Kjøpsloven § 1: Alminnelig virkeområde – en grundig analyse

§ 1. Alminnelig virkeområde.
(1) Loven gjelder kjøp for så vidt ikke annet er fastsatt i lov. For forbrukerkjøp gjelder forbrukerkjøpsloven. For kjøp av fast eiendom gjelder avhendingslova.
(2) Loven gjelder også bytte av ting så langt den passer.

Innledning

Kjøp og salg av varer og tjenester er en fundamental del av ethvert samfunn. I et moderne samfunn som det norske, er det et utall av transaksjoner som finner sted hver eneste dag, fra kjøp av dagligvarer til anskaffelse av avansert teknologisk utstyr. For å sikre forutsigbarhet og rettferdighet i disse transaksjonene, har vi et omfattende lovverk som regulerer partenes rettigheter og plikter. En av de mest sentrale lovene på dette området er kjøpsloven av 13. mai 1988 nr. 27, ofte referert til som «kjøpsloven».

Kjøpsloven er en generell lov som regulerer kjøp og salg av løsøre. Den er deklaratorisk, som betyr at partene i en avtale kan avtale seg bort fra lovens bestemmelser dersom de ønsker det. Loven kommer til anvendelse på et bredt spekter av kjøp, fra enkle transaksjoner mellom privatpersoner til komplekse avtaler mellom store næringsdrivende.

Kjøpsloven § 1 er en grunnleggende bestemmelse som fastsetter lovens alminnelige virkeområde. Paragrafen er todelt og angir for det første hvilke typer kjøp loven gjelder for, og for det andre at loven også gjelder bytte av ting «så langt den passer».

Kjøp av løsøre

Kjøpsloven § 1 første ledd første punktum fastslår at loven gjelder kjøp «for så vidt ikke annet er fastsatt i lov». Dette innebærer at kjøpsloven kommer til anvendelse på kjøp av løsøre, men at den ikke gjelder forbrukerkjøp og kjøp av fast eiendom.

Løsøre er en juridisk betegnelse på alle fysiske gjenstander som ikke er fast eiendom. Eksempler på løsøre er:

• Møbler: Sofaer, stoler, bord, senger, hyller, etc.

• Klær: Jakker, bukser, skjorter, sko, etc.

• Biler: Personbiler, lastebiler, busser, motorsykler, etc.

• Båter: Seilbåter, motorbåter, kajakker, kanoer, etc.

• Maskiner: Vaskemaskiner, tørketromler, kjøleskap, datamaskiner, etc.

• Dyr: Hunder, katter, hester, kuer, sauer, etc.

Kjøpsloven gjelder også for kjøp av visse rettigheter som er knyttet til løsøre, for eksempel:

• Panterett: En rett i en gjenstand som gir panthaveren sikkerhet for et pengekrav.

• Bruksrett: En rett til å bruke en gjenstand i en viss periode eller på en viss måte.

• Eierrettigheter: Retten til å eie og råde over en gjenstand.

Forbrukerkjøp

Forbrukerkjøp er kjøp av ting til forbruker når selgeren opptrer i næringsvirksomhet. Forbrukerkjøp reguleres av forbrukerkjøpsloven, som gir forbrukeren et sterkere vern enn kjøpsloven. Forbrukerkjøpsloven er i stor grad ufravikelig, som betyr at selgeren ikke kan avtale seg bort fra lovens bestemmelser til skade for forbrukeren.

Forbrukerkjøpsloven definerer «forbrukerkjøp» i § 1 annet ledd:

«Med forbrukerkjøp menes kjøp av ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet.»

Det er altså tre kumulative vilkår som må være oppfylt for at et kjøp skal anses som et forbrukerkjøp:

1. Kjøperen må være en forbruker: En fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

2. Salgsgjenstanden må være en ting: En fysisk gjenstand.

3. Selgeren må opptre i næringsvirksomhet: Selgeren må selge tingen som ledd i sin virksomhet.

Kjøp av fast eiendom

Fast eiendom er en betegnelse på grunn og bygninger som er varig forbundet med grunnen. Kjøp av fast eiendom reguleres av avhendingslova, som gir partene et noe annet vern enn kjøpsloven.

Avhendingslova definerer «fast eiendom» i § 1-1:

«Med fast eiendom menes grunn og bygningar, anlegg og installasjonar som er varig forbundne med grunnen, når dei er bygde eller sette opp for å stå der varig.»

Bytte av ting

Kjøpsloven § 1 annet ledd fastslår at loven også gjelder bytte av ting «så langt den passer». Bytte er en avtale der to parter bytter en ting mot en annen ting. Kjøpslovens bestemmelser om kjøp og salg vil i stor grad kunne anvendes analogisk på bytteavtaler.

