Forbrukerkjøpsloven § 1: Når gjelder forbrukerkjøpsloven?

Forbrukerkjøpsloven § 1: En komplett guide til forbrukerkjøp – når gjelder loven?

_«Loven gjelder forbrukerkjøp, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov.

Med forbrukerkjøp menes salg av ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet.

Med forbruker menes en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

Representant som opptrer i næringsvirksomhet er solidarisk ansvarlig med selgeren for dennes forpliktelser dersom ikke forbrukeren blir gjort uttrykkelig oppmerksom på at representanten bare opptrer som mellommann og ikke er solidarisk ansvarlig med selgeren. Ansvaret gjelder ikke når selgeren selv opptrer i næringsvirksomhet.

Loven gjelder bytte av ting så langt den passer.»_

Forbrukerkjøpsloven § 1 er selve fundamentet i forbrukerkjøpsloven, og definerer lovens virkeområde. Paragrafen fastslår at loven gjelder forbrukerkjøp, med mindre annet er bestemt i lov. Videre definerer paragrafen hva som menes med et forbrukerkjøp, en forbruker og en selger. I tillegg regulerer paragrafen representantens ansvar i forbrukerkjøp, og lovens anvendelse på bytte av ting.

[Se forbrukerkjøpsloven § 2 for særlige anvendelsessituasjoner]

Oversikt over forbrukerkjøpsloven § 1

For å gi en tydelig oversikt over bestemmelsen i forbrukerkjøpsloven § 1, har vi utarbeidet følgende tabell:

Hva er et forbrukerkjøp?

Et forbrukerkjøp er et salg av en ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet. Det er med andre ord tre kumulative vilkår som må være oppfylt for at det skal foreligge et forbrukerkjøp:

1. Salg av en ting: Det må være tale om et salg av en fysisk gjenstand. Kjøp av tjenester eller rettigheter faller i utgangspunktet utenfor lovens virkeområde. Imidlertid kan loven gjelde for digitale ytelser som er en integrert del av en ting, for eksempel programvaren i en smarttelefon.

2. Til en forbruker: Kjøperen må være en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Kjøp foretatt av bedrifter eller organisasjoner faller dermed utenfor loven.

3. Selger i næringsvirksomhet: Selgeren må opptre i næringsvirksomhet. Salg mellom privatpersoner faller dermed utenfor loven.

En dypere forståelse av forbrukerkjøp

For å forstå forbrukerkjøpsloven § 1 fullt ut, er det nødvendig å utdype de sentrale begrepene i paragrafen.

Salg av en ting

Forbrukerkjøpsloven gjelder for salg av ting, som er fysiske gjenstander. Dette kan være alt fra klær og matvarer til biler og båter. Loven gjelder derimot ikke for kjøp av tjenester, som for eksempel en frisørtime eller en konsertbillett.

Til en forbruker

Forbrukerkjøpsloven beskytter forbrukere, som er fysiske personer som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Det vil si at privatpersoner som kjøper varer eller tjenester til eget bruk eller forbruk, er forbrukere. Personer som kjøper varer eller tjenester i forbindelse med sin næringsvirksomhet, er derimot ikke forbrukere.

Selger i næringsvirksomhet

Forbrukerkjøpsloven gjelder bare når selgeren opptrer i næringsvirksomhet. Det vil si at selgeren må selge varer eller tjenester som en del av sin virksomhet. Salg mellom privatpersoner faller dermed utenfor loven.

Hvem er en forbruker?

En forbruker er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Det vil si at privatpersoner som kjøper varer eller tjenester til eget bruk eller forbruk, er forbrukere. Personer som kjøper varer eller tjenester i forbindelse med sin næringsvirksomhet, er derimot ikke forbrukere.

For å illustrere dette kan vi se på følgende eksempler:

• Forbruker: Ola Nordmann kjøper en ny TV til sin stue.

• Ikke forbruker: Ola Nordmann kjøper en ny TV til sitt hotell.

I det første eksempelet kjøper Ola Nordmann TV-en til privat bruk, og er dermed en forbruker. I det andre eksempelet kjøper han TV-en til bruk i sin næringsvirksomhet, og er dermed ikke en forbruker.

