Samboerens uskifterett og testamentariske begrensninger: En analyse av Arveloven § 33
§ 33. Inngrep i samboerens uskifterett ved testament
En samboers rett til uskifte etter dette kapitlet kan begrenses ved testament bare hvis han eller hun har fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død. Vilkåret om at samboeren må ha fått kunnskap om testamentet, gjelder ikke hvis det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle samboeren om testamentet.
Arveloven § 33 omhandler en sentral problemstilling knyttet til samboerens uskifterett, nemlig muligheten for at arvelateren gjennom testamentariske disposisjoner kan begrense eller til og med eliminere denne retten. Bestemmelsen fastslår et grunnleggende prinsipp om beskyttelse av samboerens interesser ved å kreve at samboeren må ha fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død for at testamentariske begrensninger i uskifteretten skal være gyldige.
Denne artikkelen vil gi en grundig analyse av Arveloven § 33, med fokus på de sentrale vilkårene for at et testament skal kunne begrense samboerens uskifterett, samt drøfte unntaket fra kunnskapskravet.
Uskifterett for samboere
Før vi går inn på den spesifikke reguleringen i § 33, er det nødvendig med en kort redegjørelse for samboerens uskifterett generelt. Uskifterett innebærer at gjenlevende samboer kan overta visse eiendeler fra avdødes dødsbo uten å måtte skifte disse med avdødes øvrige arvinger. Uskifteretten for samboere er imidlertid mer begrenset enn for ektefeller.
For det første er uskifteretten for samboere, i motsetning til for ektefeller, betinget av at samboerne har, har hatt, eller venter barn sammen, jf. Arveloven § 32. Samboere uten felles barn har ikke en lovbestemt rett til uskifte, men kan gis slik rett gjennom testamentariske disposisjoner fra arvelateren, jf. Arveloven § 32 annet punktum.
For det andre er uskifteretten for samboere begrenset til bestemte eiendeler. Den gjenlevende samboeren kan overta følgende eiendeler uskiftet:
-
felles bolig og innbo
-
bil og fritidsbolig med innbo som tjente til felles bruk for samboerne
Også andre eiendeler kan overtas uskiftet, men dette forutsetter at det er fastsatt i testament fra arvelateren eller at arvingene samtykker, jf. Arveloven § 32 første ledd annet punktum.
Kunnskapskravet i Arveloven § 33
Arveloven § 33 fastslår at samboerens rett til uskifte etter dette kapitlet kan begrenses ved testament bare hvis samboeren har fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død. Dette innebærer at et testament som begrenser eller avskjærer sambo-erens uskifterett, i utgangspunktet ikke kan gjøres gjeldende dersom samboeren ikke kjente til testamentet før arvelaterens død.
Kunnskapskravet er ment å beskytte samboerens interesser og sikre at samboeren har en reell mulighet til å innrette seg i forhold til arvelaterens ønsker. Formålet med bestemmelsen er å forhindre at samboeren blir stilt urimelig eller overraskende som følge av et testament han eller hun ikke var klar over. Det vises til at et testament som begrenser eller avskjærer uskifteretten, vil kunne få betydelige økonomiske og personlige konsekvenser for samboeren. Samboeren kan for eksempel bli tvunget til å flytte fra den felles boligen eller miste en verdifull eiendel som har stor affeksjonsverdi.
Hva innebærer “kunnskap”?
Kunnskapskravet er ikke nærmere definert i lovteksten. Det er lagt til grunn i juridisk teori at det må foreligge en reell forståelse hos samboeren om innholdet i testamentet, og da særlig de bestemmelsene som gjelder uskifteretten. Det er ikke tilstrekkelig at samboeren bare vet at det eksisterer et testament. Samboeren må i tillegg kjenne til at testamentet begrenser hans eller hennes uskifterett.
Kunnskap om testamentet kan innhentes på flere måter. Den vanligste måten vil være at arvelateren selv gir samboeren beskjed om testamentet, eventuelt at en kopi av testamentet overleveres. Arvelateren kan også gi beskjed til en tredjeperson om at testamentet begrenser samboerens uskifterett, for eksempel til en advokat, en venn eller et familiemedlem, med det formål at tredjepersonen skal informere samboeren. Det er imidlertid et krav at tredjepersonen faktisk informerer samboeren. Arvelateren kan ikke bare forutsette at dette skjer. Videre kan det tenkes at en samboer ved en tilfeldighet får kunnskap om testamentet, for eksempel ved å finne en kopi av testamentet i en skuff eller kommode eller ved at arvelateren utilsiktet røper innholdet i en samtale.
Bevisbyrden for at kunnskapskravet er oppfylt, ligger på den som vil gjøre testamentet gjeldende. I tvilstilfeller vil dermed utgangspunktet være at testamentet ikke kan legges til grunn overfor sam-boeren.
