Aksjeloven og allmennaksjeloven regulerer begge aksjeselskaper, men det er vesentlige forskjeller mellom de to lovene. Disse forskjellene reflekterer de ulike behovene og hensynene knyttet til de to selskapstypene. Aksjeloven er tilpasset selskaper med en begrenset eierkrets og et mindre formelt preg, mens allmennaksjeloven er utformet for selskaper med et stort antall aksjonærer og en mer formell struktur. Denne artikkelen vil belyse ti vesentlige forskjeller mellom de to lovene.
Aksjekapital
En fundamental forskjell mellom aksjeloven og allmennaksjeloven er kravet til aksjekapital. Aksjeloven krever en minimum aksjekapital på 30 000 kroner, mens allmennaksjeloven krever en minimum aksjekapital på 1 million kroner. Denne forskjellen reflekterer at allmennaksjeselskaper ofte er større selskaper med en mer omfattende virksomhet og et større kapitalbehov. Det høyere aksjekapitalkravet i allmennaksjeloven skal også bidra til å sikre at selskapet har tilstrekkelig kapital til å dekke sine forpliktelser og dermed beskytte kreditorene.
Omsetning av aksjer
En annen vesentlig forskjell mellom de to lovene er reglene om omsetning av aksjer. Aksjeloven legger til grunn at aksjer i utgangspunktet kan omsettes i begrenset grad, og åpner for at vedtektene kan fastsette omsetningsbegrensninger. De mest aktuelle formene for omsetningsbegrensninger er krav om samtykke fra styret, forkjøpsrett for de øvrige aksjeeierne, og krav om at en erverver eller eier av en aksje skal ha visse egenskaper. Allmennaksjeloven legger derimot til grunn at aksjer i utgangspunktet er fritt omsettelige, og det kan bare fastsettes omsetningsbegrensninger i vedtektene i et begrenset omfang. De mest aktuelle formene for omsetningsbegrensninger er krav om samtykke fra styret og krav om at en erverver eller eier av en aksje skal ha visse egenskaper. Forskjellen mellom de to lovene reflekterer at aksjer i allmennaksjeselskaper ofte er mer likvide og omsettes hyppigere enn aksjer i aksjeselskaper.
Generalforsamling
Generalforsamlingen er selskapets øverste organ, og det er her aksjeeierne utøver sin innflytelse. Aksjeloven og allmennaksjeloven har ulike regler for hvordan generalforsamlingen skal fungere. Aksjeloven åpner for at generalforsamlingen i aksjeselskaper med færre enn 20 aksjeeiere kan treffe vedtak utenfor møte, for eksempel ved skriftlig avstemning. Allmennaksjeloven krever derimot at generalforsamlingen i allmennaksjeselskaper alltid skal holdes som et møte. Forskjellen mellom de to lovene reflekterer at det i aksjeselskaper ofte er et tettere og mer uformelt forhold mellom aksjeeierne og selskapet, mens det i allmennaksjeselskaper er et større antall aksjeeiere og et mer formelt forhold.
Styret
Styret har ansvaret for den daglige ledelsen av selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg generalforsamlingen har gitt. Aksjeloven og allmennaksjeloven har ulike krav til styrets sammensetning. Aksjeloven krever at styret i aksjeselskaper skal ha minst ett medlem, men åpner for at vedtektene kan fastsette et høyere antall. Allmennaksjeloven krever at styret i allmennaksjeselskaper skal ha minst tre medlemmer. Forskjellen mellom de to lovene reflekterer at allmennaksjeselskaper ofte er større selskaper med en mer kompleks virksomhet, og at det derfor er behov for et større og mer kompetent styre.
Daglig leder
Daglig leder står for den daglige ledelsen av selskapets virksomhet og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt. Aksjeloven og allmennaksjeloven har ulike krav til daglig leder. Aksjeloven krever at aksjeselskaper skal ha en daglig leder dersom dette er påkrevd for å sikre en betryggende forvaltning av selskapet, eller dersom selskapet har mer enn 30 ansatte eller en aksjekapital på 3 millioner kroner eller mer. Allmennaksjeloven krever at alle allmennaksjeselskaper skal ha en daglig leder. Forskjellen mellom de to lovene reflekterer at allmennaksjeselskaper ofte er større selskaper med en mer kompleks virksomhet, og at det derfor er behov for en daglig leder.
Revisjon
Aksjeloven og allmennaksjeloven har ulike krav til revisjon. Aksjeloven stiller krav om at aksjeselskaper skal ha en revisor dersom dette er bestemt i vedtektene eller dersom selskapet omfattes av regnskapsloven § 1-5. Allmennaksjeloven krever at alle allmennaksjeselskaper skal ha en revisor. Revisoren skal være statsautorisert. Forskjellen mellom de to lovene reflekterer at allmennaksjeselskaper ofte er større selskaper med en mer kompleks virksomhet, og at det derfor er behov for en revisor.
Finansielle instrumenter
Allmennaksjeloven har en særskilt regulering av finansielle instrumenter som tegningsrettsaksjer og frittstående tegningsretter. Disse instrumentene gir innehaveren rett til senere å kreve utstedt aksjer i selskapet. Aksjeloven har ingen tilsvarende regulering. Forskjellen mellom de to lovene reflekterer at slike instrumenter er mer aktuelle for allmennaksjeselskaper enn for aksjeselskaper.
Konsernforhold
Aksjeloven og allmennaksjeloven har ulike regler for konsernforhold. Aksjeloven har en generell bestemmelse om at transaksjoner mellom selskaper i samme konsern skal grunnes på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper. Allmennaksjeloven har en mer detaljert regulering av konsernforhold, blant annet med regler om informasjonsplikt og styrets plikt til å ivareta datterselskapets interesser. Forskjellen mellom de to lovene reflekterer at allmennaksjeselskaper ofte er en del av større konsern, og at det derfor er behov for en mer detaljert regulering av konsernforhold.
Sanksjoner
Aksjeloven og allmennaksjeloven har ulike sanksjoner for brudd på lovens bestemmelser. Aksjeloven har en straffesanksjon for overtredelse av loven med forskrifter, samt en bestemmelse om tvangsoppløsning. Allmennaksjeloven har i tillegg en bestemmelse om overtredelsesgebyr. Forskjellen mellom de to lovene reflekterer at allmennaksjeselskaper ofte er større selskaper med en mer kompleks virksomhet, og at det derfor er behov for strengere sanksjoner.
Oppsummering
Aksjeloven og allmennaksjeloven regulerer begge aksjeselskaper, men det er vesentlige forskjeller mellom de to lovene. Disse forskjellene reflekterer de ulike behovene og hensynene knyttet til de to selskapstypene. Aksjeloven er tilpasset selskaper med en begrenset eierkrets og et mindre formelt preg, mens allmennaksjeloven er utformet for selskaper med et stort antall aksjonærer og en mer formell struktur. Ved å forstå forskjellene mellom de to lovene, kan man velge den selskapsformen som passer best for ens behov.