Arv etter testament: En omfattende guide til testamentering i Norge

Innholdsfortegnelse

Arv etter testament: En oppsummering

Tema Beskrivelse Lovhenvisning
Hva er et testament? En skriftlig erklæring om hvordan eiendeler skal fordeles etter døden. Arveloven § 40
Hvem kan opprette testament? Myndige personer (18 år) med testasjonsevne. Mindreårige kan opprette testament med kongelig stadfestelse. Arveloven § 41
Formkrav Vitnetestament: Skriftlig, undertegnet av testator og to vitner. Nødtestament: Muntlig med to vitner eller skriftlig uten vitner i nødstilfeller. Arveloven §§ 42, 46
Ugyldighet Kan være ugyldig pga. formfeil, testators sinnstilstand, utnyttelse av testator eller testamentets innhold. Arveloven §§ 41, 45, 48
Tilbakekall og endring Kan tilbakekalles eller endres når som helst i testaments form eller ved ødeleggelse/overstryking av hele testamentet. Arveloven §§ 47, 48
Arvepakt Avtale om å ikke opprette, endre eller tilbakekalle testament. Må oppfylle formkravene til testament. Arveloven § 49
Tolkning Tolkes i samsvar med testators vilje. Supplerende tolkningsregler finnes i loven. Arveloven §§ 57, 58
Felles/gjensidige testamenter Særlige regler for tilbakekall, endring og tolkning. Arveloven §§ 6062
Oppbevaring hos tingretten Sikrer trygg oppbevaring og fremleggelse etter døden. Arveloven § 63
Bortkommet testament Kan legges til grunn hvis innholdet kan dokumenteres. Arveloven § 64
Pliktdelsarv Livsarvinger har rett til en viss andel av arven, uavhengig av testamentet. Arveloven § 50

Husk: Dette er en forenklet oversikt. Det anbefales å lese  for konkrete spørsmål.

Innledning

Arv etter testament er et sentralt tema i norsk arverett. Et testament gir arvelateren mulighet til å bestemme hvem som skal arve hans eller hennes eiendeler etter døden. Denne omfattende guiden tar for seg de viktigste aspektene ved arv etter testament i Norge, med utgangspunkt i lov 14. juni 2019 nr. 21 om arv og dødsboskifte (arveloven), forskrift til arveloven, relevante forarbeider, rettspraksis og juridisk teori.

Hva er et testament?

Et testament er en ensidig, skriftlig erklæring fra en person (testator) om hvordan hans eller hennes eiendeler skal fordeles etter døden. Testamentet er en dødsdisposisjon, det vil si at det først får rettslig virkning etter testators død.

Dødsdisposisjoner vs. livsdisposisjoner

Det er viktig å skille mellom dødsdisposisjoner og livsdisposisjoner. En dødsdisposisjon er en avtale eller gave som ikke var ment å ha realitet for arvelateren i hans eller hennes levetid, jf. arveloven § 40. En livsdisposisjon, derimot, er en avtale eller gave som hadde eller var ment å ha realitet for arvelateren i hans eller hennes levetid.

Eksempel:

En avtale om å selge en eiendom etter arvelaterens død er en dødsdisposisjon. En avtale om å selge en eiendom mens arvelateren lever, er en livsdisposisjon.

Hvem kan opprette testament?

For å kunne opprette et gyldig testament i Norge må testator oppfylle visse vilkår:

Mindreåriges testasjonskompetanse

  • Hovedregel: Testator må ha fylt 18 år, jf. arveloven § 41.

  • Unntak: Testament fra en person under 18 år er gyldig dersom det er stadfestet av Kongen, jf. arveloven § 41. Stadfestelseskompetansen er delegert til Statens sivilrettsforvaltning, jf. forskrift til arveloven § 11.

Testamentsevne

  • Hovedregel: Testator må på testasjonstidspunktet ha evne til å forstå innholdet og konsekvensene av testamentet, jf. arveloven § 41.

  • Ugyldighet: En testamentarisk disposisjon er ugyldig dersom testator på testasjonstidspunktet på grunn av sinnslidelse, demens, rus eller annen psykisk funksjonsnedsettelse ikke hadde evne til å forstå eller vurdere disposisjonen, jf. arveloven § 41.

