Arveloven § 172: Rettskraft av avgjørelser under skiftebehandling

§ 172. Rettskraft

Avgjørelser under skiftet gjelder for og mot boet og alle som har interesser i boet. Tingretten avgjør om en avgjørelse den eller andre domstoler har truffet under skiftet, skal legges til grunn for den videre skiftebehandlingen før avgjørelsen er blitt rettskraftig.

Innledning

Arveloven § 172 omhandler rettskraften til avgjørelser som treffes under skiftebehandling. Rettskraft innebærer at en avgjørelse er bindende for partene og kan ikke prøves på nytt i en senere rettsak. Denne paragrafen er sentral for å sikre en effektiv og forutsigbar skifteprosess, og for å hindre at de samme spørsmålene blir gjenstand for gjentatte tvister.

Analyse av arveloven § 172

Paragrafen består av to setninger som regulerer to ulike, men beslektede problemstillinger:

1. Avgjørelsers subjektive virkningsområde

Første setning fastslår at:

“Avgjørelser under skiftet gjelder for og mot boet og alle som har interesser i boet.”

Dette innebærer at en avgjørelse som treffes under skiftebehandling, ikke bare er bindende for de som formelt var parter i den konkrete tvisten, men også for alle andre som har interesser i boet. Dette omfatter:

Arvingene: Både de som er arvinger etter loven og de som er arvinger etter testament.
Legatarene: De som er tilgodesett i testamentet med en bestemt eiendel eller et pengebeløp.
Kreditorene: De som har krav på arvelateren.
Ektefellen eller samboeren: Hvis arvelateren etterlater seg ektefelle eller samboer med arverett.

Bestemmelsen innebærer at en rettskraftig avgjørelse som for eksempel fastslår at et testament er gyldig, er bindende for alle arvingene, også de som ikke deltok i tvisten om testamentets gyldighet. Tilsvarende vil en avgjørelse som for eksempel fastslår at en fordring mot boet er gyldig, være bindende for alle arvingene, selv om bare én av arvingene bestred kravet.

Denne utvidede rettskraftsvirkningen er et unntak fra hovedregelen i tvisteloven § 19-15 første ledd første punktum, som fastslår at en retts-kraftig avgjørelse bare er bindende for partene i saken. Unntaket er begrunnet i hensynet til å sikre en effektiv og forutsigbar skifteprosess. Uten en slik regel ville det være en risiko for at de samme spørsmålene ble gjenstand for gjentatte tvister, noe som ville forsinke skifteoppgjøret og øke kostnadene for arvingene.

2. Foregrepet rettskraft

Andre setning i § 172 fastslår at:

“Tingretten avgjør om en avgjørelse den eller andre domstoler har truffet under skiftet, skal legges til grunn for den videre skiftebehandlingen før avgjørelsen er blitt rettskraftig.“

Denne bestemmelsen gir tingretten kompetanse til å gi en avgjørelse som er truffet under skiftet, såkalt foregrepet rettskraft. Foregrepet rettskraft innebærer at avgjørelsen skal legges til grunn for den videre skiftebehandlingen selv om avgjørelsen ennå ikke er rettskraftig. Dette kan for eksempel være aktuelt der det er reist tvist om gyldigheten av et testament, og tingretten mener at det er klart at testamentet er gyldig. Tingretten kan da beslutte at testamentet skal legges til grunn for den videre skiftebehandlingen, selv om det er mulighet for at avgjørelsen om testamentets gyldighet blir anket.

Bestemmelsen om foregrepet rettskraft er et unntak fra hovedregelen om at en avgjørelse først får rettskraft når ankefristen er utløpt eller saken er endelig avgjort i høyere instans. Unntaket er begrunnet i hensynet til å effektivisere skifte-behandlingen. I mange tilfeller vil det være på det rene at en avgjørelse som er truffet under skiftet, ikke vil bli endret i ankeomgangen. Det vil da være hensiktsmessig at avgjørelsen legges til grunn for den videre skiftebehandlingen uten å måtte vente på at den blir rettskraftig.

Praktiske eksempler

Eksempel 1: Tvist om testamentets gyldighet

Peder Ås dør og etterlater seg et testament der han testamenterer hele formuen sin til sin samboer, Marte Kirkerud. Peder har to barn fra et tidligere ekteskap. Barna mener at testamentet er ugyldig fordi Peder ikke var ved sans og samling da han opprettet testamentet. Barna reiser skiftetvist om testamentets gyldighet. Tingretten kommer til at testamentet er gyldig. Barna anker avgjørelsen til lagmannsretten.

I dette tilfellet kan tingretten beslutte at avgjø-relsen om testamentets gyldighet skal legges til grunn for den videre skiftebehandlingen, selv om saken er anket til lagmannsretten. Tingretten kan for eksempel gi Marte Kirkerud skifteattest slik at hun kan overta boet til privat skifte.

Eksempel 2: Tvist om fordring mot boet

Lars Holm dør og etterlater seg en gjeld til sin bror, Ola Holm, på 200 000 kroner. Lars har to barn. Barna bestrider gjelden. Ola Holm reiser skiftetvist om gjeldskravet. Tingretten kommer til at gjeldskravet er gyldig. Barna anker avgjørelsen til lagmannsretten.

I dette tilfellet kan tingretten beslutte at avgjø-relsen om gjeldskravets gyldighet skal legges til grunn for den videre skiftebehandlingen, selv om saken er anket til lagmannsretten. Tingretten kan for eksempel ta hensyn til gjeldskravet ved fastsettelsen av booppgjøret.

Unntak fra arveloven § 172

Det er enkelte unntak fra hovedregelen om at avgjørelser under skiftet gjelder for alle som har interesser i boet.

Avgjørelser som er ugyldige: En avgjørelse som er ugyldig, for eksempel fordi den er truffet av en inhabil dommer, har ikke rettskraft.
Avgjørelser som er i strid med ordre public: En avgjørelse som er i strid med grunnleggende rettsprinsipper i norsk rett, har ikke rettskraft.
Avgjørelser som er truffet i strid med prosessuelle regler: En avgjørelse som er truffet i strid med prosessuelle regler, for eksempel fordi en part ikke har fått anledning til å uttale seg, kan settes til side.

Tolkning av arveloven § 172

Bestemmelsen i arveloven § 172 om foregrepet rettskraft må tolkes i lys av hensynet til en effektiv skiftebehandling, men også i lys av hensynet til rettssikkerhet for partene. Tingretten bør bare gi en avgjørelse foregrepet rettskraft dersom det er på det rene at avgjørelsen ikke vil bli endret i ankeomgangen.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]