Arveloven § 179: Ikrafttredelse og opphevelse av eldre lover

Denne artikkelen gir en oversikt over Arveloven § 179, som omhandler lovens ikrafttredelse og opphevelsen av eldre arvelovgivning. Artikkelen er ment som en veiledning og erstatter ikke juridisk rådgivning fra en advokat.

§ 179. Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tid1 Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelsene kan settes i kraft til ulik tid.

Fra den tid loven trer i kraft, oppheves lov 21. februar 1930 om skifte og lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. Forskrifter gitt i medhold av lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. gjelder også etter at loven her har trådt i kraft.

Analyse av Arveloven § 179

Arveloven § 179 er en avsluttende bestemmelse som fastsetter når den nye arveloven fra 2019 trer i kraft og hvilke konsekvenser dette får for eldre arvelovgivning.

Ikrafttredelse

Første ledd i bestemmelsen slår fast at loven trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Dette er en vanlig formulering i norske lover og gir Kongen (i praksis regjeringen) fleksibilitet til å fastsette et hensiktsmessig ikrafttredelses-tidspunkt. I dette tilfellet trådte loven i kraft 1. januar 2021. Bestemmelsen åpner også for at de enkelte bestemmelsene i loven kan settes i kraft til ulik tid. Dette kan være aktuelt dersom det er behov for en gradvis innføring av de nye reglene.

Opphevelse av eldre lover

Annet ledd i § 179 fastsetter at fra det tidspunktet loven trer i kraft, oppheves lov 21. februar 1930 om skifte og lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. Dette innebærer at disse to lovene ikke lenger er gjeldende rett. Den nye arveloven fra 2019 samler reglene om arv og skifte i én lov og erstatter dermed de to eldre lovene.

Videreføring av forskrifter

Annet ledd slår videre fast at forskrifter som er gitt med hjemmel i arveloven fra 1972, skal gjelde også etter at den nye loven har trådt i kraft. Dette innebærer at forskrifter som er gitt med hjemmel i den gamle arveloven, ikke automatisk oppheves når den nye loven trer i kraft. Det er imidlertid et forbehold om at forskriftene bare gjelder så langt de ikke strider mot den nye loven. Dersom det er motstrid mellom en forskrift og den nye loven, er det den nye loven som skal gjelde.

Praktiske eksempler

Eksempel 1: Peder Ås dør 15. desember 2020. Arveoppgjøret etter Peder Ås skal da gjennomføres etter reglene i den gamle arveloven fra 1972 og skifteloven fra 1930, siden dødsfallet fant sted før ikrafttredelsen av den nye arveloven.
Eksempel 2: Marte Kirkerud dør 15. januar 2021. Arveoppgjøret etter Marte Kirkerud skal da gjennomføres etter reglene i den nye arveloven fra 2019, siden dødsfallet fant sted etter lovens ikrafttredelse.
Eksempel 3: En forskrift som er gitt med hjemmel i arveloven fra 1972, regulerer et spørsmål som ikke er omtalt i den nye arveloven. Forskriften vil da fortsatt gjelde etter den nye lovens ikrafttredelse.

Formål med Arveloven § 179

Formålet med Arveloven § 179 er å skape klarhet om når den nye arveloven får anvendelse, og hvilke konsekvenser dette får for eldre arvelovgivning. Bestemmelsen er ment å sikre en smidig overgang fra den gamle lovgivningen til den nye lovgivningen.

Ytterligere merknader

Det kan være behov for å gi ytterligere overgangsregler i forbindelse med ikrafttredelsen av en ny lov. Slike overgangsregler kan for eksempel regulere hvilke regler som skal gjelde for testamenter som er opprettet før den nye loven trådte i kraft, eller for uskiftebo som er etablert før ikrafttredelsen. I § 180 i den nye arveloven er det gitt en rekke slike overgangsregler.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]