Formkrav til testament

For at et testament skal være gyldig, må det oppfylle visse formkrav. Formkravene er gitt for å sikre at testamentet er et reelt uttrykk for testators vilje, og for å forhindre forfalskning og misbruk.

Vitnetestamentet

Det vanligste testamentet i Norge er vitnetestamentet. Formkravene til et vitnetestament er:

Skriftlighet

Testamentet må være skriftlig, jf. arveloven § 42.

Underskrift

Testator må underskrive testamentet, jf. arveloven § 42.

Vitner

  • Antall: To vitner må være til stede når testator underskriver testamentet eller vedkjenner seg underskriften, jf. arveloven § 42.

  • Samtidighet: Vitnene må være til stede samtidig, jf. arveloven § 42.

  • Kunnskap: Vitnene må vite at dokumentet er et testament, jf. arveloven § 42.

  • Habilitet: Vitnene må være habile, jf. arveloven § 44.

  • Alder: Vitnene må ha fylt 18 år, jf. arveloven § 42.

  • Sinnstilstand: Vitnene må ikke være i en tilstand som nevnt i arveloven § 41 annet ledd, jf. arveloven § 42.

Vitnepåtegning

Vitnene bør i påtegning på testamentet opplyse om at:

  • Formkravene er fulgt, jf. arveloven § 43.

  • Testator har opprettet testamentet av fri vilje, jf. arveloven § 43.

  • Testator var ved sans og samling, jf. arveloven § 43.

Påtegningen bør dateres, og vitnene bør oppgi sine fødselsdatoer, jf. arveloven § 43.

Bevisverdi: Påtegningen skal anses som bevis nok for de forhold den omfatter, med mindre særlige forhold gir grunn til å tvile på den, jf. arveloven § 43.

Nødtestamentet

I nødstilfeller, der det ikke er mulig å opprette et ordinært vitnetestament, kan det opprettes et nødtestament. Et nødtestament kan opprettes på to måter:

Muntlig testament med to vitner

  • Nødssituasjon: Det må foreligge en «farlig sykdom eller annet nødstilfelle» som hindrer testator fra å opprette et ordinært testament, jf. arveloven § 46.

  • Muntlig erklæring: Testator må erklære sin siste vilje muntlig for to vitner som er til stede sammen, jf. arveloven § 46.

  • Skriftlig nedtegnelse: Vitnene bør straks sette opp testamentet skriftlig og beskrive hva som hindret opprettelse av et ordinært testament, jf. arveloven § 46.

Skriftlig testament uten vitner

  • Umulighet av vitner: Det må være umulig for testator å opprette testament med vitner eller for tingretten, jf. arveloven § 46.

  • Egenhendig skriftlig: Testator må selv skrive og underskrive testamentet, jf. arveloven § 46.

Gyldighetsperiode: Nødtestament er gyldig i tre måneder etter at nødssituasjonen har opphørt, jf. arveloven § 46.

Digitale testamenter

I dag er det ikke adgang til å opprette et digitalt testamente med elektronisk signatur i Norge. Arve-loven krever at et testament skal være skriftlig, og dette er i dag forstått slik at det må være et fysisk dokument.

Ugyldige testamentariske disposisjoner

Et testament kan være ugyldig av flere grunner.

Ugyldighet på grunn av formfeil

Dersom testamentet ikke oppfyller formkravene i arveloven §§ 42 eller 46, er testamentet ugyldig, jf. arveloven § 48.

Eksempel:

Peder Ås oppretter et testament der han testamenterer hele formuen sin til sin samboer. Testamentet blir undertegnet av Peder og to vitner, men vitnene er ikke til stede samtidig når Peder underskriver. Testamentet er dermed ugyldig på grunn av formfeil.

Ugyldighet på grunn av testators sinnstilstand

En testamentarisk disposisjon er ugyldig dersom testator på testasjonstidspunktet på grunn av sinnslidelse, demens, rus eller annen psykisk funksjonsnedsettelse ikke hadde evne til å forstå eller vurdere disposisjonen, jf. arveloven § 41.

