Følger ikke betalingstiden av avtalen, skal forbrukeren betale når selgeren krever det.

Hvis ikke noe annet er avtalt, har forbrukeren ikke plikt til å betale kjøpesummen uten at tingen blir overlevert eller stilt til hans eller hennes rådighet i samsvar med avtalen og loven.

Forbrukeren er ikke bundet av en forhåndsavtale om plikt til å betale på et bestemt tidspunkt uavhengig av om selgeren oppfyller til rett tid.

Før forbrukeren betaler, har han eller hun rett til å få undersøke tingen på vanlig måte, når dette ikke er uforenlig med den avtalte fremgangsmåten for levering og betaling av kjøpesummen.

I forbrukerkjøpets intrikate verden, der forventninger og realiteter ofte kolliderer, er det essensielt med klare og tydelige regler som sikrer en rettferdig balanse mellom partene. Et av de mest sentrale spørsmålene i ethvert kjøp er: når skal kjøpesummen betales?

Forbrukerkjøpsloven § 38 tar for seg nettopp dette spørsmålet, og gir et rammeverk for å fastsette betalingstidspunktet i forbrukerkjøp. Paragrafen balanserer selgerens interesse i å motta betaling for varen mot forbrukerens interesse i å ikke betale før han eller hun har mottatt en kontraktsmessig vare. I tillegg gir paragrafen forbrukeren en viktig rettighet: retten til å undersøke varen før betaling.

Denne artikkelen tar sikte på å være en uttømmende og grundig analyse av forbrukerkjøpsloven § 38. Vi vil belyse alle aspekter ved paragrafen, fra dens grunnleggende funksjon til dens intrikate samspill med andre bestemmelser i loven. Gjennom praktiske eksempler og grundige drøftelser vil vi gi deg en dyp forståelse av dine rettigheter og plikter som forbruker, slik at du kan navigere trygt i kjøpsjungelen og håndtere eventuelle uklarheter knyttet til betaling og undersøkelse av varen på en effektiv og hensiktsmessig måte.

Forbrukerkjøpsloven § 38 gir et rammeverk for å fastsette betalingstidspunktet i forbrukerkjøp. Utgangspunktet er avtalefrihet, men paragrafen inneholder også viktige forbehold som skal beskytte forbrukerens interesser.

Hovedregelen er at partene fritt kan avtale når kjøpesummen skal betales. Dette innebærer at selgeren og forbrukeren kan bli enige om et bestemt tidspunkt for betaling, for eksempel:

• Ved bestilling: Forbrukeren betaler hele eller deler av kjøpesummen når han eller hun bestiller varen.

• Ved levering: Forbrukeren betaler kjøpesummen når varen leveres.

• En viss tid etter levering: Forbrukeren betaler kjøpesummen en viss tid etter at varen er levert, for eksempel 14 dager etter levering.

• I avdrag: Forbrukeren betaler kjøpesummen i flere avdrag, for eksempel månedlige avdrag.

Forbrukerkjøpsloven § 38 inneholder imidlertid viktige forbehold som skal beskytte forbrukerens interesser. Disse forbeholdene begrenser selgerens mulighet til å kreve betaling før forbrukeren har mottatt en kontraktsmessig vare.

Forbrukerkjøpsloven § 38 annet ledd fastslår at forbrukeren ikke har plikt til å betale kjøpesummen uten at tingen blir overlevert eller stilt til hans eller hennes rådighet i samsvar med avtalen og loven. Dette innebærer at forbrukeren har en tilbakeholdsrett, som gir ham eller henne rett til å holde tilbake kjøpesummen inntil selgeren har oppfylt sin leveringsforpliktelse.

Tilbakeholdsretten er en viktig sikkerhetsventil for forbrukeren. Den skal sikre at forbrukeren ikke betaler for en vare som han eller hun ikke har mottatt, eller som er mangelfull.

