Naboloven § 10 – Rettingsplikt i naboforhold

Innledning

Naboloven § 10 regulerer naboers rett til å kreve retting av tilstander eller forhold som er i strid med lovens bestemmelser. Denne artikkelen gir en oversikt over hovedinnholdet i bestemmelsen, unntakene fra rettingsplikten og den skjønnsmessige vurderingen som skal foretas.

Hovedregel: Rettingsplikt

Hovedregelen i naboloven § 10 er at en nabo har krav på retting av tilstander eller forhold som strider mot bestemmelsene i naboloven §§ 2 til 5. Dette innebærer at den som har foretatt et tiltak som er til skade eller ulempe for naboen, i utgangspunktet er forpliktet til å rette opp forholdet.

Naboloven § 10

Tilstand eller tilhøve som strider mot nokor føresegn i §§ 2–5, har grannen krav på vert retta. Dette gjeld likevel ikkje:

a. når tiltaket er fremja i samsvar med avgjerd etter § 7, jf. § 8,
b. når det er gjort vedtak om eller gjeve samtykke til oreigning av grunn til tiltaket, eller når slik oreigningsrett fylgjer direkte av lova, eller
c. så langt forurensingslova av 13. mars 1981 nr. 6 § 10 andre stykket gjer unntak frå rettingsskyldnaden.
d. så langt vannressursloven § 6 tredje ledd gjer unntak frå rettingsskyldnaden.

I tilfelle då rettinga kom til å valde så store utlegg eller tap elles at det klårt stod i mishøve til gagnet, kan det gjerast unnatak frå rettingsskyldnaden når det ikkje er noko nemnande å leggja tiltakshavaren til last, på det vilkår at grannen får vederlag som ikkje må setjast mindre enn skaden eller ulempa.

Eksempler på rettingsplikt:

• Fjerning av tre: En nabo kan kreve at et tre som er plantet for nær grensen og skygger for solen på naboeiendommen, fjernes.

• Retting av tak: Dersom et tak er konstruert slik at vann eller snø faller ned på naboeiendommen, kan naboen kreve at taket rettes opp.

• Stans av støyende virksomhet: En nabo kan kreve at en støyende virksomhet som overskrider tålegrensen i naboloven § 2, stanses.

Unntak fra rettingsplikten

Det finnes unntak fra hovedregelen om rettingsplikt i naboloven § 10. Unntakene er listet opp i § 10 første ledd bokstav a til d:

a. Tiltak i samsvar med naboloven § 7:

Dersom tiltaket er i samsvar med en avgjørelse truffet etter naboloven § 7, det vil si at det er gitt tillatelse til tiltaket i et forhåndsskjønn, jf. § 8, er det ikke adgang til å kreve retting.

b. Tiltak med oreigningsrett:

Når det er gjort vedtak om eller gitt samtykke til oreigning av grunn til tiltaket, eller når slik oreigningsrett følger direkte av loven, kan det ikke kreves retting.

c. Unntak i forurensningsloven:

Forurensningsloven § 10 annet ledd gir forurensningsmyndighetene adgang til å gjøre unntak fra rettingsplikten i visse tilfeller, for eksempel når retting vil medføre uforholdsmessig store kostnader.

d. Unntak i vannressursloven:

Vannressursloven § 6 tredje ledd gir tilsvarende unntak for tiltak som er regulert av vannressursloven.

Skjønnsmessig vurdering

I tillegg til de nevnte unntakene kan det gjøres unntak fra rettingsplikten i tilfeller der retting vil medføre uforholdsmessig store kostnader eller tap, jf. naboloven § 10 annet ledd.

Naboloven § 10 annet ledd

I tilfelle då rettinga kom til å valde så store utlegg eller tap elles at det klårt stod i mishøve til gagnet, kan det gjerast unntak frå rettingsskyldnaden når det ikkje er noko nemnande å leggja tiltakshavaren til last, på det vilkår at grannen får vederlag som ikkje må setjast mindre enn skaden eller ulempa.

Vilkår for unntak:

• Retting må medføre uforholdsmessig store kostnader eller tap i forhold til den fordelen tiltaket gir.

• Det må ikke være noe å bebreide tiltakshaveren.

• Naboen må få vederlag som dekker skaden eller ulempen.

Eksempel på skjønnsmessig unntak:

• Bygning delvis på naboens grunn: Dersom en bygning er oppført delvis på naboens grunn på grunn av en feil ved oppmålingen, og det vil være svært kostbart å rive den delen av bygningen som står på naboens grunn, kan retten gjøre unntak fra rettingsplikten mot at naboen får et vederlag.

Avslutning

Naboloven § 10 gir naboer et viktig rettslig vern mot tiltak som er til skade eller ulempe for deres eiendom. Bestemmelsen inneholder en hovedregel om rettingsplikt, men det finnes unntak både i loven selv og i tilgrensende lovverk. Retten har i tillegg et skjønnsrom til å gjøre unntak når retting vil medføre uforholdsmessig store kostnader.

[Les også: vår fullstendige oversikt over naboloven]