Kjøpsloven § 9: Leveringstid – analyse av selgerens forpliktelser

§ 9. Leveringstid.

(1) Skal tingen ikke leveres etter påkrav eller uten opphold, og følger tiden for levering heller ikke ellers av avtale, skal den leveres innen rimelig tid etter kjøpet.
(2) Er det avtalt et tidsrom for levering, har selgeren rett til å velge tidspunktet om forholdene ikke viser at valget tilkommer kjøperen.
(3) Har selgeren ved hentekjøp rett til å velge tidspunkt for levering, skal han i tide gi kjøperen melding om når tingen kan hentes.

Innledning: Rettidig levering – en grunnleggende forpliktelse for selgeren

I ethvert kjøp er det en grunnleggende forutsetning at selgeren leverer varen til avtalt tid. Leveringstidspunktet har betydning for en rekke forhold, blant annet når risikoen for varen går over fra selger til kjøper, når kjøperen plikter å betale kjøpesummen, og når kjøperen kan gjøre misligholdsbeføyelser gjeldende.

Kjøpsloven § 9 regulerer selgerens forpliktelser med hensyn til leveringstid. Paragrafen fastsetter tre ulike utgangspunkt for leveringstidspunktet:

Rimelig tid: Dersom leveringstiden ikke følger av avtalen, skal varen leveres innen rimelig tid etter kjøpet.
Avtalt leveringstid: Dersom partene har avtalt et bestemt tidspunkt eller et tidsrom for levering, vil dette være bindende for selgeren.
Selgerens valg av leveringstid: Dersom partene har avtalt et tidsrom for levering, men det ikke fremgår av avtalen hvem som skal bestemme det nøyaktige tidspunktet, har selgeren rett til å velge leveringstidspunktet.

Rimelig tid: En fleksibel standard for leveringstid

Kjøpsloven § 9 første ledd fastslår at dersom leveringstiden ikke følger av avtalen, skal varen leveres innen rimelig tid etter kjøpet. Dette innebærer at dersom partene ikke har avtalt et bestemt tidspunkt eller et tidsrom for levering, vil selgeren ha en plikt til å levere varen innen en tid som anses som rimelig under de gitte omstendigheter.

Hva er “rimelig tid”?

Begrepet “rimelig tid” er en fleksibel standard som må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Ved vurderingen av hva som er rimelig tid, vil man blant annet legge vekt på:

Varens art: For eksempel vil det være rimelig med lengre leveringstid for en spesiallaget vare enn for en standardvare som selgeren har på lager.
Vanlig produksjonstid: Dersom varen skal tilvirkes, vil vanlig produksjonstid for tilsvarende varer være et relevant moment.
Transporttid: Dersom varen skal transporteres, vil transporttiden være et relevant moment.
Selgerens forutsetninger: For eksempel vil det kunne tas hensyn til om selgeren har hatt uforutsette hendelser som har forsinket leveringen.
Kjøperens behov: Dersom kjøperen har et spesielt behov for å få varen levert raskt, vil det kunne tale for en kortere leveringstid.

Eksempler på rimelig tid

For å illustrere hva som kan anses som “rimelig tid” kan vi se på noen konkrete eksempler:

Eksempel 1: Ola bestiller en spesiallaget sykkel fra en sykkelforretning. Det er ikke avtalt leveringstid. Vanlig produksjonstid for tilsvarende sykler er tre måneder. Det vil være rimelig at Ola mottar sykkelen innen tre måneder.
Eksempel 2: Kari kjøper en bok på nett fra en bokhandel. Det er ikke avtalt leveringstid. Bokhandelen har boken på lager. Det vil være rimelig at Kari mottar boken innen en uke.
Eksempel 3: Peder bestiller en ny sofa fra et møbelvarehus. Det er ikke avtalt leveringstid. Sofaen er ikke på lager, men må bestilles fra produsenten. Vanlig produksjonstid for tilsvarende sofaer er seks uker, og transporttiden fra produsenten til møbelvarehuset er en uke. Det vil være rimelig at Peder mottar sofaen innen syv uker.

