Byggverk til fare for alvorlig skade: Naboloven § 15

Innledning

Naboloven regulerer forholdet mellom naboer når det gjelder eiendomsrett. Loven inneholder en rekke bestemmelser som skal sikre et godt naboforhold og forebygge konflikter. En av disse bestemmelsene er naboloven § 15, som omhandler tryggingstiltak når et byggverk er til fare for alvorlig skade på naboeiendommen. Bestemmelsen lyder slik:

Naboloven § 15:

Er byggverk eller anna til fare for alvorleg skade på granneeigedom, kan grannen få syta for turvande tryggingsrådgjerder på kostnaden til eigaren.

Avgjerda høyrer under granneskjøn.

Når kan naboloven § 15 brukes?

Paragraf 15 kommer til anvendelse når et byggverk eller annen innretning på en eiendom utgjør en fare for alvorlig skade på naboeiendommen. Typiske eksempler på dette kan være:

• Et falleferdig hus: Et hus som er i så dårlig forfatning at det er fare for at det raser sammen og skader bygninger eller personer på naboeiendommen.

• En ustabil mur: En mur som er i ferd med å rase ut og kan skade naboeiendommen.

• Et stort tre: Et tre som er råttent eller står i fare for å velte og skade naboeiendommen.

Hvem kan påberope seg naboloven § 15?

Det er naboen som er utsatt for fare for skade som kan påberope seg bestemmelsen. Med «nabo» menes i denne sammenheng enhver som eier eller bruker en eiendom som ligger så nær den farlige innretningen at eiendommen kan bli skadet.

Hva kan naboen kreve?

Naboen kan kreve å få sette i verk nødvendige tryggingstiltak for å avverge faren for skade. Dette kan for eksempel være å rive den farlige delen av et byggverk, sikre en ustabil mur eller felle et farlig tre. Tiltakene skal utføres på kostnad av eieren av byggverket eller innretningen som utgjør faren.

Granneskjønn

Avgjørelsen om naboen har rett til å sette i verk tryggingstiltak, og hvilke tiltak som er nødvendige, treffes av et granneskjønn.

• Ot.prp.nr.24 (1960–1961) Om lov om rettshøve mellom grannar side 39:

I slike tilfelle er eigaren såleis alltid ansvarleg andsynes grannen. Det lyt han vera for at grannen kan ha høve til å ta utlegg i den tingen som valda kostnaden.

Dette er et rettslig skjønn som skal bestå av en dommer og to skjønnsmenn. Skjønnsmennene skal ha den nødvendige fagkunnskap til å vurdere de konkrete forholdene i saken. Skjønnet skal foreta en interesseavveining mellom naboens behov for trygghet og eieren av den farlige innretningens interesser.

Forholdet til andre bestemmelser i naboloven

Bestemmelsen i § 15 må ses i sammenheng med andre bestemmelser i naboloven. Særlig relevant er naboloven § 2 som inneholder en generell regel om at ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe på naboeiendommen.

• Naboloven § 2:

Korkje rettshavaren eller eigaren må bruka rådveldet sitt over eigedomen såleis at det urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe for den andre.

I avgjerda om noko er urimeleg skal det leggjast vekt på kva som er føremålet med retten, kva som er i samsvar med tida og tilhøva, og kva som høver til å fremje naturmangfaldet på staden.

Dersom et byggverk er til fare for skade på naboeiendommen, vil det i de fleste tilfeller være urimelig at eieren ikke tar de nødvendige skritt for å avverge faren.

Praktiske eksempler

Eksempel 1: Falleferdig hus

Ola eier et gammelt hus som er i svært dårlig forfatning. Huset står tett inntil nabotomten til Kari. Kari er redd for at huset skal rase sammen og skade hennes hus. Hun tar kontakt med Ola og ber ham om å sikre huset, men Ola nekter. Kari kan da kreve granneskjønn med henvisning til naboloven § 15. Skjønnet vil vurdere om huset er til fare for alvorlig skade på Karis eiendom, og i så fall hvilke tryggingstiltak som er nødvendige. Dersom skjønnet kommer til at huset er farlig, kan det pålegge Ola å rive huset, eller å sikre det på en måte som gjør at det ikke lenger er til fare for Karis eiendom. Ola må i så fall selv betale kostnadene ved tiltakene.

Eksempel 2: Ustabil mur

Per har en høy støttemur på sin eiendom. Muren er gammel og i dårlig forfatning, og det er fare for at den raser ut. Nabotomten tilhører Lise, og hun er bekymret for at muren skal rase ut over hennes eiendom og skade hennes hus. Hun tar kontakt med Per og ber ham sikre muren, men Per mener at det ikke er nødvendig. Lise kan da kreve granneskjønn. Skjønnet vil vurdere om muren er til fare for alvorlig skade på Lises eiendom, og i så fall hvilke tiltak som er nødvendige. Dersom skjønnet kommer til at muren er farlig, kan det pålegge Per å sikre muren, for eksempel ved å rive den farlige delen og bygge opp en ny mur. Per må i så fall selv betale kostnadene ved tiltakene.

Ansvarsfraskrivelse

Informasjonen i denne artikkelen er ment som en generell veiledning og er ikke uttømmende. Feilinformasjon kan forekomme, og det anbefales alltid å søke juridisk bistand fra en advokat for å få konkrete råd i den enkelte sak.