Sinnslidelser

En sinnslidelse kan være en psykose eller en annen alvorlig psykisk lidelse som påvirker testators evne til å forstå innholdet og konsekvensene av testamentet.

Demens

Demens er en sykdom som fører til gradvis tap av kognitive funksjoner, som hukommelse, språk og orienteringsevne. I de senere stadier av demens vil testator ofte mangle testasjonsevne.

Ruspåvirkning

Dersom testator var sterkt ruspåvirket på testasjonstidspunktet, kan testamentet være ugyldig.

Psykisk utviklingshemming

En person med psykisk utviklingshemming kan mangle testasjonsevne dersom han eller hun ikke er i stand til å forstå innholdet og konsekvensene av testamentet.

Ugyldighet på grunn av utnyttelse av testator

En testamentarisk disposisjon er ugyldig dersom den er fremkalt ved tvang, svik eller annen utilbørlig påvirkning, jf. arveloven § 45.

Tvang

Tvang foreligger dersom testator er blitt truet til å opprette testamentet.

Svik

Svik foreligger dersom testator er blitt lurt til å opprette testamentet.

Utilbørlig påvirkning

Utilbørlig påvirkning foreligger dersom noen har utnyttet testators svakhetstilstand, avhengige stilling eller manglende dømmekraft for å få testator til å opprette et testament som er gunstig for den som påvirker.

Ugyldighet på grunn av testamentets innhold

Urimelige eller umoralske testamenter

Et testament kan i enkelte tilfeller kjennes ugyldig dersom det har et urimelig eller umoralsk innhold, for eksempel dersom det strider mot grunnleggende rettsprinsipper eller samfunnsmoral.

Disposisjoner om bruk eller ødeleggelse

En testamentarisk disposisjon er ugyldig dersom den går ut på bruk eller ødeleggelse som åpenbart ikke har noe fornuftig formål, jf. arveloven § 45.

Tilbakekall og endring av testament

Tilbakekall i testaments form

Testator kan når som helst tilbakekalle eller endre testamentet sitt ved å opprette et nytt testament som oppfyller formkravene i arveloven §§ 42 eller 46, jf. arveloven § 47.

Tilbakekall ved ødeleggelse eller overstryking

Hele testamentet kan tilbakekalles ved at det ødelegges eller overstrykes på en slik måte at det virker sannsynlig at det ikke lenger er ment å gjelde. Hele testamentet må i så fall ødelegges eller overstrykes, jf. arveloven § 48.

Arvepakt

Negative og positive arvepakter

En arvepakt er en avtale der testator binder seg til:

  • Negativ arvepakt: Ikke å opprette testament.

  • Positiv arvepakt: Ikke å endre eller tilbakekalle et eksisterende testament.

Formkrav til arvepakt

Arvepakten må oppfylle de samme formkravene som gjelder for opprettelse av testament, jf. arveloven § 49.

Bevis for arvepakt

Det er ikke nødvendig at den avtalerettslige bindingen, det vil si at løftet om å ikke opprette, endre eller tilbakekalle testament er kommet til adressatens kunnskap, fremgår av selve arvepaktdokumentet. Det er tilstrekkelig at det kan sannsynliggjøres at det foreligger en avtalerettslig binding.

Tolkning av testamenter

Dersom det er tvil om hvordan et testament skal forstås, må det tolkes.

Subjektivt tolkningsprinsipp

Utgangspunktet for tolkning av testamenter er at man skal finne frem til det testator mente, jf. arveloven § 57.

Supplerende tolkningsregler

Arveloven har en rekke supplerende tolkningsregler som skal legges til grunn dersom det ikke er grunn til å tro at testator mente noe annet, jf. arveloven § 58. Disse reglene gjelder blant annet:

  • Fordeling ved for lite midler: Dersom arven ikke strekker til, skal den som etter testamentet skal arve en bestemt ting, gå foran den som skal arve en pengesum, jf. arveloven § 58.

  • Representasjon ved død: Dersom en testamentsarving dør før testator, trer testamentsarvingens livsarvinger inn i testamentsarvingens sted, jf. arveloven § 58.

