Arveloven § 171: Hvem har partsevne under offentlig skifte?

§ 171. Hvem som har partsevne under offentlig skifte

Et dødsbo under offentlig skifte har partsevne, jf. tvisteloven § 2-1 første ledd bokstav e. I tvist om krav mot boet er boet part uten hensyn til reglene i annet til fjerde ledd.

I tvist om krav fra en arving eller om krav på å være arving er de arvingene som bestrider kravet, motparter. Dette gjelder selv om kravet ikke er knyttet til stillingen som arving.

I tvist om et krav fra eller mot en tredjeperson som behandles av den tingretten som har ansvaret for skiftebehandlingen, er de arvingene som bestrider eller gjør gjeldende kravet, parter. I den utstrekning saksanlegget kommer boet til gode, får disse arvingene dekket sine saksomkostninger som massekrav så langt de ikke er tilkjent saksomkostninger i saken.

I tvist om et krav fra eller mot en tredjeperson som behandles av en annen tingrett, er boet part når alle arvingene og den tingretten som har ansvaret for skiftebehandlingen, er enige om å bestride eller gjøre gjeldende kravet. Ellers er bare de arvingene som bestrider eller gjør gjeldende kravet, parter. Tredje ledd annet punktum gjelder tilsvarende.

Innledning

Arveloven § 171 regulerer hvem som har partsevne i rettstvister som oppstår under offentlig skifte av et dødsbo. Partsevne er evnen til å være part i en rettssak, det vil si å kunne saksøke eller bli saksøkt. Bestemmelsen er sentral for å avklare hvem som kan ivareta boets interesser i en tvist, og hvem som eventuelt skal bære risikoen for saksomkostninger.

Analyse av arveloven § 171

Paragrafen skiller mellom tre hovedtyper av tvister:

Tvister om krav mot boet: I slike tvister er det alltid dødsboet som er part, uavhengig av hvem som fremsetter kravet. Dette følger av første ledd annet punktum. En kreditor som vil ha dekket et krav mot avdøde, må dermed rette kravet mot dødsboet. Det samme gjelder for eksempel dersom det er staten som krever inn skatt eller avgifter.
Tvister mellom arvingene: I tvister mellom arvingene om for eksempel rett til arv eller om gyldigheten av et testament, er det bare de arvingene som er uenige, som er parter i tvisten. Dødsboet er ikke part i slike tvister. Dette følger av annet ledd. Bestemmelsen gjelder også der en arving fremmer et krav som etter sin art også kunne vært fremmet av en tredjeperson, for eksempel et krav om tilbakebetaling av et lån.
Tvister med tredjepersoner: I tvister mellom boet og en tredjeperson, for eksempel en tvist om eiendomsretten til en gjenstand, skiller paragrafen mellom to situasjoner:

a. Tvisten behandles av den tingretten som forvalter boet: I slike tilfeller er det de arvingene som bestrider eller gjør gjeldende kravet, som er parter i tvisten. Dødsboet er ikke part. Dette følger av tredje ledd.

b. Tvisten behandles av en annen tingrett: I slike tilfeller er det dødsboet som er part, forutsatt at alle arvingene og tingretten er enige om å reise tvist eller bestride et krav. Er det uenighet mellom arvingene, er det bare de arvingene som bestrider eller gjør gjeldende kravet, som er parter. Dette følger av fjerde ledd.

Formål med arveloven § 171

Formålet med arveloven § 171 er å sikre en effektiv og ryddig behandling av tvister under offentlig skifte. Ved å klargjøre hvem som har partsevne i de ulike situasjonene, bidrar bestemmelsen til å unngå unødvendige prosesser og til å avklare hvem som skal bære risikoen for saksomkostninger.

Praktiske eksempler

Eksempel 1: Krav mot boet

Peder Ås dør og etterlater seg en gjeld til en bank. Banken vil ha dekket sitt krav og sender en begjæring om offentlig skifte til tingretten. I denne tvisten vil det være dødsboet etter Peder Ås som er part, og det er boets midler som skal dekke bankens krav dersom banken vinner frem i tvisten.

Eksempel 2: Tvister mellom arvingene

Peder Ås dør og etterlater seg et testament der han gir hele arven til sin sønn, Lars. Peder har også en datter, Marte, som mener at testamentet er ugyldig. Marte reiser en skiftetvist for å få testamentet kjent ugyldig. I denne tvisten vil det være Lars og Marte som er parter. Dødsboet etter Peder Ås er ikke part i tvisten.

Eksempel 3: Tvister med tredjepersoner

a. Tvisten behandles av den tingretten som forvalter boet: Peder Ås dør og etterlater seg en hytte. En nabo, Hans, mener at han eier hytta og reiser en skiftetvist for å få fastslått sin eiendomsrett. I denne tvisten vil det være arvingene etter Peder Ås, Lars og Marte, som er parter, forutsatt at de bestrider Hans sitt krav. Dødsboet etter Peder Ås er ikke part i tvisten.

b. Tvisten behandles av en annen tingrett: Peder Ås eide en bil som han solgte til en venn, Kari, kort tid før han døde. Arvingene etter Peder Ås, Lars og Marte, mener at salget var ugyldig og vil ha bilen tilbake. De reiser et søksmål mot Kari ved den tingretten der Kari bor. I denne tvisten vil det være dødsboet etter Peder Ås som er part, forutsatt at både Lars, Marte og tingretten er enige om å reise søksmål.

Tolkning av arveloven § 171

Bestemmelsen i arveloven § 171 er relativt klar og presis. Det kan likevel oppstå tolkningsspørsmål i enkelte tilfeller. For eksempel kan det være uklart om et krav fra en arving skal anses som et krav mot boet eller som en tvist mellom arvingene. I slike tilfeller må retten foreta en konkret vurdering av kravet og bakgrunnen for det.

Unntak fra arveloven § 171

Det følger av § 168 annet ledd at skifteprosessen ikke er eksklusiv i alle tilfeller. En tvist kan dermed i noen tilfeller behandles etter tvistelovens regler selv om den etter sin art kunne vært behandlet som en skiftetvist. Dette gjelder blant annet:

Tvister som etter ufravikelige vernetingsregler hører under en annen domstol.
Tvister som skal behandles etter andre prosessregler, for eksempel tvister om midlertidig sikring.

Saksomkostninger

Arveloven § 171 har også regler om dekning av saksomkostninger. Det følger av tredje ledd annet punktum at arvinger som har vært parter i en tvist med en tredjeperson, kan få dekket sine saksomkostninger som massekrav dersom saksanlegget har kommet boet til gode. Dette gjelder bare så langt arvingene ikke er tilkjent saksomkostninger i saken.

Avslutning

Arveloven § 171 er en sentral bestemmelse for å sikre en ryddig og effektiv behandling av tvister under offentlig skifte. Bestemmelsen klargjør hvem som har partsevne i de ulike situasjonene, og den bidrar til å avklare hvem som skal bære risikoen for saksomkostninger.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]