Unntaket fra kunnskapskravet
Det følger av Arveloven § 33 annet punktum at kunnskapskravet ikke gjelder hvis det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle samboeren om testamentet. Denne bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal hindre at testamentet blir satt til side i tilfeller der det ikke har vært mulig å oppfylle kunnskapskravet, til tross for at det er på det rene at testamentet gir et reelt uttrykk for arvelaterens vilje.
Unntaket omfatter to ulike situasjoner:
-
Umulighet: Dersom det har vært objektivt umulig å gi samboeren kunnskap om testamentet, skal ikke dette være til hinder for at testamentet gjøres gjeldende. Typiske eksempler på dette er der samboeren er forsvunnet eller har ukjent adresse og ikke kan oppspores, eller samboeren er i en slik tilstand at det ikke gir mening å prøve å gi ham eller henne kunnskap om testamentet. Det kan for eksempel dreie seg om en samboer i koma eller en samboer som på grunn av sinnslidelse ikke vil være i stand til å forstå hva beskjeden om testamentet innebærer.
-
Urimelig vanskelig: Dersom det har vært urimelig vanskelig å varsle samboeren om testamentet, skal heller ikke dette være til hinder for at testamentet gjøres gjeldende. Dette vil kunne gjelde for eksempel der arvelateren dør brått og uventet, eller samboeren oppholder seg i utlandet og det av den grunn er vanskelig å komme i kontakt med ham eller henne innen rimelig tid.
Bevisbyrden for at unntaket fra kunnskapskravet kommer til anvendelse, ligger også her på den som vil gjøre testamentet gjeldende.
Arveloven § 33 i praksis
I praksis er det ofte en glidende overgang mellom hva som kan anses som “umulig” og “urimelig vanskelig” å varsle samboeren om testamentet. Avgjørelsen må tas på bakgrunn av en konkret vurdering av forholdene i den enkelte saken. I denne vurderingen bør det blant annet legges vekt på testators muligheter til å gi samboeren kunnskap om testamentet, hvor lang tid som har gått fra testamentet ble opprettet og frem til arvelaterens død, testators kjennskap til samboerens oppholdssted, og om det forelå omstendigheter som gjorde det vanskelig å varsle.
Det er viktig å understreke at selv om unn-taksbestemmelsen i annet punktum gir en viss fleksibilitet, bør den brukes med varsomhet. Det må kreves tungtveiende grunner for å fravike kunn-skapskravet, og det er et poeng at domstolene i sin praktisering av bestemmelsen ikke uthuler det grunnleggende prinsippet om at samboeren skal ha fått kunnskap om testamentet før den kan miste uskifteretten.
Praktisk eksempel
Ola og Kari er samboere og har et felles barn. Ola har et særkullsbarn fra et tidligere forhold. Ola oppretter et testament der han begrenser Karis uskifterett og tilgodeser sitt særkullsbarn med en større del av arven. Ola gir imidlertid aldri Kari beskjed om testamentet, og han dør brått og uventet i en ulykke.
I et slikt tilfelle vil det kunne reises spørsmål om testamentets bestemmelser om uskifteretten kan gjøres gjeldende overfor Kari. Dersom det ikke kan godtgjøres at Ola har gitt Kari kunnskap om testamentet, vil utgangspunktet etter § 33 være at testamentets begrensninger i uskifteretten er ugyldige.
Spørsmålet blir da om unntaket fra kunnskapskravet i annet punktum kan komme til anvendelse. Dersom det kan sannsynliggjøres at det på grunn av det uventede dødsfallet var umulig eller urimelig vanskelig for Ola å varsle Kari om testa-mentet, vil testamentet likevel kunne gjøres gjeldende. Ved vurderingen av dette spørsmålet må det tas hensyn til om det forelå andre muligheter for Ola til å gi Kari beskjed, om Ola har snakket med andre om testamentet, og om Ola visste hvor Kari oppholdt seg.
Avslutning
Arveloven § 33 inneholder en viktig beskyttelses-regel for samboere i uskifte, og bestemmelsen er et sentralt element i den arverettslige reguleringen av samboerskap.
Ved utformingen av lovbestemmelsen har lovgiver søkt å finne en balanse mellom hensynet til testators vilje og hensynet til samboerens beretti-gede forventninger og behov. Kunnskapskravet er ment å gi samboeren et vern mot at uskif-teretten begrenses eller fratas gjennom et testa-ment han eller hun ikke kjente til, og unntaket fra kunnskapskravet er en sikkerhetsventil som sikrer at testamentet i enkelte tilfeller likevel kan legges til grunn.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]