  • Bortfall ved samlivsbrudd: Dersom testator har innsatt sin ektefelle eller samboer som testamentsarving, og samlivet tok slutt før testator døde, faller testasjonen bort, jf. arveloven § 58.

  • Ingen vederlag for heftelser: Den som etter testamentet skal arve en bestemt ting, kan ikke kreve vederlag for heftelser som hviler på tingen. Arvingen kan heller ikke kreve penger hvis tingen ikke finnes i boet, jf. arveloven § 58.

  • Forholdet mellom flere testamenter: Dersom det er mer enn ett testament etter testator, gjelder alle, med mindre et yngre testament tilbakekaller eller står i strid med noe som er bestemt før. Hvis boet ikke strekker til, skal nyere disposisjoner gå foran eldre, jf. arveloven § 58.

Forutsetningssvikt

Uriktige forutsetninger

Dersom testator har basert en testamentarisk disposisjon på uriktige forutsetninger, kan testamentet settes til side, jf. arveloven § 59.

Bristende forutsetninger

Dersom forhold som var avgjørende for en testamentarisk disposisjon, har endret seg etter at testamentet ble opprettet, kan testamentet settes til side, jf. arveloven § 59.

Felles testamenter og gjensidige testamenter

Definisjon

  • Felles testament: To eller flere personer oppretter testament i samme dokument, jf. arveloven § 60.

  • Gjensidig testament: To eller flere personer oppretter testament til fordel for hverandre, jf. arveloven § 60.

Tilbakekall og endring

Et felles testament eller gjensidig testament kan bare tilbakekalles eller endres dersom den andre testatoren har fått kunnskap om dette før arvelaterens død, jf. arveloven § 61.

Supplerende tolkningsregler

Arveloven har supplerende tolkningsregler for felles testamenter og gjensidige testamenter, jf. arveloven § 62. Disse reglene gjelder blant annet:

Lengstlevendes råderett

Den lengstlevende testatoren råder i levende live som en eier over hele formuen, selv om testamentet gir den førstavdødes arvinger arverett, jf. arveloven § 62.

Fordeling av arven etter lengstlevendes død

Dersom testamentet ikke bestemmer noe om arvefordelingen etter den lengstlevendes død, rår den lengstlevende som en eier over hele formuen også ved testament. Har den lengstlevende ikke bestemt annet ved testament, går halvparten av den samlede formuen til den førstavdødes arvinger etter arveloven §§ 5 og 6, med mindre den lengstlevende på dødsfallstidspunktet er gift på nytt eller har samboer med arverett etter loven, jf. arveloven § 62.

Oppbevaring og registrering av testament hos tingretten

Testator kan levere testamentet til oppbevaring og registrering hos tingretten, jf. arveloven § 63. Dette sikrer at testamentet blir oppbevart på en trygg måte og at det blir lagt frem etter testators død.

Innlevering av testament

  • Original: Testamentet må leveres i original, jf. arveloven § 63.

  • Lukket omslag: Testamentet kan leveres i lukket omslag, jf. arveloven § 63.

  • Identifikasjon: Testator må identifisere seg ved innlevering, jf. forskrift til arveloven § 1.

  • Fullmakt: Testamentet kan innleveres av fullmektig med skriftlig fullmakt, jf. forskrift til arveloven § 1.

Oppbevaring av testament

Testamentet oppbevares ved den tingretten der det er innlevert, jf. forskrift til arveloven § 2.

Utlevering av testament

  • Personlig fremmøte: Testator kan kreve testamentet utlevert ved personlig fremmøte ved enhver tingrett, jf. forskrift til arveloven § 3.

  • Fullmektig: Testamentet kan utleveres til fullmektig med skriftlig fullmakt, jf. forskrift til arveloven § 3.

  • Postforsendelse: Tingretten kan utlevere testamentet ved postforsendelse etter henvendelse fra testator eller fullmektig, jf. forskrift til arveloven § 3.

  • Identifikasjon: Den som krever testamentet utlevert, må identifisere seg, jf. forskrift til arveloven § 3.

