Arveloven § 174: Tvister om testamentarisk opprettelse av stiftelse

Arveloven § 174: Tvister om testamentarisk opprettelse av stiftelse

§ 174. Tvist om testamentarisk bestemmelse om opprettelse av en stiftelse

Går et testament ut på at det skal opprettes en stiftelse, og noen av arvingene bestrider testamentets bestemmelse om stiftelsens arverett, skal tingretten gi vedkommende en frist for å reise skiftetvist. § 170 annet til femte punktum gjelder tilsvarende. Er det ikke reist tvist innen fristen, legges testamentets bestemmelse om stiftelsen til grunn. Dette gjelder uten hensyn til andre avgjørelsers rettskraftsvirkninger etter § 172.

Reises det innen fristen etter første ledd skiftetvist om gyldigheten av testamentet, og noen har påtatt seg å representere stiftelsesinteressen i tvisten, er vedkommende å anse som part. Tingretten skal informere vedkommende om det mulige ansvaret for saksomkostningene. Påtar ingen seg å representere stiftelsesinteressen i tvisten, reises skiftetvist uten motpart som representerer stiftelsesinteressen.

Reises det innen fristen etter første ledd skiftetvist bare om omfanget av stiftelsens arverett, er stiftelsen å anse som part. Stiftelsens eventuelle ansvar for saksomkostninger forfaller først etter at skiftet er avsluttet.

Innledning

Arveloven § 174 regulerer en spesifikk situasjon som kan oppstå under et dødsboskifte, nemlig når arvelateren i sitt testament har bestemt at det skal opprettes en stiftelse, og en eller flere av arvingene bestrider denne bestemmelsen. Paragrafen har som formål å sikre at stiftelsens interesser blir ivaretatt under skiftet, selv om stiftelsen ennå ikke er formelt opprettet.

Analyse av arveloven § 174

Formål og anvendelsesområde

Paragrafen har som formål å beskytte stiftelsens interesser under skiftet. En stiftelse som opprettes ved testament, eksisterer ikke formelt før etter at arvelateren er død. Det kan da være en utfordring å ivareta stiftelsens interesser under skiftet, særlig hvis noen av arvingene bestrider stiftelsens rett til arv.

Paragrafen kommer til anvendelse i tilfeller der:

• Det foreligger et testament som bestemmer at det skal opprettes en stiftelse.

• En eller flere av arvingene bestrider testamentets bestemmelse om stiftelsens arverett.

Tvist om stiftelsens arverett

Første ledd i § 174 fastslår at dersom en arving bestrider stiftelsens arverett, skal tingretten gi vedkommende en frist til å reise skiftetvist. Oversittes denne fristen, skal testamentets bestemmelse om stiftelsen legges til grunn. Dette gjelder uavhengig av om det senere skulle vise seg at testamentet er ugyldig av andre grunner.

Representasjon av stiftelsen i skiftetvist

Annet ledd regulerer hvem som skal representere stiftelsen i en eventuell skiftetvist. Dersom tvisten gjelder testamentets gyldighet, og noen har påtatt seg å representere stiftelsens interesser, skal vedkommende anses som part i tvisten. Dette kan for eksempel være en person som er utpekt som styremedlem i stiftelsen, Stiftelsestilsynet eller en annen arving. Er det ingen som påtar seg å representere stiftelsen, skal tvisten reises uten motpart som representerer stiftelsesinteressen.

Dersom tvisten bare gjelder omfanget av stiftelsens arverett, skal stiftelsen selv anses som part i tvisten.

Saksomkostninger

Tredje ledd fastslår at stiftelsens eventuelle ansvar for saksomkostninger ikke forfaller før etter at skiftet er avsluttet. Dette er en naturlig regel siden stiftelsen ikke vil ha midler før den har mottatt sin arv.

Praktiske eksempler

Eksempel 1: Tvist om testamentets gyldighet

Ola Nordmann dør og etterlater seg et testament der han bestemmer at halvparten av formuen hans skal gå til opprettelse av en stiftelse til fremme av dyrevelferd. Olas sønn, Pål, mener at testamentet er ugyldig fordi Ola ikke var ved sans og samling da han opprettet det. Pål bestrider dermed stiftelsens arverett.

I dette tilfellet skal tingretten gi Pål en frist til å reise skiftetvist om testamentets gyldighet. Dersom Pål ikke reiser tvist innen fristen, skal testamentets bestemmelse om stiftelsen legges til grunn, og stiftelsen vil motta halvparten av Olas formue.

Dersom Pål reiser skiftetvist innen fristen, og for eksempel Stiftelsestilsynet påtar seg å representere stiftelsens interesser i tvisten, vil Stiftelsestilsynet være part i saken.

Eksempel 2: Tvist om omfanget av arveretten

Kari Hansen dør og etterlater seg et testament der hun bestemmer at en tredjedel av formuen hennes skal gå til opprettelse av en stiftelse til støtte for vanskeligstilte barn. Karis datter, Marte, mener at stiftelsen bare skal ha rett til en fjerdedel av formuen.

I dette tilfellet skal tingretten gi Marte en frist til å reise skiftetvist om omfanget av stiftelsens arverett. Dersom Marte ikke reiser tvist innen fristen, skal testamentets bestemmelse om stiftelsen legges til grunn, og stiftelsen vil motta en tredjedel av Karis formue.

Dersom Marte reiser skiftetvist innen fristen, vil stiftelsen selv være part i saken.

Tolkning av arveloven § 174

Paragrafen skal tolkes i lys av formålet om å beskytte stiftelsens interesser under skiftet. Det er viktig å merke seg at bestemmelsen i første ledd om at testamentets bestemmelse om stiftelsen skal legges til grunn dersom det ikke reises skiftetvist innen fristen, gjelder uavhengig av om testamentet senere skulle bli kjent ugyldig av andre grunner.

Unntak

Det er ingen uttrykkelige unntak fra reglene i § 174. Det må imidlertid tas forbehold for tilfeller der testamentets bestemmelse om stiftelsen er åpenbart ugyldig, for eksempel fordi det ikke er satt av midler til stiftelsen, eller fordi det dreier seg om et arrangement som ikke kan anses som en stiftelse i lovens forstand.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]