Arveloven § 139: Stedfortreder for umyndige og andre
Er en arving mindreårig, er det vergen som representerer arvingen under skiftet og ivaretar arvingens rettigheter og plikter. Er foreldrene verger i fellesskap, gjelder vergemålsloven § 18.
Første ledd første punktum gjelder tilsvarende for en arving som er fratatt rettslig handleevne, når fratakelsen omfatter slike disposisjoner som er nødvendige for å ivareta en arvings rettigheter og plikter under et skifte. Første ledd første punktum gjelder tilsvarende også for en arving som på grunn av sin psykiske helsetilstand ikke er i stand til å ivareta sine egne interesser under skiftet. Har arvingen ikke verge, skal retten eller bostyreren gi melding til statsforvalteren om at det skal oppnevnes verge, med mindre arvingen har en fremtidsfullmektig som kan ivareta arvingens interesser under skiftet.
En mindreårig arving over 15 år og en arving som nevnt i annet ledd skal innkalles til skiftesamlinger og bomøter. Arvingen skal opplyses om at han eller hun har rett, men ikke plikt, til å være til stede. Arvingen skal samtidig med vergen gjøres kjent med avgjørelser som treffes under skiftet, hvis ikke arvingen selv har erklært at det er unødvendig. For arvingens rett til innsyn i dokumenter gjelder tvisteloven § 14-1 første ledd annet og tredje punktum tilsvarende.
Er arvingen et upersonlig rettssubjekt, gjelder reglene i tvisteloven kapittel 2 tilsvarende under skiftet.
Innledning
Arveloven § 139 omhandler representasjon for arvinger som ikke selv er i stand til å ivareta sine interesser under et arveoppgjør. Bestemmelsen gjelder for det første mindreårige arvinger. Videre gjelder den for voksne arvinger som er fratatt rettslig handleevne, og for arvinger som på grunn av sin psykiske helsetilstand ikke er i stand til å ivareta sine interesser under skiftet. Bestemmelsen regulerer også representasjon for upersonlige rettssubjekter.
Analyse av Arveloven § 139
Første ledd: Mindreårige arvinger
Første ledd første punktum slår fast at dersom en arving er mindreårig, er det vergen som representerer arvingen under skiftet. Vergen skal ivareta arvingens rettigheter og plikter. Dette innebærer at vergen skal opptre på arvingens vegne i alle forhold som har å gjøre med arveoppgjøret. Vergen kan for eksempel godta eller bestride et testament, samtykke til privat skifte eller kreve offentlig skifte, og vergen kan også inngå avtaler med de øvrige arvingene om fordelingen av arven.
Er foreldrene verger i fellesskap, følger det av første ledd annet punktum at vergemålsloven § 18 får anvendelse. Vergemålsloven § 18 første ledd bestemmer at når foreldrene er verger i fellesskap, skal de utøve vergemålet i fellesskap. Dette innebærer at de skal være enige om de avgjørelsene som treffes under vergemålet. Er foreldrene uenige, kan fylkesmannen avgjøre spørsmålet etter vergemålsloven § 18 annet ledd.
Annet ledd: Voksne arvinger fratatt rettslig handleevne
Annet ledd første punktum slår fast at første ledd første punktum gjelder tilsvarende for en arving som er fratatt rettslig handleevne. Dette innebærer at dersom en arving er fratatt rettslig handleevne, er det vergen som representerer arvingen under skiftet.
Det er imidlertid et vilkår for at vergen skal ha kompetanse, at fratakelsen av rettslig handleevne omfatter «slike disposisjoner som er nødvendige for å ivareta en arvings rettigheter og plikter under et skifte». Dette innebærer at det må foretas en kon-kret vurdering av hva fratakelsen av rettslig handleevne går ut på. Er arvingen fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, vil dette åpenbart omfatte disposisjoner som er nødvendige for å ivareta arvingens rettigheter og plikter under et skifte. Gjelder fratakelsen bare personlige forhold, vil vergen ikke ha kompetanse til å opptre på arvingens vegne under skiftet.
Annet ledd: Arvinger med psykiske helseutfordringer
Annet ledd annet punktum slår fast at første ledd første punktum gjelder tilsvarende for en arving som på grunn av sin psykiske helsetilstand ikke er i stand til å ivareta sine egne interesser under skiftet. Dette innebærer at dersom en arving på grunn av sin psykiske helsetilstand ikke er i stand til å ivareta sine egne interesser under skiftet, er det vergen som representerer arvingen.
Det er ikke et vilkår at arvingen er fratatt rettslig handleevne. Det er tilstrekkelig at arvingen på grunn av sin psykiske helsetilstand ikke er i stand til å ivareta sine egne interesser. Dette kan for eksem-pel være tilfellet ved demens, psykose eller alvorlig depresjon.
