Arveloven § 146: Forvaltning av arv til fraværende eller forsvunnet arving

§ 146. Arving som er forsvunnet eller uten kjent oppholdssted

Er en arving forsvunnet eller fraværende uten kjent oppholdssted, skal det settes av arv til arvingen i booppgjøret. Arven skal forvaltes i samsvar med lov om forsvunne personar kapittel 2. Er arven mindre enn to ganger folketrygdens grunnbeløp, og det ikke er andre eiendeler som skal forvaltes for arvingen etter lov om forsvunne personar, skal det likevel ikke settes av arv til arvingen hvis han eller hun har ektefelle, samboer med arverett etter loven eller slektning i rett oppstigende eller nedstigende linje eller har rådd over hele arven ved testament. Arven skal da fordeles mellom disse personene etter reglene i lovens andre del. En forsvunnet eller fraværende arving som senere kommer til rette, kan ikke kreve tilbakeføring av arv som er fordelt etter fjerde punktum.

Innledning

Arveloven § 146 regulerer forvaltningen av arv når en arving er forsvunnet eller fraværende uten kjent oppholdssted. Bestemmelsen tar sikte på å ivareta den fraværende arvingens interesser, samtidig som den legger til rette for en mest mulig effektiv gjennomføring av arveoppgjøret.

Analyse av lovparagrafen

Formål

Formålet med arveloven § 146 er å finne en balanse mellom hensynet til den fraværende arvingen og hensynet til en effektiv og praktisk gjennomføring av arveoppgjøret. Bestemmelsen skal sikre at arven ikke fordeles til andre arvinger før det er avklart om den fraværende arvingen er i live, samtidig som den unngår at arveoppgjøret blir unødvendig forsinket.

Anvendelsesområde

Bestemmelsen kommer til anvendelse når en arving er forsvunnet eller fraværende uten kjent oppholdssted. Dette kan for eksempel være tilfeller der arvingen har reist utenlands uten å gi beskjed om hvor han eller hun befinner seg, eller der arvingen har vært involvert i en ulykke og det er usikkert om vedkommende er i live.

Tolkning

Bestemmelsen skal tolkes slik at det skal settes av arv til den fraværende arvingen i booppgjøret, med mindre det er på det rene at arvingen er død. Arven skal forvaltes etter reglene i lov om forsvunne personar kapittel 2. Dette innebærer blant annet at det kan oppnevnes en verge for den fraværende arvingen, og at vergen skal forvalte arven på arvingens vegne.

Unntak

Det er i bestemmelsens tredje punktum gitt et unntak fra hovedregelen om at det skal settes av arv til den fraværende arvingen. Unntaket gjelder hvis:

Arven er mindre enn to ganger folketrygdens grunnbeløp, og
Det ikke er andre eiendeler som skal forvaltes for arvingen etter lov om forsvunne personar, og
Arvingen har ektefelle, samboer med arverett etter loven, eller slektning i rett oppstigende eller nedstigende linje, eller
Arvelateren har rådd over hele arven ved testament.

I disse tilfellene skal arven fordeles mellom de personene som er nevnt i tredje punktum, etter de alminnelige arvereglene.

Rettskraftsvirkninger

Bestemmelsens femte punktum slår fast at en forsvunnet eller fraværende arving som senere kommer til rette, ikke kan kreve tilbakeføring av arv som er fordelt etter fjerde punktum. Dette innebærer at fordelingen av arven blir endelig, selv om den fraværende arvingen senere dukker opp.

Praktiske eksempler

Eksempel 1

Peder Ås dør og etterlater seg to barn, Marte og Lars. Marte har reist utenlands for flere år siden, og ingen har hørt fra henne siden. Det er uklart om hun er i live. Peder Ås etterlater seg en formue på 4 millioner kroner.

I dette tilfellet skal det settes av arv til Marte i booppgjøret, selv om det er usikkert om hun er i live. Arven skal forvaltes etter reglene i lov om forsvunne personar kapittel 2. Det vil si at det kan oppnevnes en verge for Marte, og at vergen skal forvalte Martes arv på hennes vegne.

Eksempel 2

Kari Nordmann dør og etterlater seg en sønn, Ola. Ola har vært savnet i flere år etter en fjelltur. Det er uklart om han er i live. Kari Nordmann etterlater seg en formue på 200 000 kroner. Ola er ugift og barnløs.

I dette tilfellet kommer unntaket i § 146 tredje punktum til anvendelse. Arven er mindre enn to ganger folketrygdens grunnbeløp, og det er ikke andre eiendeler som skal forvaltes for Ola etter lov om forsvunne personar. Ola har heller ikke ektefelle, samboer med arverett etter loven, eller slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje. Arven skal derfor ikke settes av til Ola, men skal i stedet fordeles til Karis foreldre, som er Olas besteforeldre.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]