Fremleggelse av testament etter testators død

Når tingretten får kunnskap om at testator er død, skal tingretten sørge for at et testament som er levert til oppbevaring, legges frem, jf. forskrift til arveloven § 4.

Innsyn i testament

Tingretten skal bare gi opplysninger til andre om at et testament er til oppbevaring eller om testamentets innhold der det følger av lov eller forskrift, jf. forskrift til arveloven § 5.

Erstatningsansvar

Dersom noen uten egen skyld lider tap fordi et testament som er levert til oppbevaring, ikke blir fremlagt, kan vedkommende kreve erstatning fra staten, jf. arveloven § 63.

Bortkommet testament

Beviskrav

Dersom et testament ikke kan finnes etter testators død, kan det likevel legges til grunn dersom innholdet kan bringes på det rene, jf. arveloven § 64. Det må imidlertid kunne antas at testamentet ikke er tilbakekalt.

Livsarvingenes pliktdelsarv

Livsarvinger (barn og barnebarn) har rett til en bestemt andel av arven etter loven, uavhengig av hva som står i testamentet. Denne andelen kalles pliktdelsarv.

Omfanget av pliktdelsarven

Pliktdelsarven utgjør to tredeler av arvelaterens formue, men kan ikke overstige 25 ganger folketrygdens grunnbeløp til hvert av arvelaterens barn eller hvert barns linje, jf. arveloven § 50.

Disposisjoner over pliktdelsarven

Arvelateren kan bare råde over pliktdelsarven ved testament dersom det er særskilt hjemmel for dette i lov eller livsarvingene samtykker, jf. arveloven § 50.

Utdeling i kontanter

Arvelateren kan bestemme at en livsarving skal få pliktdelsarven utbetalt i kontanter, jf. arveloven § 51.

Utdeling av bestemte eiendeler

Arvelateren kan gi en livsarving rett til å få arven utdelt som en bestemt eiendel, også om eiendelen er verd mer enn arvingens andel av arven, forutsatt at livsarvingen betaler det overskytende til boet, jf. arveloven § 51.

Formuesordningen for pliktdelsarven

Arvelateren kan bestemme at pliktdelsarven skal være livsarvingens særeie, jf. arveloven § 52.

Båndlegging av pliktdelsarv

Arvelateren kan fastsette begrensninger for livsarvingens råderett over pliktdelsarven frem til livsarvingen fyller 25 år, jf. arveloven § 53.

Arveløsgjøring

Arvelateren kan bestemme at en livsarving ikke skal ha rett til pliktdelsarv. Dette kan bare gjøres dersom det foreligger særlige grunner, og testamentet må stadfestes av Kongen, jf. arveloven § 55.

Arvelateren kan gjøre en livsarving arveløs dersom livsarvingen har gjort seg skyldig til straff for et lovbrudd med en strafferamme på fengsel i ett år eller mer mot arvelateren eller arvelaterens nærmeste familie, jf. arveloven § 55.

Arveloven gir ikke lenger adgang til å gjøre en livsarving arveløs fordi livsarvingen har unnlatt å hjelpe arvelateren.

Nye grunnlag for å gripe inn i pliktdelsvernet

Disposisjon for mindreårige livsarvinger

Arvelateren kan bestemme i testament hvem som skal overta pliktdelsarv som er mottatt etter ham eller henne, hvis livsarvingen dør før fylte 18 år uten å etterlate seg ektefelle eller livsarvinger, jf. arveloven § 54.

Disposisjon for livsarvinger uten testasjonsevne

Arvelateren kan bestemme i testament hvordan en livsarvings mottatte pliktdelsarv skal fordeles ved livsarvingens død dersom livsarvingen antas å mangle testasjonsevne, jf. arveloven § 54.

Utsatt arvefall

Begrensninger i adgangen til utsatt arvefall

Arveloven gir ikke adgang til å utsette arvefallet til fordel for personer som ikke er født eller unnfanget ved arvelaterens død.

Samtidige dødsfall og ukjent dødsrekkefølge

Hovedregel

Dersom en arving er død, og det er uvisst om arvingen overlevde arvelateren, skal arvingen regnes for ikke å ha overlevd arvelateren, jf. arveloven § 67.