Avtalt leveringstid: Bindende for selgeren

Kjøpsloven § 9 annet ledd fastslår at dersom det er avtalt et tidsrom for levering, har selgeren rett til å velge tidspunktet om forholdene ikke viser at valget tilkommer kjøperen.

Dette innebærer at dersom partene har avtalt et bestemt tidspunkt eller et tidsrom for levering, vil dette være bindende for selgeren. Selgeren kan ikke levere varen før eller etter den avtalte leveringstiden uten kjøperens samtykke.

Selgerens valg av leveringstid: Innenfor avtalt tidsrom

Dersom partene har avtalt et tidsrom for levering, men det ikke fremgår av avtalen hvem som skal bestemme det nøyaktige tidspunktet, har selgeren rett til å velge leveringstidspunktet. Selgeren må imidlertid levere varen innenfor det avtalte tidsrommet.

Eksempler på avtalt leveringstid

For å illustrere reglene om avtalt leveringstid kan vi se på noen konkrete eksempler:

Eksempel 1: Ola kjøper en brukt bil av Per. Partene avtaler at Ola skal hente bilen 1. juni. Selgeren er forpliktet til å levere bilen 1. juni, og Ola kan kreve å få bilen utlevert denne dagen.
Eksempel 2: Kari bestiller en ny PC fra en dataforretning. Partene avtaler at PC-en skal leveres i løpet av juni måned. Dataforretningen kan velge å levere PC-en når som helst i juni måned.
Eksempel 3: Peder bestiller en spesiallaget sykkel fra en sykkelforretning. Partene avtaler at sykkelen skal leveres innen tre måneder. Sykkelforretningen kan velge å levere sykkelen når som helst innenfor denne tremånedersperioden.

Selgerens varslingsplikt ved hentekjøp

Kjøpsloven § 9 tredje ledd fastslår at dersom selgeren ved hentekjøp har rett til å velge tidspunkt for levering, skal han i tide gi kjøperen melding om når tingen kan hentes.

Dette innebærer at dersom selgeren har rett til å velge leveringstidspunktet ved hentekjøp, har han en plikt til å varsle kjøperen om dette i god tid før levering. Varslet må være så tidlig at kjøperen har en rimelig mulighet til å innrette seg etter leveringstidspunktet.

“I tide”: Rimelig tid for kjøperens forberedelser

Kravet til at selgeren skal varsle kjøperen “i tide” innebærer at varslet må gis innen en tid som er rimelig under de gitte omstendigheter. Ved vurderingen av hva som er rimelig tid, vil man blant annet legge vekt på:

Varens art: For eksempel vil det være rimelig med lengre varsel for en stor og tung vare enn for en liten og lett vare.
Kjøperens forutsetninger: For eksempel vil det kunne tas hensyn til om kjøperen bor langt unna selgerens forretningssted.

Eksempler på varslingsplikt

For å illustrere selgerens varslingsplikt kan vi se på noen konkrete eksempler:

Eksempel 1: Ola kjøper en brukt motorsykkel av Per. Per skal gi Ola beskjed når motorsykkelen er klar for henting. Per ringer Ola dagen før motorsykkelen er klar og ber ham hente den neste dag. Per har varslet Ola i tide.
Eksempel 2: Kari kjøper en ny sofa av et møbelvarehus. Møbelvarehuset skal gi Kari beskjed når sofaen er klar for henting. Sofaen ankommer møbelvarehuset på en fredag ettermiddag. Møbelvarehuset ringer Kari samme ettermiddag og ber henne hente sofaen umiddelbart. Møbelvarehuset har ikke varslet Kari i tide, fordi hun ikke har en rimelig mulighet til å hente sofaen på så kort varsel.

