Arverett for samboere med minst fem års samboerskap etter arveloven § 13
§ 13. Arverett etter testament for samboere med minst fem års samboerskap
Arvelateren kan fastsette i testament at den han eller hun har vært samboer med i de siste fem årene før dødsfallet, har rett til arv opp til fire ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet uten hensyn til livsarvingenes pliktdelsarv etter § 50.
Arveloven § 13 åpner for at samboere som har levd sammen i minst fem år før dødsfallet, kan tilgodese hverandre med arv gjennom testament. Denne arveretten er begrenset til fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4G) og har en spesiell forrang, idet den går foran livsarvingenes pliktdelsarv etter arveloven § 50.
Bestemmelsen ble innført ved lovendringen i 2009, jf. Ot.prp. nr. 73 (2007–2008) Om lov om endringer i arveloven mv. (arv og uskifte for samboere), og representerer et viktig skritt i retning av økt arverettslig vern for samboere.
For å forstå rekkevidden av § 13, er det nødvendig å se nærmere på begrepet “samboer” i arverettslig forstand, samt forholdet mellom testamentsarv og legalarv.
Hvem er samboere i arverettslig forstand?
Arveloven § 2 definerer samboere som:
-
“[E]n person over 18 år som bor sammen med en annen person over 18 år i et ekteskapsliknende parforhold.” *
Definisjonen presiserer at:
-
“Personene regnes som samboere selv om de bor fra hverandre for en tid på grunn av utdanning, arbeid, sykdom, institusjonsopphold eller liknende. ” *
Videre settes det begrensninger:
-
“To personer som ikke kan inngå ekteskap etter ekteskapsloven § 3, regnes ikke som samboere. Personene regnes heller ikke som samboere hvis en av dem er gift eller samboer med en annen.” *
Samboerbegrepet er dermed knyttet til et faktisk bofellesskap med en viss varighet og et “ekte-skapsliknende parforhold”. Det stilles ikke krav til felles økonomi eller seksuelt samliv, men forholdet må ha preg av stabilitet og gjensidig forpliktelse.
Nært beslektede personer, som søsken eller foreldre og barn, omfattes ikke av samboerdefinisjonen, da de har arverettigheter gjennom slektskapsreglene.
Arverett etter testament vs. legalarv
Arveloven skiller mellom to former for arverett: legalarv og testamentsarv. Legalarv følger av lovens arvegangsregler og gjelder dersom arvelateren ikke har opprettet testament. Testamentsarv er derimot basert på arvelaterens frie disposisjon i et gyldig testament, jf. arveloven §§ 40 flg.
Testamentsarven er begrenset av livsarvingenes pliktdelsarv etter arveloven § 50. Pliktdelsarven utgjør to tredeler av arvelaterens formue, men er begrenset oppad til 15G til hvert av arvelaterens barn, eller til hvert barns linje.
For samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, er det gitt en legalarverett på 4G, jf. arveloven § 12. Denne arveretten kan begrenses ved testament, men gjelder også der arvelateren har livsarvinger.
Arveloven § 13: En særregel for samboere
Arveloven § 13 gir samboere med minst fem års samboerskap en mulighet til å omgå pliktdelsreglene i en viss utstrekning. Arvelateren kan i testament bestemme at samboeren skal arve inntil 4G, og denne arveretten går da foran livsarvingenes pliktdelsarv. Bestemmelsen er et unntak fra hoved-regelen om at testamentsarv ikke kan innskrenke pliktdelsarven.
For samboere med kortere samboerskap enn fem år gjelder ikke unntaket fra pliktdelsreglene. Arvelateren kan i slike tilfeller bare testamentere til samboeren det som ligger utenfor livsarvingenes pliktdelsarv.
