§ 37. Kjøpesummens størrelse

Er kjøp inngått uten at prisen følger av avtalen eller av opplysninger selgeren har gitt i annonser, utstillingstilbud e.l., skal forbrukeren betale gjengs pris på avtaletiden for samme slags ting solgt under tilsvarende forhold, for så vidt prisen ikke er urimelig. Er det ingen slik gjengs pris, må forbrukeren betale det som er rimelig under hensyn til tingens art og godhet og forholdene ellers.

Skal kjøpesummen fastsettes etter tall, mål eller vekt, legges til grunn mengden på det tidspunktet da risikoen for tingen går over på forbrukeren. Er prisen fastsatt etter vekt, trekkes først vekten av innpakningen fra.

Selgeren kan ikke i tillegg til kjøpesummen kreve gebyr for utstedelse og sending av regning hvis ikke dette klart følger av avtalen.

I enhver transaksjon, fra det enkle kjøpet av en kaffe til den komplekse anskaffelsen av en bolig, står prisen som et sentralt element. Prisen er det vederlaget kjøperen yter for å erverve varen eller tjenesten, og representerer en fundamental del av avtaleforholdet mellom partene. I forbrukerkjøp, der en profesjonell selger møter en ofte mindre erfaren forbruker, er det særlig viktig med klare og forutsigbare regler for prisfastsettelse.

Forbrukerkjøpsloven § 37 er et juridisk fyrtårn som skal veilede forbrukeren og selgeren gjennom tåken av usikkerhet som kan oppstå når prisen ikke er uttrykkelig avtalt. Paragrafen gir et rammeverk for prisfastsettelse i forbrukerkjøp, og sikrer at forbrukeren ikke blir urimelig belastet når prisen ikke er avtalt på forhånd.

Denne artikkelen tar sikte på å være den mest omfattende og grundige analysen av forbrukerkjøpsloven § 37 som noen gang er skrevet. Vi vil dykke ned i de komplekse juridiske spørsmålene knyttet til prisfastsettelse i forbrukerkjøp, og belyse de ulike prinsippene og reglene som er nedfelt i paragrafen. Gjennom praktiske eksempler og grundige drøftelser vil vi gi deg en dyp forståelse av dine rettigheter og plikter som forbruker, slik at du kan navigere trygt i kjøpsjungelen og håndtere eventuelle uklarheter knyttet til prisen på en effektiv og hensiktsmessig måte.

Forbrukerkjøpsloven bygger på prinsippet om avtalefrihet. Dette innebærer at partene i utgangspunktet står fritt til å avtale prisen på varen. Prisen kan avtales:

• Muntlig: For eksempel kan forbrukeren og selgeren bli enige om prisen i en samtale over disk.

• Skriftlig: For eksempel kan prisen fremgå av en skriftlig kjøpskontrakt, en ordrebekreftelse eller en faktura.

• Stilltiende: For eksempel kan prisen anses avtalt dersom forbrukeren plukker en vare fra en hylle i en butikk der prisen er tydelig angitt.

Når partene har avtalt prisen, er de bundet av denne avtalen. Selgeren kan ikke kreve en høyere pris enn det som er avtalt, og forbrukeren kan ikke kreve en lavere pris.

Dersom det oppstår tvist om hva som er avtalt pris, er det den parten som hevder at det foreligger en avtale om en bestemt pris, som har bevisbyrden for dette.

Forbrukerkjøpsloven § 37 kommer til anvendelse i de tilfellene der prisen på varen ikke er avtalt mellom partene. Paragrafen oppstiller da to alternative regler for prisfastsettelse:

1. Gjengs pris: Dersom det finnes en gjengs pris for tilsvarende varer solgt under tilsvarende forhold, skal forbrukeren betale denne prisen.

2. Rimelig pris: Dersom det ikke finnes en gjengs pris, må forbrukeren betale det som er rimelig under hensyn til tingens art og godhet og forholdene ellers.

Gjengs pris er den prisen som er vanlig for tilsvarende varer solgt under tilsvarende forhold. Dette er et objektivt kriterium som skal reflektere markedsprisen på den aktuelle varen.