For at forbrukeren skal ha rett til å holde tilbake kjøpesummen, må følgende vilkår være oppfylt:

1. Varen er ikke levert: Selgeren har ikke levert varen til forbrukeren.

2. Varen er mangelfull: Selgeren har levert varen, men den er mangelfull.

Forbrukeren kan holde tilbake hele kjøpesummen eller deler av den, avhengig av omfanget av selgerens mislighold. For eksempel vil det være rimelig å holde tilbake hele kjøpesummen dersom selgeren ikke har levert varen i det hele tatt, mens det vil være rimelig å holde tilbake et mindre beløp dersom selgeren har levert varen, men den har en mindre mangel.

Forbrukerkjøpsloven § 38 tredje ledd fastslår at forbrukeren ikke er bundet av en forhåndsavtale om plikt til å betale på et bestemt tidspunkt uavhengig av om selgeren oppfyller til rett tid. Dette innebærer at selgeren ikke kan avtale med forbrukeren at forbrukeren skal betale kjøpesummen på et bestemt tidspunkt, uavhengig av om selgeren har levert varen eller om varen er mangelfri.

Forbudet mot forhåndsavtale om ubetinget betalingsplikt skal beskytte forbrukeren mot å bli bundet av urimelige avtaler. Forbrukeren skal ikke være forpliktet til å betale for en vare som han eller hun ikke har mottatt, eller som er mangelfull.

Forbrukerkjøpsloven § 38 første ledd fastslår at dersom betalingstiden ikke følger av avtalen, skal forbrukeren betale når selgeren krever det. Dette innebærer at selgeren kan sende forbrukeren en faktura med en betalingsfrist, og at forbrukeren da må betale innen denne fristen.

Et påkrav er en oppfordring fra selgeren til forbrukeren om å betale kjøpesummen. Påkravet kan gis muntlig eller skriftlig. Det er imidlertid viktig at selgeren kan dokumentere at påkravet er gitt, for eksempel ved å ta vare på e-poster eller SMS-er.

Selgeren må gi forbrukeren en rimelig frist til å betale kjøpesummen. Hva som er en rimelig frist, vil avhenge av en rekke faktorer, blant annet:

• Varens art: Er det tale om en vare som er lett bedervelig eller som raskt faller i verdi?

• Omsetningsformen: Er det tale om et kjøp over disk, et fjernsalg eller et kjøp på internett?

• Selgerens og forbrukerens interesser: Hvilke interesser har selgeren og forbrukeren i at avtalen blir oppfylt?

• Forholdene ellers: Er det andre forhold som kan ha betydning for vurderingen?

Det er selgeren som har bevisbyrden for at betalingsfristen er rimelig.

Dersom forbrukeren ikke betaler kjøpesummen innen betalingsfristen, vil han eller hun være i mislighold med sin betalingsforpliktelse. Selgeren kan da gjøre gjeldende misligholdsbeføyelser, for eksempel kreve forsinkelsesrenter eller heve kjøpet.

Forbrukerkjøpsloven § 38 fjerde ledd fastslår at forbrukeren har rett til å undersøke tingen på vanlig måte før han eller hun betaler kjøpesummen. Denne retten er ufravikelig, noe som innebærer at selgeren ikke kan avtale seg bort fra forbrukerens undersøkelsesrett.

Undersøkelsesretten skal gi forbrukeren en mulighet til å forsikre seg om at varen er i samsvar med avtalen før han eller hun betaler kjøpesummen. Dette er en viktig forbrukerrettighet som skal bidra til å unngå at forbrukeren betaler for en vare som er mangelfull.

Forbrukeren har rett til å undersøke tingen på vanlig måte. Dette innebærer at forbrukeren kan undersøke varen på en måte som er vanlig for den aktuelle varetypen. For eksempel kan forbrukeren:

• Se på varen: Forbrukeren kan se på varen for å sjekke om den har synlige mangler, for eksempel riper, bulker eller fargeforskjeller.

• Ta på varen: Forbrukeren kan ta på varen for å sjekke om den føles riktig, for eksempel om den har riktig tekstur eller om den er solid.

• Prøve varen: Forbrukeren kan prøve varen for å sjekke om den fungerer som den skal. For eksempel kan forbrukeren prøve en TV for å sjekke om den viser bilde og lyd, eller prøve en mobiltelefon for å sjekke om den kan ringe.