Annet ledd: Oppnevnelse av verge
Annet ledd tredje punktum bestemmer at dersom arvingen ikke har verge, skal retten eller bostyre-ren gi melding til statsforvalteren om at det skal oppnevnes verge. Dette gjelder både for mindreårige arvinger og for voksne arvinger som er fratatt rettslig handleevne eller som på grunn av sin psykiske helsetilstand ikke er i stand til å ivareta sine egne interesser under skiftet.
Det er imidlertid et unntak fra plikten til å melde fra til statsforvalteren om at det skal oppnevnes verge. Unntaket gjelder dersom arvingen har en fremtidsfullmektig som kan ivareta arvingens interesser under skiftet. En fremtidsfullmakt er en fullmakt som gir fullmektigen kompetanse til å opptre på fullmaktsgiverens vegne dersom fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, demens, skade eller alvorlig sykdom ikke lenger er i stand til å ivareta sine egne interesser, jf. vergemålsloven § 80.
Tredje ledd: Innkalling til møter
Tredje ledd første punktum slår fast at en mindre-årig arving over 15 år og en voksen arving som er fratatt rettslig handleevne eller som på grunn av sin psykiske helsetilstand ikke er i stand til å ivareta sine egne interesser under skiftet, skal innkalles til skiftesamlinger og bomøter.
Formålet med bestemmelsen er å sikre at arvin-gen selv får mulighet til å delta i skiftebehandlin-gen, selv om det er vergen som har den formelle kompetansen til å opptre på arvingens vegne. Arvingen skal opplyses om at han eller hun har rett, men ikke plikt, til å være til stede.
Tredje ledd: Informasjon om avgjørelser
Tredje ledd tredje punktum slår fast at arvingen skal samtidig med vergen gjøres kjent med avgjø-relser som treffes under skiftet. Dette innebærer at arvingen skal få tilsendt de samme dokumentene som sendes til vergen. Arvingen kan imidlertid erklæ-re at det er unødvendig å få tilsendt slike doku-menter.
Tredje ledd: Innsynsrett
Tredje ledd fjerde punktum slår fast at for arvin-gens rett til innsyn i dokumenter gjelder tvisteloven § 14-1 første ledd annet og tredje punktum tilsva-rende. Tvisteloven § 14-1 første ledd annet punktum gir partene rett til innsyn i dokumenter som er sendt eller gitt til retten. Tredje punktum gir partene rett til innsyn i dokumenter som retten har utarbeidet.
Fjerde ledd: Upersonlige rettssubjekter
Fjerde ledd slår fast at dersom arvingen er et upersonlig rettssubjekt, gjelder reglene i tvisteloven kapittel 2 tilsvarende under skiftet. Tvisteloven kapittel 2 gir regler om partsbevillings- og prosess-evne.
Praktiske eksempler
Eksempel 1: Mindreårig arving
Peder Ås dør og etterlater seg en formue på 10 millioner kroner. Peder har to barn, Marte på 17 år og Lars på 10 år. Marte og Lars er Peders eneste arvinger. Marte og Lars har ikke verge, og de er ikke fratatt rettslig handleevne.
I dette tilfellet vil tingretten eller bostyreren melde fra til statsforvalteren om at det skal oppnevnes verge for Marte og Lars. Statsforvalteren vil deretter oppnevne en verge for Marte og Lars. Vergen vil da representere Marte og Lars under skiftet og ivareta deres rettigheter og plikter.
Eksempel 2: Voksen arving fratatt rettslig handleevne
Kari Nordmann dør og etterlater seg en formue på 5 millioner kroner. Kari har ett barn, Ola på 30 år. Ola er Karis eneste arving. Ola er fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, og han har en verge.
I dette tilfellet vil vergen representere Ola under skiftet og ivareta hans rettigheter og plikter.
Eksempel 3: Arving med psykiske helseutfordringer
Hans Hansen dør og etterlater seg en formue på 2 millioner kroner. Hans har to barn, Anne på 40 år og Per på 35 år. Anne og Per er Hans’ eneste arvinger. Anne lider av en alvorlig psykisk lidelse som gjør at hun ikke er i stand til å ivareta sine egne interesser under skiftet. Anne har ikke verge.
I dette tilfellet vil tingretten eller bostyreren melde fra til statsforvalteren om at det skal oppnevnes verge for Anne. Statsforvalteren vil deretter oppnevne en verge for Anne. Vergen vil da representere Anne under skiftet og ivareta hennes rettigheter og plikter.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]