Forholdet til andre lover

Som nevnt innledningsvis, fastslår kjøpsloven § 1 første ledd første punktum at loven gjelder kjøp «for så vidt ikke annet er fastsatt i lov». Dette innebærer at kjøpsloven kun kommer til anvendelse når det ikke finnes en annen lov som regulerer det aktuelle kjøpsforholdet. I slike tilfeller vil kjøpsloven fungere som en «bakgrunnsrett» som fyller ut eventuelle hull i den spesielle loven.

Det finnes en rekke lover som regulerer kjøp av løsøre, og som dermed går foran kjøpsloven. De mest sentrale er:

• Forbrukerkjøpsloven: Lov av 21. juni 2002 nr. 34 om forbrukerkjøp gjelder for kjøp av ting til forbruker når selgeren opptrer i næringsvirksomhet.

• Avhendingslova: Lov av 3. juli 1992 nr. 93 om avhending av fast eiendom gjelder for kjøp og salg av fast eiendom.

• Håndverkertjenesteloven: Lov av 21. juni 1989 nr. 63 om håndverkertjenester for forbrukere gjelder for avtaler om håndverkertjenester til forbruker.

• Husleieloven: Lov av 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler gjelder for leie av husrom.

• Bustadoppføringslova: Lov av 13. juni 1997 nr. 43 om bustadoppføring gjelder for avtaler om oppføring av bolig.

Eksempler

For å illustrere virkeområdet til kjøpsloven § 1 kan vi se på noen konkrete eksempler:

• Eksempel 1: Ola kjøper en brukt bil av Per, som er privatperson. Dette er et kjøp av løsøre mellom to privatpersoner, og kjøpsloven kommer til anvendelse.

• Eksempel 2: Kari kjøper en ny vaskemaskin av Elkjøp. Dette er et forbrukerkjøp, og forbrukerkjøpsloven kommer til anvendelse.

• Eksempel 3: Peder kjøper en leilighet av Marte. Dette er et kjøp av fast eiendom, og avhendingslova kommer til anvendelse.

• Eksempel 4: Lars bytter sin gamle sykkel mot en gressklipper som tilhører Hans. Dette er et bytte av ting, og kjøpsloven kommer til anvendelse så langt den passer.

Utkastets forarbeider

I forarbeidene til kjøpsloven, Ot.prp. nr. 80 (1986-87), er det gitt en grundig redegjørelse for lovens virkeområde. Departementet uttaler blant annet:

«Loven skal gjelde generelt for kjøp av ting, også forbrukerkjøp. Som gjeldende lov foreslås at loven ikke skal gjelde kjøp av fast eiendom.»

Videre heter det:

«Loven foreslås gjort fravikelig (deklaratorisk), d.v.s. at den bare gjelder når ikke annet er avtalt eller følger av handelsbruk eller annen sedvane. I forbrukerkjøp skal loven likevel som hovedregel ikke kunne fravikes til skade for kjøperen.»

Rettspraksis

Høyesterett har i en rekke avgjørelser tatt stilling til kjøpsloven § 1. I Rt-1992-64 (P-pilledom II) uttalte Høyesterett at kjøpsloven gjelder for kjøp av løsøre, men at den ikke gjelder forbrukerkjøp. I Rt-2004-675 (Agurkpinnedommen) slo Høyesterett fast at kjøpsloven gjelder for kjøp av ting som skal tilvirkes, men at den ikke gjelder avtaler om arbeid eller andre tjenester.

Oppsummering

Kjøpsloven § 1 er en sentral bestemmelse som definerer lovens virkeområde. Loven gjelder for kjøp av løsøre, men ikke for forbrukerkjøp og kjøp av fast eiendom. Loven gjelder også for bytte av ting så langt den passer.

Paragrafen er en viktig bestemmelse som avklarer når kjøpsloven kommer til anvendelse, og når andre lover som forbrukerkjøpsloven og avhendingslova skal legges til grunn.

Avsluttende bemerkninger

Kjøpsloven § 1 er en relativt kortfattet bestemmelse, men den har likevel stor praktisk betydning. Den er et viktig utgangspunkt for å forstå lovens anvendelsesområde, og den er et sentralt element i det norske lovverket som regulerer kjøp og salg av løsøre.

For å få en dypere forståelse av kjøpsloven § 1, er det nødvendig å sette seg inn i forarbeidene til loven og i relevant rettspraksis. Det er også viktig å være oppmerksom på forholdet til andre lover som regulerer kjøp av løsøre, for eksempel forbrukerkjøpsloven og avhendingslova.