Forholdet til andre lover

Kjøpsloven § 9 må ses i sammenheng med en rekke andre bestemmelser i loven, samt annen relevant lovgivning.

Forholdet til andre bestemmelser i kjøpsloven

§ 9 er en spesialbestemmelse som gjelder for leveringstid. Den må derfor ses i sammenheng med de generelle bestemmelsene om levering i kjøpsloven kapittel II, og særlig med § 6 om hentekjøp og § 7 om plasskjøp og sendekjøp.

Forholdet til annen lovgivning

Kjøpsloven § 9 må også ses i sammenheng med annen relevant lovgivning, som danner et komplekst rettslig bakteppe for avtaler om leveringstid.

De mest sentrale lovene i denne sammenheng er:

Avtaleloven: Lov av 31. mai 1918 nr. 4 om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer regulerer avtaleinngåelse, ugyldighet og tolking av avtaler.
Foreldelsesloven: Lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer regulerer foreldelse av fordringer.

Utkastets forarbeider

I forarbeidene til kjøpsloven, Ot.prp. nr. 80 (1986-87), er det gitt en grundig redegjørelse for reglene om leveringstid. Departementet uttaler blant annet:

«Første ledd angir hovedregelen om at tingen skal leveres innen rimelig tid. Dette er nytt i forhold til gjeldende lov, hvor leveringen i mangel av andre holdepunkter skulle skje etter påkrav. Departementet har i likhet med den nordiske arbeidsgruppen kommet til at kjøperen ikke bør være henvist til å komme med påkrav når dette ikke har holdepunkter i avtalen. Den nye regelen stemmer også med FN-konvensjonens regel.»

Videre heter det:

«Tredje ledd svarer til andre ledd andre punktum i NU 1984:5, men særregelen her begrenses til hentekjøp. Dersom det i slike tilfeller er selgeren som skal velge tidspunktet for levering, skal han i tide si fra til kjøperen om når tingen kan hentes. Unnlater selgeren å gi melding, vil det føre til at den forsinkelsen som måtte oppstå på grunn av dette ikke kan anses å bero på kjøperen. At meldingen skal gis i tide, innebærer at kjøperen må få en rimelig tid på seg til å ordne det som trengs for å få utført transporten.»

Rettspraksis

Høyesterett har i en rekke avgjørelser tatt stilling til kjøpsloven § 9. I Rt-1992-64 (P-pilledom II) uttalte Høyesterett at dersom leveringstiden ikke følger av avtalen, skal varen leveres innen rimelig tid. I Rt-2004-675 (Agurkpinnedommen) slo Høyesterett fast at dersom partene har avtalt et tidsrom for levering, har selgeren rett til å velge tidspunktet, med mindre det fremgår av avtalen at valget tilkommer kjøperen.

Oppsummering

Kjøpsloven § 9 regulerer selgerens forpliktelser med hensyn til leveringstid. Dersom leveringstiden ikke følger av avtalen, skal varen leveres innen rimelig tid. Dersom partene har avtalt et bestemt tidspunkt eller et tidsrom for levering, vil dette være bindende for selgeren. Dersom partene har avtalt et tidsrom for levering, men det ikke fremgår av avtalen hvem som skal bestemme det nøyaktige tidspunktet, har selgeren rett til å velge leveringstidspunktet. Ved hentekjøp har selgeren en plikt til å varsle kjøperen i tide om når varen kan hentes, dersom selgeren har rett til å velge leveringstidspunktet.

Avsluttende bemerkninger

Kjøpsloven § 9 er en sentral bestemmelse som avklarer når selgeren er forpliktet til å levere varen. For å få en dypere forståelse av paragrafen, er det nødvendig å sette seg inn i forarbeidene til loven og i relevant rettspraksis. Det er også viktig å være oppmerksom på forholdet til andre bestemmelser i kjøpsloven, for eksempel reglene om forsinkelse i kapittel V, og til forbrukerkjøpsloven, som inneholder særregler for forbrukerkjøp.