Arveloven § 39: Skifte av uskifteformuen

Arveloven § 39: Skifte av uskifteformuen for samboere

§ 39. Skifte av uskifteformuen

Den lengstlevende samboeren kan når som helst skifte uskifteformuen helt eller delvis med alle arvingene, jf. § 37 tredje ledd og § 24. For arvingenes rett til å kreve skifte gjelder § 28 annet og tredje ledd tilsvarende. Er samboeren eller arvingen mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, er det vergen som med samtykke fra statsforvalteren reiser krav om skifte etter første og annet punktum.

Ved skifte etter den lengstlevende samboerens død, skal uskifteformuen deles mellom den førstavdødes arvinger og den lengstlevendes arvinger på grunnlag av verdiforholdet mellom samboernes eiendeler i uskifteboet da uskiftet ble etablert. Ved skifte mens den lengstlevende samboeren lever, har han eller hun krav på arv etter §§ 12 eller 13.

§ 26, § 29 fjerde og femte ledd og § 30 gjelder tilsvarende.

Innledning

Arveloven § 39 regulerer skifte av uskifteformuen for samboere. Uskifte er en ordning som tillater en gjenlevende samboer å utsette arveoppgjøret etter sin avdøde partner, og i stedet overta visse eiendeler “uskiftet”. Dette innebærer at arvingene til den avdøde må vente med å motta sin arv til den lengstlevende samboeren dør, eller til uskifteboet skiftes.

For at en samboer skal ha rett til å sitte i uskifte, må visse vilkår være oppfylt. For det første må samboerskapet falle inn under definisjonen i arveloven § 2, som stiller krav om at samboerne bor sammen i et ekteskapslignende forhold. I tillegg må samboerne enten ha, ha hatt eller vente barn sammen, eller ha vært samboere i minst fem år før dødsfallet. Uskifteretten for samboere er begrenset til bestemte eiendeler, jf. arveloven § 32. Den gjenlevende samboeren kan overta felles bolig og innbo, bil og fritidsbolig med innbo, som har tjent til felles bruk. Andre eiendeler kan overtas uskiftet kun hvis det er fastsatt i testament, eller arvingene samtykker.

Lengstlevendes rett til å kreve skifte

§ 39 første ledd fastslår at den lengstlevende samboeren når som helst kan kreve skifte av uskifteformuen, enten helt eller delvis. Dette innebærer at den lengstlevende ikke er bundet av uskifteordningen, og når som helst kan velge å gjøre opp med arvingene. Bestemmelsen henviser til § 37 tredje ledd og § 24, som regulerer lengstlevendes adgang til å gi henholdsvis arveoppgjør og gaver av uskifteformuen. Bestemmelsen tydeliggjør at den lengstlevende også kan foreta et delvis skifte ved å gi én eller flere av arvingene fullt eller delvis arveoppgjør, jf. § 24. For å sikre likhet mellom arvingene, kan dette gjøres kun hvis alle arvingene får en like stor del av sin arv, eller har samtykket til en annen fordeling.

Arvingenes rett til å kreve skifte

I § 39 første ledd annet punktum er det gitt en henvisning til § 28 annet og tredje ledd, som regulerer arvingenes rett til å kreve skifte av uskifte-formuen. Arvingene kan etter dette kreve skifte dersom den lengstlevende samboeren rår over uskifteformuen på en måte som er «så klanderverdig at den blir vesentlig redusert, eller står i fare for å bli det», jf. § 28 annet ledd. En slik situasjon kan for eksempel forekomme der den lengstlevende mis-bruker sin rett til å gi gaver av uskifteformuen, jf. § 23, eller gir arveoppgjør i strid med reglene i § 24. Arvingene kan også kreve skifte dersom uskifteformuen er vesentlig redusert fordi den lengst-levende har brukt midler fra uskifteformuen for å øke sin formue utenfor uskifteformuen. I så fall kan arvingene også kreve vederlag, jf. § 30.

