Forbrukerkjøpsloven § 4: Risikoen for sending av meldinger – når er en melding kommet frem?
Dersom en part gir melding i samsvar med loven og sender den på en måte som er forsvarlig etter forholdene, og ikke annet fremgår, kan avsenderen gjøre gjeldende at meldingen er gitt i tide, selv om det oppstår forsinkelse eller feil under fremsendingen eller meldingen ikke når frem til den andre parten.
Innledning
I forbrukerkjøp er det ofte avgjørende at meldinger gis innenfor bestemte frister. Dette gjelder for eksempel ved reklamasjon over mangler, heving av kjøpet eller ved avbestilling. Forbrukerkjøpsloven § 4 regulerer risikoen for sending av meldinger, og bestemmelsen er av stor betydning for å avklare når en melding anses for å være kommet frem.
Hovedregelen i forbrukerkjøpsloven § 4
Hovedregelen i paragraf 4 er at avsenderen av en melding bærer risikoen for at meldingen kommer frem til mottakeren. Dette innebærer at dersom en melding ikke kommer frem, eller kommer frem for sent, vil det i utgangspunktet være avsenderen som må bære ansvaret for dette.
Unntak fra hovedregelen
Det finnes imidlertid et viktig unntak fra denne hovedregelen. Dersom avsenderen kan vise til at meldingen ble sendt i samsvar med loven, på en måte som var forsvarlig etter forholdene, og at ikke annet fremgår av avtalen, vil avsenderen likevel kunne hevde at meldingen er gitt i tide. Dette gjelder selv om meldingen ikke kommer frem til mottakeren, eller kommer frem for sent.
Nærmere om vilkårene for unntaket
For at unntaket fra hovedregelen skal komme til anvendelse, må tre kumulative vilkår være oppfylt:
Meldingen må være gitt i samsvar med loven. Dette innebærer at meldingen må oppfylle de krav som forbrukerkjøpsloven stiller til innhold og form. For eksempel må en reklamasjon over mangler inneholde en beskrivelse av mangelen, og den må være sendt innenfor reklamasjonsfristene.
Meldingen må være sendt på en måte som er forsvarlig etter forholdene. Hva som er forsvarlig, vil bero på en konkret vurdering av omstendighetene i det enkelte tilfellet. Det må blant annet tas hensyn til hva slags melding det er tale om, verdien av det som er kjøpt, og om det haster å få meldingen frem. For eksempel vil det ved kjøp av en dyr gjenstand være mer naturlig å sende meldingen rekommandert enn ved kjøp av en billig gjenstand.
Det må ikke fremgå av avtalen at noe annet skal gjelde. Partene kan avtale at avsenderen skal bære risikoen for at meldingen kommer frem, selv om den er sendt på en forsvarlig måte.
Eksempler på anvendelse av forbrukerkjøpsloven § 4
Nedenfor følger noen eksempler på hvordan forbrukerkjøpsloven § 4 kan komme til anvendelse i praksis:
Eksempel 1: En forbruker kjøper en vaskemaskin. Etter en uke oppdager forbrukeren at vaskemaskinen er mangelfull. Forbrukeren sender en reklamasjon til selgeren per epost. Eposten kommer imidlertid ikke frem til selgeren på grunn av en teknisk feil hos epostleverandøren. Forbrukeren kan i et slikt tilfelle likevel hevde at reklamasjonen er gitt i tide, dersom han eller hun kan vise til at det var forsvarlig å sende reklamasjonen per epost.
Eksempel 2: En forbruker kjøper en bil. Forbrukeren angrer seg og ønsker å heve kjøpet. Forbrukeren sender en hevingserklæring til selgeren per vanlig post. Brevet blir imidlertid borte i posten. Forbrukeren kan i et slikt tilfelle hevde at hevingserklæringen er gitt i tide, dersom han eller hun kan vise til at det var forsvarlig å sende erklæringen per vanlig post.
Eksempel 3: En forbruker bestiller en sofa. Forbrukeren avbestiller sofaen per telefaks. Telefaksmeldingen kommer frem til selgeren, men er uleselig. Forbrukeren kan i et slikt tilfelle ikke hevde at avbestillingen er gitt i tide, ettersom det ikke var forsvarlig å sende avbestillingen per telefaks når meldingen ikke kom frem på en lesbar måte.
Betydningen av regelen
Forbrukerkjøpsloven § 4 er en viktig regel som bidrar til å avklare når en melding anses for å være kommet frem i forbrukerkjøp. Bestemmelsen er av stor betydning for å sikre forutberegnelighet for både forbrukere og selgere.
Oppsummering
Forbrukerkjøpsloven § 4 regulerer risikoen for sending av meldinger i forbrukerkjøp. Hovedregelen er at avsenderen bærer risikoen for at meldingen kommer frem. Det finnes imidlertid et unntak fra denne hovedregelen dersom meldingen er sendt i samsvar med loven, på en forsvarlig måte, og at ikke annet fremgår av avtalen.
[Se også: Absolutt reklamasjonsfrist i forbrukerkjøp]