Formål og begrunnelse
Formålet med § 13 er å gi samboere som har levd sammen i en viss tid, mulighet til å sikre hver-andre økonomisk ved dødsfall. Bestemmelsen er begrunnet i en erkjennelse av at samboerskap i dag ofte er en stabil og langvarig samlivsform, jf. Ot.prp. nr. 73 (2007–2008) s. 26:
*”Når det gjelder forslaget om at også fem års samboerskap skal kunne gi grunnlag for arv, er departementet mer i tvil. For samboerskap som har vart i fem år eller mer, men der par-tene ikke har felles barn, antar departementet at det i større grad kan variere i hvilken grad samboerskapet har et slikt preg at det er rimelig å gi samboerne arverett etter hverandre direk-te i kraft av loven. I denne gruppen finner man samboerskap der partene er for unge til at det har vært aktuelt med barn, samboerskap som er å anse som livsfellesskap, men der par-tene av ulike grunner ikke har fått barn sammen, og samboerskap som er etablert i moden – kanskje høy – alder.” *
Departementet la til grunn at for samboere uten felles barn, men med minst fem års samboerskap, er det i større grad grunn til å anta at samlivet er stabilt og forpliktende. For denne gruppen samboere er det derfor et større behov for å kunne sikre hverandre arverettslig enn for samboere med kortere samboerskap.
Samtidig er det viktig å balansere hensynet til samboeren mot hensynet til arvelaterens livsarvinger. Utvalget peker på at arvelateren har en plikt til å forsørge sine barn, jf. barneloven kapittel 8, og at denne plikten til en viss grad også bør gjelde etter arvelaterens død, jf. NOU 2014: 1 s. 141. Bestemmelsen i § 13 innebærer derfor en avveining mellom hensynet til den lengstlevende samboeren og hensynet til arvelaterens barn.
Praktiske eksempler
For å illustrere bestemmelsens virkning, kan vi se på følgende eksempler:
Eksempel 1:
-
Samboerparet A og B har bodd sammen i seks år og har ingen felles barn. A har to barn fra et tidligere forhold. A dør og etterlater seg en formue på 10 millioner kroner. A har opprettet testament der det bestemmes at B skal arve 4G. *
I dette tilfellet vil Bs arverett etter testamentet gå foran barnas pliktdelsarv. Barna har krav på to tredeler av arven etter sin far, det vil si 6 666 667 kroner, men begrenset til 15G per barn, som i 2023 utgjør 1 436 213 kroner per barn. Til sammen har barna dermed et maksimalt pliktdelskrav på 2 872 426 kroner. Den resterende delen av arven, 7 127 574 kroner, kan A fritt disponere over ved testament.
Siden A har bestemt at B skal arve 4G, som i 2023 utgjør 430 980 kroner, skal dette beløpet utbe-tales til B før barnas pliktdelsarv beregnes. Barna vil i dette tilfellet arve resten.
Eksempel 2:
-
Samboerparet C og D har bodd sammen i fire år og har ingen felles barn. C har ett barn fra et tidligere forhold. C dør og etterlater seg en formue på 3 millioner kroner. C har opprettet testament der det bestemmes at D skal arve 2 millioner kroner.*
I dette tilfellet vil ikke Ds arverett etter testamentet gå foran barnets pliktdelsarv. Barnet har krav på 2 millioner kroner i pliktdelsarv (to tredeler av arven). Siden samboerskapet ikke har vart i fem år, kan C bare testamentere til D det som ligger utenfor barnets pliktdelsarv. Testamentet er i dette tilfellet ugyldig. D vil ikke arve noe.
Arveloven § 13: Avslutning
Arveloven § 13 gir samboere med minst fem års samboerskap en begrenset, men viktig, mulighet til å sikre hverandre arverettslig. Bestemmelsen er et eksempel på hvordan lovgivningen gradvis tilpasses de endrede samlivsmønstrene i samfunnet. Likevel er det viktig å være bevisst på at regelen ikke gir samboere samme arverettslige stilling som ektefeller. Samboere som ønsker å sikre hverandre utover det som følger av § 13, bør derfor vurdere å inngå ekteskap eller opprette et testament som gir den lengstlevende samboeren arverett utover 4G.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]