Ved vurderingen av hva som er gjengs pris, skal det tas hensyn til:

• Varens art: Hvilken type vare er det tale om?

• Varens kvalitet: Hvilken kvalitet har varen?

• Salgstidspunktet: Hva var markedsprisen på varen på det tidspunktet kjøpet ble inngått?

• Salgsstedet: Hvor ble varen solgt?

• Salgsmåten: Hvordan ble varen solgt? For eksempel vil prisen på en vare som selges i en butikk, normalt være høyere enn prisen på en vare som selges på internett.

• Forholdene ellers: Er det andre forhold som kan ha betydning for prisen, for eksempel om det er tilbud på varen eller om det er sesong for varen?

Det er selgeren som har bevisbyrden for at det foreligger en gjengs pris, og for hva denne prisen er.

Forbrukerkjøpsloven § 37 første ledd fastslår at forbrukeren skal betale gjengs pris, “for så vidt prisen ikke er urimelig”. Dette innebærer at selv om det finnes en gjengs pris, kan forbrukeren nekte å betale denne prisen dersom den er urimelig høy.

Ved vurderingen av om prisen er urimelig, skal det tas hensyn til:

• Forholdet mellom pris og verdi: Er prisen betydelig høyere enn varens verdi?

• Selgerens fortjeneste: Har selgeren en urimelig høy fortjenestemargin på varen?

• Forbrukerens forventninger: Har forbrukeren hatt grunn til å forvente en lavere pris?

• Forholdene ellers: Er det andre forhold som kan ha betydning for vurderingen?

Det er forbrukeren som har bevisbyrden for at prisen er urimelig.

Dersom det ikke finnes en gjengs pris for tilsvarende varer solgt under tilsvarende forhold, må forbrukeren betale det som er rimelig under hensyn til tingens art og godhet og forholdene ellers.

Ved vurderingen av hva som er en rimelig pris, skal det tas hensyn til:

• Varens art: Hvilken type vare er det tale om?

• Varens kvalitet: Hvilken kvalitet har varen?

• Produksjonskostnader: Hvor mye har det kostet å produsere varen?

• Selgerens fortjeneste: Hvilken fortjenestemargin er det rimelig at selgeren har på varen?

• Forbrukerens forventninger: Har forbrukeren hatt grunn til å forvente en bestemt pris?

• Forholdene ellers: Er det andre forhold som kan ha betydning for prisen?

Det er selgeren som har bevisbyrden for at prisen er rimelig.

Forbrukerkjøpsloven § 37 annet ledd gir særlige regler for prisfastsettelse i tilfeller der kjøpesummen skal fastsettes etter tall, mål eller vekt.

Skal kjøpesummen fastsettes etter tall, mål eller vekt, legges til grunn mengden på det tidspunktet da risikoen for tingen går over på forbrukeren.

Risikoen for tingen går over på forbrukeren når tingen er levert i samsvar med § 7. Dette innebærer at forbrukeren fra dette tidspunktet bærer risikoen for at tingen går tapt eller blir skadet, selv om det ikke skyldes forbrukerens skyld.

Er prisen fastsatt etter vekt, trekkes først vekten av innpakningen fra. Dette innebærer at forbrukeren bare skal betale for vekten av selve varen, og ikke for vekten av emballasjen.

Forbrukerkjøpsloven § 37 tredje ledd fastslår at selgeren ikke kan kreve gebyr for utstedelse og sending av regning i tillegg til kjøpesummen, med mindre dette klart følger av avtalen.

Formålet med forbudet er å beskytte forbrukeren mot skjulte kostnader. Forbrukeren skal ikke bli overrasket over å måtte betale et gebyr for å få tilsendt en regning.

Selgeren kan bare kreve faktureringsgebyr dersom dette klart følger av avtalen. Dette innebærer at det må være tydelig for forbrukeren at han eller hun må betale et gebyr for å få tilsendt en regning.

Kravet til klarhet innebærer at det ikke er tilstrekkelig at faktureringsgebyret er nevnt i selgerens standardvilkår. Gebyret må være uttrykkelig avtalt mellom partene, for eksempel ved at det er nevnt i kjøpskontrakten eller i ordrebekreftelsen.