Forbrukerens undersøkelsesrett er imidlertid ikke ubegrenset. Forbrukeren kan ikke:

• Ødelegge varen: Forbrukeren kan ikke ødelegge varen under undersøkelsen.

• Bruke varen på en måte som ikke er vanlig: Forbrukeren kan ikke bruke varen på en måte som ikke er vanlig for den aktuelle varetypen. For eksempel kan ikke forbrukeren kjøre en bil som han eller hun skal kjøpe, dersom det ikke er avtalt prøvekjøring.

Forbrukerkjøpsloven § 38 fjerde ledd annet punktum fastslår at forbrukeren ikke har rett til å undersøke tingen dersom dette er uforenlig med den avtalte fremgangsmåten for levering og betaling av kjøpesummen. Dette kan for eksempel være tilfelle dersom:

• Varen leveres med postoppkrav: Forbrukeren kan da ikke undersøke varen før han eller hun betaler kjøpesummen.

• Varen selges på auksjon: Forbrukeren kan da ikke undersøke varen etter at auksjonen er avsluttet.

For å illustrere hvordan forbrukerkjøpsloven § 38 anvendes i praksis, la oss se på noen konkrete eksempler:

Kari bestiller en sofa hos Møbelhuset AS. Partene avtaler ikke noe om betalingstidspunktet. Møbelhuset AS leverer sofaen til Kari, og sender henne en faktura med en betalingsfrist på 14 dager.

Forbrukerens rettigheter:

I dette tilfellet har Kari rett til å undersøke sofaen før hun betaler. Kari kan for eksempel se på sofaen for å sjekke om den har synlige mangler, ta på sofaen for å sjekke om den føles riktig, og sitte i sofaen for å sjekke om den er komfortabel. Dersom Kari er fornøyd med sofaen, må hun betale kjøpesummen innen betalingsfristen på 14 dager.

 

Peder kjøper en ny mobiltelefon hos Mobilhuset AS. Partene avtaler at Peder skal betale kjøpesummen når han henter telefonen i butikken. Når Peder kommer til butikken, ber han om å få undersøke telefonen før han betaler. Selgeren nekter å la Peder undersøke telefonen, og sier at Peder må betale først.

Forbrukerens rettigheter:

I dette tilfellet har Peder rett til å undersøke mobiltelefonen før han betaler. Selgeren kan ikke nekte Peder å undersøke telefonen, selv om det er avtalt at Peder skal betale ved henting. Peder kan for eksempel se på telefonen for å sjekke om den har synlige mangler, ta på telefonen for å sjekke om den føles riktig, og slå på telefonen for å sjekke om den fungerer som den skal. Dersom Peder er fornøyd med telefonen, må han betale kjøpesummen.

 

Eksempel 3: Den sprukne sykkelrammen

Line bestiller en ny sykkel hos Sykkelspesialisten AS. Partene avtaler at sykkelen skal leveres med postoppkrav. Når sykkelen kommer, betaler Line kjøpesummen til postbudet, og tar imot sykkelen. Når Line pakker opp sykkelen, oppdager hun at sykkelrammen har en sprekk.

Forbrukerens rettigheter:

I dette tilfellet har Line ikke hatt mulighet til å undersøke sykkelen før hun betalte kjøpesummen. Dette skyldes at sykkelen ble levert med postoppkrav. Line har imidlertid fortsatt rett til å reklamere over mangelen til Sykkelspesialisten AS, og kreve avhjelp, prisavslag eller heving av kjøpet.

 

Forbrukerkjøpsloven § 38 må ses i sammenheng med en rekke andre bestemmelser i loven, som utdyper og presiserer reglene om betalingstidspunkt og forbrukerens undersøkelsesrett.

• § 3: Fastslår at loven ikke kan fravikes ved avtale til skade for forbrukeren. Dette innebærer at selgeren ikke kan avtale seg bort fra reglene i § 38 til forbrukerens ugunst.