Granneskjønn etter naboloven § 8

Innledning

Naboloven regulerer forholdet mellom naboer, og har blant annet bestemmelser om nødvendige forholdsregler mot skade og ulempe på naboeiendom.

En sentral bestemmelse i naboloven er § 7, som gir naboer rett til å få avgjort på forhånd – ved et såkalt granneskjønn – om et tiltak kan settes i verk, og i tilfelle hvordan det skal utføres, jf. naboloven § 7.

Granneskjønn etter § 7

Naboloven § 7 lyder:

Spørsmål om korleis eit tiltak bør setjast i verk, så det ikkje kjem i strid med denne lova, kan kvar av grannane få avgjort føreåt med granneskjøn. Vil andre enn den som set tiltaket i verk, krevja slikt skjøn, må det gjerast seinast 4 veker etter at han fekk varsel som nemnt i § 6. Kravet om skjøn kan i alle høve avvisast når det ikkje har rimeleg grunn. Når skjøn er kravt, må tiltaket ikkje setjast i verk utan serskilt samtykke av skjønet før endeleg avgjerd ligg føre i skjønssaka.

Finn skjønet at tiltaket kjem i strid med denne lova, set det forbod mot at tiltaket vert fremja når det er fare for at iverksettinga kjem til å valda alvorleg skade på annan manns eigedom. Endå om det ikkje er slik fare, skal det setjast forbod som nemnt, dersom det er klårt at tiltaket kjem i strid med lova.

Skjønet kan taka avgjerd om førehandstrygd for ansvar etter § 9. Likeins kan det taka avgjerd om føregjerder etter § 5 og om skyldnad for partane etter § 13.

Granneskjønn kan ikkje krevjast når tiltaket har slik oreigningsrett som nemnd i § 10 første stykket bokstav (b).

Endring av granneskjønn etter § 8

Et granneskjønn som er avsagt etter naboloven § 7, kan bli endret i ettertid etter reglene i naboloven § 8.

Naboloven § 8

Viser røynsla at vilkår eller pålegg i avgjerd etter § 7 fyrste stykket er for strenge eller verkar annleis enn tenkt, kan eit nytt granneskjøn taka dei bort eller lempa på dei for framtida.

Vilkår for å endre et granneskjønn

Det fremgår av ordlyden i § 8 at det er to vilkår som må være oppfylt før et granneskjønn kan endres:

• Erfaring: Det må foreligge praktisk erfaring med hvordan tiltaket har virket i ettertid.

• For strenge vilkår eller annen virkning: Erfaringen må vise at de vilkår som er fastsatt i det første granneskjønnet er for strenge, eller at tiltaket har fått andre virkninger for naboeiendom enn det som ble lagt til grunn i det første skjønnet.

Eksempler på endring av granneskjønn

I forarbeidene til naboloven er det gitt et eksempel på et tilfelle der et granneskjønn kan bli endret.

Eit døme kan visa korleis regelen er tenkt til å verka.

Å driva småmaskinar med elektrisk einfasemotor kunne tidlegare vera rett vanleg sume stader. Det var ikkje til meins for grannane og stridde ikkje mot granneretten. Men etter at folk flest har fått radio, er dette no vorte annleis. Slike motorar lagar bråk i radioane, og motordrift av dette slaget kan difor vera så ille til meins for grannane, at det er verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- og driftsmåtar. Det kan i mange tilfelle dømast ulovleg av di det no vert til urimeleg utang eller uhugnad på granneeigedom.

Ot.prp.nr. 24 (1960–1961) side 27.

Forarbeidene viser at et granneskjønn kan bli endret dersom den alminnelige samfunnsutviklingen fører til at et tiltak blir mer til ulempe for naboer enn det som ble lagt til grunn da det første skjønnet ble avholdt.

Høve til å få et granneskjønn endret

Det er den som blir berørt av vilkårene og påleggene i granneskjønnet som har rett til å be om at det blir avholdt nytt skjønn, jf. naboloven § 8.

Tidsfrist

Det er ikke fastsatt noen tidsfrist i naboloven for når nytt skjønn kan kreves.

Avgjørelsesmåte

Spørsmålet om vilkårene i naboloven § 8 er oppfylt, skal avgjøres ved et nytt granneskjønn.

Tvangsfullbyrdelse

Et granneskjønn avsagt etter naboloven § 8 kan tvangsfullbyrdes.

Konklusjon

Naboloven § 8 er en viktig bestemmelse som gir parter adgang til å endre et granneskjønn i ettertid. Reglene i § 8 er fleksible og sikrer at granneskjønn tilpasses endringer i samfunnet og nye behov.

[Les også: vår fullstendige oversikt over naboloven]