Arveloven § 31: Hva inngår i uskifteformuen når den skal skiftes?
§ 31. Hva som inngår i uskifteformuen når den skal skiftes
Alt som den lengstlevende ektefellen eier, hører med til uskifteformuen når det skal skiftes, hvis ikke noe annet blir sannsynliggjort.
Innledning
Arveloven § 31 omhandler en sentral problemstilling i uskiftereglene, nemlig hva som inngår i uskifteformuen når den skal skiftes. Bestemmelsen etablerer en presumsjon for at alle eiendeler den lengstlevende ektefellen eier ved skiftet, skal anses som en del av uskifteformuen. Denne presumsjonen kan imidlertid motbevises.
Uskifte er en ordning som gir den lengstlevende ektefellen rett til å utsette arveoppgjøret med den førstavdødes arvinger. I stedet for å dele arven umiddelbart etter dødsfallet, kan den lengstlevende ektefellen overta hele boet og råde over det som om han eller hun var eneeier. Arvingene får utbetalt sin arv først når uskiftet opphører, typisk ved den lengstlevende ektefellens død.
I et samfunn preget av lange ekteskap, felles barn og eneeierboliger, fungerer uskifte som regel uproblematisk. Utfordringer kan imidlertid oppstå ved mer komplekse familiesituasjoner, for eksempel der det er særkullsbarn, der den gjenlevende ektefellen gifter seg på nytt, eller der det er betydelige verdier involvert.
Hovedinnholdet i bestemmelsen
Arveloven § 31 fastslår en bevispresumsjon for hva som skal anses som en del av uskifteformuen ved skiftet. Utgangspunktet er at alt den lengst-levende ektefellen eier på dette tidspunktet, skal regnes med i uskifteformuen. Dette gjelder uavhen-gig av hvordan eiendelene er ervervet, og uavhengig av om de stammer fra den førstavdøde ektefellen, den lengstlevende ektefellen eller er ervervet under uskiftet.
Presumsjonen er imidlertid ikke absolutt. Den kan motbevises dersom det kan sannsynliggjøres at en eiendel ikke skal regnes med i uskifteformuen. Bevisbyrden for dette ligger på den som hevder at en eiendel skal holdes utenfor uskifteformuen.
Eksempler
For å illustrere hvordan bestemmelsen fungerer i praksis, kan vi se på noen eksempler:
-
Eksempel 1: Peder og Marte er gift med felleseie. Peder dør. Marte sitter i uskifte med deres felles barn. I uskifteperioden arver Marte en hytte etter sin mor. Når Marte senere dør, vil hytta etter arveloven § 31 inngå i uskifteformuen, og dermed deles mellom Peders og Martes arvinger, med mindre det kan bevises at hytta ikke skulle inngå i uskiftet.
-
Eksempel 2: Lars og Kari er gift. Lars eier en verdifull frimerkesamling som han har arvet etter sin far. Lars og Kari har avtalt at frimerkesamlingen skal være Lars’ særeie. Lars dør, og Kari sitter i uskifte med deres felles barn. Etter § 31 skal ikke frimerkesamlingen regnes med i uskifteformuen når den skal skiftes, da den er Lars’ særeie. Kari må imidlertid kunne sannsynliggjøre at samlingen var særeie.
Betydningen av bevisbyrden
Bestemmelsen i § 31 medfører at det er den som hevder at en eiendel ikke skal inngå i uskifte-formuen, som har bevisbyrden. Dette kan være en utfordring i praksis, særlig der det har gått lang tid fra uskiftet ble etablert. Det er da ikke uvanlig at dokumentasjon er kommet bort eller at minner har falmet, slik at det kan være vanskelig å sannsynliggjøre hva som var avdødes eller ektefellenes forutsetninger.
Formålet med bestemmelsen
Formålet med arveloven § 31 er å forenkle skifte-oppgjøret og redusere risikoen for tvister om hva som inngår i uskifteformuen. Gjennom å etablere en presumsjon for at alt den lengstlevende ekte-fellen eier, skal regnes med, unngår man en omstendelig gjennomgang av den lengstleven-des samtlige erverv under uskiftet.
Forholdet til andre bestemmelser
§ 31 må ses i sammenheng med en rekke andre bestemmelser i arveloven.
-
§ 21. Hvilke eiendeler som går inn i uskifteformuen etter at boet er overtatt uskiftet: Denne bestemmelsen regulerer hva som inngår i uskifteformuen fra det tidspunktet uskiftet etableres. Det er en parallell til § 36 om samboeres uskiftebo. § 31 gjelder når boet skal skiftes.
-
§ 23. Adgangen til å gi gaver av uskifteformuen: Bestemmelsen setter grenser for den lengstlevendes adgang til å gi gaver av uskifteformuen uten arvingenes samtykke.
-
§ 24. Adgangen til å gi arveoppgjør av uskifteformuen: Denne bestemmelsen regulerer adgan-gen til å gi arvingene forskudd på arv under uskiftet.
-
§ 29. Skifte av uskifteformuen: Bestemmelsen gir de alminnelige reglene om hvordan uskifteformuen skal fordeles når uskiftet opphører.
Avslutning
Arveloven § 31 er en sentral bestemmelse for å avklare hva som inngår i uskifteformuen ved skiftet. Den etablerer en presumsjon som i praksis kan forenkle skifteoppgjøret, men den stiller også krav til bevisførsel for dem som mener at en eiendel ikke skal regnes med.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]