Arveloven: Hva skjer når en person dør uten arvinger?
Denne artikkelen tar for seg hva som skjer med arven når en person dør uten arvinger i henhold til norsk lov.
Innledning
Arveloven regulerer fordelingen av en persons eiendeler og gjeld etter dødsfallet. Hovedregelen er at arven går til avdødes nærmeste familie, men hva skjer når en person dør uten arvinger? I slike tilfeller trer spesielle regler i kraft, og staten kan komme inn som arving.
Arvelovens arvegang
Arveloven opererer med et system av arvegangsklasser som bestemmer arverekkefølgen:
-
Første arvegangsklasse: Avdødes barn (livsarvinger) og deres etterkommere.
-
Andre arvegangsklasse: Avdødes foreldre og deres etterkommere (søsken, nevøer, nieser, etc.).
-
Tredje arvegangsklasse: Avdødes besteforeldre og deres etterkommere (tanter, onkler, kusiner, fettere, etc.).
Dersom avdøde ikke etterlater seg arvinger i noen av disse arvegangsklassene, og heller ikke har opprettet et gyldig testament, trer reglene i arveloven kapittel 10 i kraft.
Arveloven § 76: Fordeling av formuen når den avdøde ikke har arvinger
«Hvis den avdøde ikke har arvinger etter loven eller etter testament, skal nettoformuen gå til frivillig virksomhet til fordel for barn og unge. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om ordningen med fordeling av formuen til slik virksomhet.
I særlige tilfeller kan departementet etter søknad bestemme at hele eller deler av formuen skal gå til slektninger eller andre som har stått den avdøde nær. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om slik fordeling av formuen.»
Analyse av Arveloven § 76
Formål
Formålet med arveloven § 76 er å sikre en hensiktsmessig fordeling av arven når arvelateren ikke har etterlatt seg noen arvinger etter loven eller testa-ment. Bestemmelsen skal forhindre at arven i slike tilfeller blir stående ufordelt.
Anvendelsesområde
Bestemmelsen kommer til anvendelse når følgende vilkår er oppfylt:
-
Avdøde har ingen arvinger etter lovens arvegangsklasser.
-
Avdøde har ikke opprettet et gyldig testament.
Hovedregel: Arv til frivillig virksomhet
Hovedregelen etter § 76 første ledd er at nettoformuen i boet skal gå til frivillig virksomhet til fordel for barn og unge. Dette innebærer at arven skal fordeles til organisasjoner eller foreninger som arbeider for å bedre barns og unges oppvekstvilkår.
Departementet har gitt forskrift 11. november 2020 nr. 2327 til arveloven, som blant annet regulerer fordelingen av arv til frivillig virksomhet. Forskriften fastsetter nærmere vilkår for hvilke organisasjoner som kan motta arv etter § 76, og hvordan fordelingen skal skje.
Unntak: Avkall til fordel for nærstående
I § 76 annet ledd er det gitt et unntak fra hovedrege-len. Departementet kan etter søknad bestemme at hele eller deler av formuen skal gå til slektninger eller andre som har stått den avdøde nær.
For at departementet skal kunne gi avkall på arven til fordel for en søker, må følgende vilkår være oppfylt:
-
Det må foreligge en søknad fra en slektning eller en annen person som stod avdøde nær.
-
Det må foreligge “særlige grunner” for å gi avkall.
Hva som ligger i kravet om “særlige grunner”, må vurderes konkret i den enkelte sak. I forarbeidene til bestemmelsen er det gitt noen eksempler på hva som kan være “særlige grunner”:
-
Nært slektskap: Selv om søkeren ikke er arving etter loven, kan et nært slektskap til avdøde være et argument for å gi avkall. For eksempel kan det være aktuelt å gi avkall til fordel for søskenbarns barn, som ikke er arvinger etter loven.
-
Nært personlig forhold: Også et nært personlig forhold til avdøde, selv om det ikke er basert på slektskap, kan være et argument for å gi avkall. For eksempel kan det være aktuelt å gi avkall til fordel for en nær venn eller samboer som avdøde har bodd sammen med i mange år.
-
Avdødes vilje: Dersom det foreligger dokumentasjon for at avdøde ønsket at søkeren skulle arve, kan dette være et argument for å gi avkall. For eksempel kan det være aktuelt å gi avkall til fordel for en person som er tilgodesett i et testament som er ugyldig på grunn av formfeil.
Saksbehandling
Når det er slått fast at den avdøde ikke har arvinger, treffer departementet de avgjørelsene under skiftet som ellers treffes av arvingene, for eksempel avgjø-relser om salg av eiendeler. Departementet skal påse at utgiftene til bobehandling og gravferd blir dekket, og at det blir satt av midler til fremtidige utgifter til stell av graven. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om oppgavene etter denne para-grafen, herunder om utpeking av en ansvarlig for graven og bestiller av gravstellet.
Praktiske eksempler
Eksempel 1: Avdøde har ingen familie
Ola dør uten å etterlate seg ektefelle, samboer eller noen kjente slektninger. Han har heller ikke opprettet testament. I dette tilfellet vil arven etter Ola gå til frivillig virksomhet til fordel for barn og unge etter arveloven § 76.
Eksempel 2: Avdøde har et nært forhold til en venn
Kari dør uten å etterlate seg ektefelle, samboer eller livsarvinger. Hennes nærmeste slektninger er tremenninger som hun ikke har hatt kontakt med på mange år. Kari har imidlertid et nært vennskap med Per, som hun har bodd sammen med de siste ti årene. Per kan i dette tilfellet søke departementet om avkall på arven etter Kari. Departementet vil da vurdere om det foreligger “særlige grunner” til å gi avkall til fordel for Per. I denne vurderingen vil departementet blant annet legge vekt på det nære personlige forholdet mellom Kari og Per, og hvor lenge de har bodd sammen.
Avslutning
Når en person dør uten arvinger, trer spesielle regler i kraft. Hovedregelen er at arven går til frivillig virksomhet til fordel for barn og unge, men det finnes unntak fra denne regelen. Departementet kan etter søknad bestemme at arven skal gå til slektninger eller andre som har stått avdøde nær.
Det er viktig å huske at arveloven er et komplekst rettsområde. Dersom du er i tvil om hvordan reglene skal anvendes i en konkret sak, bør du kontakte en advokat for å få juridisk bistand.