Arveloven § 158: Tilbakelevering av dødsbo til privat skifte eller uskifte

Denne artikkelen gir en oversikt over arveloven § 158 om tilbakelevering av dødsbo til privat skifte eller uskifte. Artikkelen er ment som en veiledning og erstatter ikke juridisk rådgivning fra en advokat.

Innledning

Et dødsbo kan skiftes på to måter: privat skifte eller offentlig skifte. Ved et privat skifte er det arvingene som selv står for bobehandlingen, mens ved et offentlig skifte er det tingretten som har ansvaret, ofte ved bruk av en bostyrer.

I noen tilfeller kan det være nødvendig å åpne offentlig skifte, for eksempel hvis arvingene ikke blir enige om fordelingen av arven, eller hvis det er tvil om hvem som er de rette arvingene. I andre tilfeller kan det være mer hensiktsmessig å skifte boet privat, for eksempel hvis arvingene er enige om fordelingen og det ikke er noen kompliserte rettslige spørsmål.

Arveloven § 158 regulerer adgangen til å tilbakelevere et dødsbo fra offentlig skifte til privat skifte eller uskifte.

§ 158. Tilbakelevering av boet til privat skifte eller uskifte

Boet skal leveres tilbake til arvingene til privat skifte hvis den grunnen som ledet til offentlig skifte, ikke lenger er til stede, og arvingene er enige om tilbakeleveringen. Er det krevd offentlig skifte etter § 127 første ledd bokstav f, kan boet tilbakeleveres bare hvis kreditorene som har meldt krav i boet, gis dekning eller det blir stilt betryggende sikkerhet for kravene.

Arvelaterens ektefelle eller samboer kan kreve boet tilbakelevert til overtakelse i uskifte hvis han eller hun oppfyller vilkårene for å sitte i uskifte.

Tilbakeleveringen skjer ved kjennelse. Kjennelsen skal straks meddeles arvingene og kreditorer som har meldt krav i boet. Har det vært tvist om tilbakeleveringen, skal kjennelsen forkynnes for den tapende part.

Tilbakeleveres boet til privat skifte eller uskifte, fortsetter behandlingen av en tvist som er påbegynt under det offentlige skiftet, etter saksbehandlingsreglene i §§ 168 flg.

Er det oppnevnt bostyrer, utarbeider bostyreren forslag til godtgjørelse som sendes arvingene. Arvingene skal gis en frist på to uker til å uttale seg. Godtgjørelsen fastsettes av retten ved kjennelse.

Vilkår for tilbakelevering

For at et dødsbo skal kunne tilbakeleveres fra offentlig skifte til privat skifte eller uskifte, må følgende vilkår være oppfylt:

Grunnlaget for offentlig skifte må ha falt bort: Dette innebærer at den årsaken som ledet til at det ble åpnet offentlig skifte, ikke lenger er til stede. For eksempel kan det ha vært uenighet mellom arvingene om fordelingen av arven, men de har nå kommet til enighet. Eller det kan ha vært tvil om hvem som var de rette arvingene, men dette er nå avklart.
Arvingene må være enige om tilbakeleveringen: Alle arvingene må samtykke til at boet tilbakeleveres til privat skifte. Dette gjelder også arvinger som etter testament bare skal motta et bestemt gode av liten verdi, jf. arveloven § 138 første ledd annet punktum.
Kreditorene må være ivaretatt: Dersom offentlig skifte ble åpnet etter begjæring fra en kreditor (arveloven § 127 første ledd bokstav f), kan boet bare tilbakeleveres hvis kreditorene gis full dekning for sine krav, eller det stilles betryggende sikkerhet for kravene.

Tilbakelevering til uskifte

Arvelaterens ektefelle eller samboer kan kreve boet tilbakelevert til overtakelse i uskifte, forutsatt at vilkårene for uskifte er oppfylt. Dette innebærer blant annet at:

Samboerne må ha, ha hatt eller vente barn sammen, jf. arveloven § 32.
Ektefellen må ikke være separert eller skilt fra arvelateren, jf. arveloven § 11.
Den lengstlevende må overta ansvaret for arvelaterens gjeld, jf. arveloven § 20 og § 35.

Saksbehandling ved tilbakelevering

Tilbakelevering av et dødsbo fra offentlig skifte til privat skifte eller uskifte skjer ved kjennelse fra tingretten. Kjennelsen skal straks meddeles arvingene og kreditorene som har meldt krav i boet. Dersom det har vært tvist om tilbakeleveringen, skal kjennelsen forkynnes for den tapende part.

Fortsatt behandling av tvister

Dersom det er reist tvist under det offentlige skiftet, for eksempel om gyldigheten av et testament eller om fordelingen av arven, fortsetter behandlingen av tvisten etter at boet er tilbakelevert til privat skifte eller uskifte. Tvisten behandles da etter de alminnelige saksbehandlingsreglene i arveloven §§ 168 flg.

Bostyrerens godtgjørelse

Dersom det har vært oppnevnt en bostyrer under det offentlige skiftet, skal bostyreren utarbeide et forslag til godtgjørelse for sitt arbeid. Forslaget sendes til arvingene, som gis en frist på to uker til å uttale seg. Retten fastsetter deretter bostyrerens godtgjørelse ved kjennelse.

Praktiske eksempler

Eksempel 1:

Peder Ås dør og etterlater seg tre barn. Barna er uenige om fordelingen av arven, og det blir åpnet offentlig skifte. Under det offentlige skiftet kommer barna til enighet om fordelingen, og de begjærer at boet tilbakeleveres til privat skifte. Retten tar begjæringen til følge og utsteder kjennelse om tilbakelevering. Barna kan nå fortsette skiftet privat.

Eksempel 2:

Marte Kirkerud dør og etterlater seg sin ektefelle og to særkullsbarn. Ektefellen ønsker å sitte i uskifte, men særkullsbarna nekter å samtykke til dette. Det blir derfor åpnet offentlig skifte. Under det offentlige skiftet ombestemmer særkullsbarna seg og samtykker til uskifte. Ektefellen krever da at boet tilbakeleveres til uskifte. Retten tar begjæringen til følge og utsteder kjennelse om tilbakelevering. Ektefellen kan nå overta boet i uskifte.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]