Det er selgeren som har bevisbyrden for at faktureringsgebyret er klart avtalt.

For å illustrere hvordan forbrukerkjøpsloven § 37 anvendes i praksis, la oss se på noen konkrete eksempler:

Kari kjøper en brukt sykkel hos Sykkelbua AS. Partene blir enige om at Kari skal kjøpe sykkelen, men de avtaler ikke noen pris.

I dette tilfellet må Kari betale gjengs pris for sykkelen. Dersom det ikke finnes en gjengs pris for tilsvarende sykler solgt under tilsvarende forhold, må Kari betale det som er rimelig under hensyn til sykkelens art og godhet og forholdene ellers.

Peder kjøper en ny mobiltelefon hos Mobilhuset AS. Mobiltelefonen er priset til 10 000 kroner, men Peder oppdager at tilsvarende mobiltelefoner selges for 5 000 kroner hos andre forhandlere.

I dette tilfellet kan Peder nekte å betale 10 000 kroner for mobiltelefonen. Prisen er urimelig høy i forhold til gjengs pris. Peder må i stedet betale gjengs pris, som i dette tilfellet er 5 000 kroner.

Line kjøper 10 kg poteter hos Grønnsaksbua AS. Prisen på poteter er 10 kroner per kg. Potetene leveres i en pose som veier 0,5 kg.

I dette tilfellet skal Line betale 95 kroner for potetene. Vekten av posen skal trekkes fra den totale vekten før prisen beregnes.

Ola bestiller en ny sofa hos Møbelhuset AS. I Møbelhuset AS sine standardvilkår står det at det påløper et faktureringsgebyr på 50 kroner. Ola er ikke gjort oppmerksom på dette gebyret før han bestiller sofaen.

I dette tilfellet kan ikke Møbelhuset AS kreve faktureringsgebyret fra Ola. Gebyret er ikke klart avtalt mellom partene.

Forbrukerkjøpsloven § 37 må ses i sammenheng med en rekke andre bestemmelser i loven, som utdyper og presiserer reglene om prisfastsettelse i forbrukerkjøp.

• § 3: Fastslår at loven ikke kan fravikes ved avtale til skade for forbrukeren. Dette innebærer at selgeren ikke kan avtale seg bort fra reglene i § 37 til forbrukerens ugunst.

• § 7: Definerer når tingen anses som levert, som er relevant for prisfastsettelse etter tall, mål eller vekt.

• § 14: Regulerer når risikoen for tingen går over på forbrukeren, som er relevant for prisfastsettelse etter tall, mål eller vekt.

• § 16: Definerer hva som utgjør en mangel ved tingen, som kan være relevant for vurderingen av om prisen er urimelig.

• § 27: Regulerer forbrukerens plikt til å reklamere over mangelen innen visse frister, som kan være relevant for vurderingen av om prisen er urimelig.

Forbrukerkjøpsloven § 37 må også ses i sammenheng med annen relevant lovgivning, som danner et komplekst rettslig bakteppe for forbrukerkjøp.

• Avtaleloven: Regulerer avtaleinngåelse, ugyldighet og tolking av avtaler.

• Foreldelsesloven: Regulerer foreldelse av fordringer.

• Markedsføringsloven: Regulerer blant annet villedende markedsføring og urimelige avtalevilkår.

Forbrukerkjøpsloven § 37 gir et klart og forutsigbart rammeverk for prisfastsettelse i forbrukerkjøp. Paragrafen bygger på prinsippet om avtalefrihet, men gir også regler for prisfastsettelse i de tilfellene der prisen ikke er avtalt mellom partene.

Paragrafen fastslår at forbrukeren skal betale gjengs pris dersom det finnes en slik pris, og at forbrukeren ellers må betale det som er rimelig. Paragrafen gir også særlige regler for prisfastsettelse etter tall, mål eller vekt, og forbyr selgeren å kreve faktureringsgebyr med mindre dette klart følger av avtalen.

Ved å forstå reglene om prisfastsettelse i forbrukerkjøpsloven § 37, kan både selgere og forbrukere navigere trygt i kjøpsjungelen og håndtere eventuelle uklarheter knyttet til prisen på en effektiv og hensiktsmessig måte.