Hvem er en selger?

En selger er en person som selger en ting til en forbruker i næringsvirksomhet. Det kan være både en fysisk person og en juridisk person, for eksempel et aksjeselskap. Det sentrale er at selgeren opptrer i næringsvirksomhet.

For å illustrere dette kan vi se på følgende eksempler:

• Selger: Elkjøp selger en TV til Ola Nordmann.

• Ikke selger: Ola Nordmann selger sin gamle TV til en venn.

I det første eksempelet selger Elkjøp TV-en som en del av sin næringsvirksomhet, og er dermed en selger. I det andre eksempelet selger Ola Nordmann TV-en som en privatperson, og er dermed ikke en selger.

Representantens ansvar

Dersom selgeren benytter en representant for å gjennomføre salget, er representanten solidarisk ansvarlig med selgeren for selgerens forpliktelser. Det vil si at forbrukeren kan rette krav mot både selgeren og representanten.

Representanten kan imidlertid unngå solidaransvar dersom forbrukeren blir gjort uttrykkelig oppmerksom på at representanten bare opptrer som mellommann og ikke er solidarisk ansvarlig.

For å illustrere dette kan vi se på følgende eksempel:

• En bilforhandler selger en bil til Ola Nordmann. Bilforhandleren har en ansatt som står for salget. Den ansatte er da representant for bilforhandleren. Dersom det er en mangel ved bilen, kan Ola Nordmann rette krav mot både bilforhandleren og den ansatte. Den ansatte kan imidlertid unngå solidaransvar dersom Ola Nordmann ble gjort uttrykkelig oppmerksom på at den ansatte bare opptrådte som mellommann.

Bytte av ting

Forbrukerkjøpsloven gjelder også for bytte av ting, så langt loven passer. Det vil si at dersom to privatpersoner bytter ting med hverandre, og den ene personen opptrer i næringsvirksomhet, vil forbrukerkjøpsloven gjelde.

For å illustrere dette kan vi se på følgende eksempel:

• Ola Nordmann bytter sin gamle mobiltelefon med en ny mobiltelefon hos en mobiltelefonforhandler. Forbrukerkjøpsloven vil da gjelde for byttet, siden mobiltelefonforhandleren opptrer i næringsvirksomhet.

Eksempler på forbrukerkjøp

• Ola Nordmann kjøper en ny TV fra Elkjøp.

• Kari Hansen kjøper en brukt sykkel fra en sykkelforhandler.

• Peder Ås kjøper en ny sofa fra en møbelforretning via internett.

Eksempler på kjøp som ikke er forbrukerkjøp

• En bedrift kjøper en ny kopimaskin fra en forhandler.

• En privatperson kjøper en brukt bil fra en annen privatperson.

• En organisasjon kjøper nye stoler fra en møbelforretning.

Forbrukerkjøpsloven § 1: En viktig paragraf for forbrukere

Forbrukerkjøpsloven § 1 er en viktig paragraf for forbrukere, da den definerer når forbrukerkjøpsloven kommer til anvendelse. Dersom du er usikker på om et kjøp er et forbrukerkjøp, kan du sjekke vilkårene i § 1. Dersom vilkårene er oppfylt, har du de rettighetene som følger av forbrukerkjøpsloven.

Oppsummering

Forbrukerkjøpsloven § 1 definerer lovens virkeområde og sentrale begreper. Loven gjelder forbrukerkjøp, som er salg av ting til forbrukere når selgeren opptrer i næringsvirksomhet. Loven gjelder også for bytte av ting, så langt loven passer.

Paragrafen er viktig for å avklare når forbrukerkjøpsloven kommer til anvendelse, og dermed når forbrukeren har de rettighetene som følger av loven.

Forbrukerkjøpsloven gir forbrukerne et sterkt vern mot selgere som ikke oppfyller sine forpliktelser. Loven gir forbrukerne blant annet rett til å kreve retting eller omlevering av mangelfulle varer, prisavslag eller heving av kjøpet.

Dersom du har kjøpt en vare som du mener er mangelfull, bør du ta kontakt med selgeren og reklamere på mangelen. Du bør også gjøre deg kjent med dine rettigheter etter forbrukerkjøpsloven.