Unntak for dødsfall som følge av samme hendelse

Dersom en arving og en arvelater dør «straks etter hverandre som følge av samme hendelse», skal arvingen anses for ikke å ha overlevd arvelateren, jf. arveloven § 67.

Avtaler om arv

Arvingens råderett over fremtidig og falt arv

Forhåndsavtaler om skifteoppgjør

Arvingene kan før arvefallet avtale hvordan eiendeler skal deles mellom dem i det fremtidige skifteoppgjøret, jf. arveloven § 73. Slike avtaler kan imidlertid ikke inngås uten arvelaterens samtykke.

Utleggspant i fremtidig og falt arv

  • Fremtidig arv: Arvingens kreditorer kan ikke ta utleggspant i fremtidig arv, jf. arveloven § 73.

  • Falt arv: Arvingens kreditorer kan ta utleggspant i falt arv, jf. arveloven § 73.

Avkall på arv

Formkrav til avkall

Det stilles ingen formkrav til avkall på arv.

Virkningen av avkall

Arv som det er gitt avkall på, fordeles som om arvingen var død før arvelateren, jf. arveloven § 74.

Avkorting i arv

Vilkår for avkorting

Har en livsarving mottatt en ytelse av økonomisk verdi fra arvelateren, skal ytelsen avkortes i arvingens arv hvis dette var satt som en betingelse for ytelsen, jf. arveloven § 75.

Fastsettelse av avkortingsbeløpet

Avkortingsbeløpet settes til verdien av ytelsen da den ble mottatt, jf. arveloven § 75.

Virkningen av avkorting

Avkortingsbeløpet får betydning bare for fordelingen mellom livsarvingene og deres linjer, jf. arveloven § 75.

Fradømmelse av arverett

Vilkår for fradømmelse

En arving kan fradømmes arveretten dersom han eller hun dømmes for en straffbar handling mot arvelateren eller en arving etter arvelateren, jf. arveloven § 72.

Fradømmelse av retten til berikelse ved deling av felleseie

En ektefelle kan fradømmes retten til berikelse ved deling av felleseiet dersom han eller hun dømmes for en straffbar handling mot den avdøde ektefellen, jf. ekteskapsloven § 78 a.

Fradømmelse av odelsrett

En person kan fradømmes odelsretten dersom odelsløsning vil være klart urimelig, jf. odelsloven § 21.

Internasjonal arverett

Lovvalg

Hovedregel

Hovedregelen er at arveretten i den staten der arvelateren ved sin død hadde sitt vanlige bosted, skal anvendes, jf. arveloven § 78.

Valgadgang

En arvelater kan bestemme at retten til arv etter ham eller henne skal avgjøres etter arveretten i den staten der han eller hun er eller har vært statsborger, jf. arveloven § 79.

Formkrav

Et testament er gyldig dersom det oppfyller formkravene i den staten der det ble opprettet, jf. arveloven § 80.

Grunnleggende rettsprinsipper (ordre public)

En regel i fremmed rett kan ikke anvendes dersom den strider mot grunnleggende rettsprinsipper i norsk rett, jf. arveloven § 81.

Tilbakevisning

Dersom de norske rettsvalgsreglene viser til en annen stats arverett, og det følger av den fremmede statens internasjonale privatrett at norsk rett skal anvendes, aksepteres tilbakevisning til norsk rett, jf. arveloven § 81.

Oppsummering

Arv etter testament er et komplekst rettsområde med mange detaljer. Denne guiden har gitt en oversikt over de viktigste reglene, men det er viktig å søke juridisk bistand dersom du har konkrete spørsmål.

 

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]

Vi kan hjelpe deg, og sørge for at du får hjelp fra en dyktig advokat dersom saken din egner seg til det. Tilbudet er helt gratis og uforpliktende.

Innholdsfortegnelse

Vi kan hjelpe deg, og sørge for at du får hjelp fra en dyktig advokat dersom saken din egner seg til det. Tilbudet er helt gratis og uforpliktende.