Bestemmelsen i § 28 tredje ledd gir en særskilt rett til å kreve skifte for en arving som fylte 18 år etter at vergen og statsforvalteren hadde samtykket i uskifte på hans eller hennes vegne, jf. § 32 annet ledd.

Mindreårige og umyndiggjorte

Det følger av § 39 første ledd tredje punktum at dersom samboeren eller en av arvingene er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økono-miske området, er det vergen som må kreve skifte. Dette gjelder både for den lengstlevendes rett til å kreve skifte, og for arvingenes rett til å kreve skifte. Bestemmelsen er en presisering av at det er ver-gen som representerer den mindreårige eller umyndiggjorte. I slike tilfeller må vergen ha samtykke fra statsforvalteren for å begjære skifte.

Fordelingen av uskifteformuen

§ 39 annet ledd første punktum slår fast at ved skifte etter den lengstlevende samboerens død, skal uskifteformuen deles mellom den førstavdødes arvinger og den lengstlevendes arvinger på grunnlag av verdiforholdet mellom samboernes eiendeler i uskifteboet da uskiftet ble etablert. Ved skifte mens den lengstlevende samboeren lever, har han eller hun krav på arv etter §§ 12 eller 13.

For å illustrere dette kan vi se for oss et sam-boerpar som har bodd sammen i en bolig verdt 4 millioner kroner, og en bil verdt 500 000 kroner. Paret har to fellesbarn. Boligen eies av den ene samboeren, mens bilen eies av den andre. Ved dødsfallet til den ene samboeren overtar den lengstlevende samboeren både bolig og bil i uskifte. Uskifteformuen er da 4,5 millioner kroner. Ved den lengstlevende samboerens død skal for-muen deles mellom arvingene til den førstavdøde og arvingene til den lengstlevende. Samboernes andeler i uskifteboet var 4/4,5 (88,9%) for den ene, og 0,5/4,5 (11,1%) for den andre. Ved den lengstlevendes død vil derfor 88,9 % av uskifte-formuen tilfalle den førstavdødes arvinger, mens 11,1 % vil tilfalle den lengstlevendes arvinger. Uskifteformuen fordeles dermed ikke likt, men i for-hold til samboernes eierandeler i uskifteformuen da uskiftet ble etablert.

Arv til lengstlevende ved skifte i live

Dersom det skjer et skifte av uskifteformuen mens den lengstlevende samboeren lever, har den lengstlevende krav på arv etter §§ 12 eller 13, jf. § 39 annet ledd annet punktum. Dette innebærer at den lengstlevende har rett til en arv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp, men at denne arveretten kan være utvidet eller begrenset avhengig av om vilkårene i § 13 er oppfylt.

Henvisninger til andre bestemmelser

I § 39 annet ledd siste punktum er det en henvisning til § 26, § 29 fjerde og femte ledd og § 30. Disse bestemmelsene skal gjelde tilsvarende for sam-boeruskifte. Dette innebærer blant annet at:

Arvingene etter den førstavdøde tar bare arv hvis de lever på skiftetidspunktet, jf. § 26.
Hvis det verken er legalarvinger eller testamentsarvinger etter den lengstlevende, går hele arven etter den lengstlevende til arvingene etter den førstavdøde, jf. § 29 femte ledd.
Arvingene kan kreve vederlag dersom uskifteformuen er vesentlig redusert fordi den lengstlevende har misbrukt sin råder-ett over uskifteformuen, jf. § 30.

Avslutning

Arveloven § 39 gir en oversiktlig regulering av skifte av uskifteformuen for samboere. Bestemmelsen sikrer at den lengstlevende samboeren har frihet til å velge å skifte uskifteformuen, samtidig som at arvingene har en viss beskyttelse mot misbruk av uskifteretten. Reglene om fordeling av uskifteformuen ved skifte søker å skape en rettferdig balanse mellom arvingene til den førstavdøde og arvingene til den lengstlevende.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]