Alt du trenger å vite om angrerett

Oversikt

Angrerett er en lovfestet rett for forbrukere til å gå fra en avtale om kjøp av varer eller tjenester uten å oppgi noen grunn. Loven om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler (angrerettloven) regulerer denne retten i Norge. Formålet med angrerettloven er å beskytte forbrukere som inngår avtaler utenfor den næringsdrivendes faste forretningslokaler, eller ved fjernsalg, hvor de ikke har samme mulighet til å undersøke varen eller tjenesten før kjøp, som i en fysisk butikk.

Denne artikkelen gir en omfattende oversikt over når forbrukere har angrerett, hvilke unntak som finnes, hvordan man benytter seg av angreretten og partenes plikter i angreperioden.

Virkeområde

Angrerettloven gjelder for avtaler om salg av varer og tjenester inngått mellom en forbruker og en næringsdrivende i to hovedtilfeller:

Fjernsalg: Avtaler inngått ved bruk av fjernkommunikasjonsmidler, for eksempel via Internett, telefon, TV eller postordre, uten at partene er fysisk til stede samtidig (angrl. § 5 bokstav b)).
Salg utenom faste forretningslokaler: Avtaler inngått på andre steder enn den næringsdrivendes faste forretningslokaler, for eksempel dørsalg, gatesalg, messesalg, eller på en salgsutflukt arrangert av den næringsdrivende (angrl. § 5 bokstav d)).

Det er et vilkår for at loven skal gjelde at den næringsdrivende opptrer i næringsvirksomhet. Loven gjelder i hele EØS-området, jf. Prop. 64 L (2013–2014) punkt 1.

Definisjoner

For å forstå lovens anvendelse, er det viktig å avklare sentrale begreper:

Forbruker: En fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet (angrl. § 5 bokstav a)).
Næringsdrivende: En fysisk eller juridisk person, privat eller offentlig, som handler for formål som gjelder vedkommendes forretningsvirksomhet (angrl. § 5 bokstav b)).
Faste forretningslokaler: Sted for detaljsalg der den næringsdrivende utøver sin faste virksomhet, eller flyttbare forretningslokaler for detaljsalg der den næringsdrivende vanligvis utøver sin virksomhet (angrl. § 5 bokstav c)).
Fjernkommunikasjonsmidler: Kommunikasjon som skjer uten at partene er til stede samtidig, for eksempel ved telefon, trykksaker, fjernsyn og Internett (angrl. § 5 bokstav b)).
Varig medium: Enhver innretning som gjør det mulig for forbrukeren eller den næringsdrivende å lagre informasjon på en måte som tillater fremtidig tilgang til informasjonen i uendret form, for eksempel papir, epost, tekstmelding eller USB-minne (angrl. § 5 bokstav f)).

Unntak fra lovens virkeområde

Angrerettloven gjelder ikke for alle avtaler mellom forbrukere og næringsdrivende. Loven angir flere unntak, hvor verken reglene om forhåndsopplysninger, skriftlig bekreftelse eller angrerett kommer til anvendelse. Unntakene er listet opp i angrerettloven § 2:

Salg fra salgsautomater og automatiserte forretningslokaler: For eksempel kjøp av drikkevarer, snacks eller billetter fra automat (angrl. § 2 bokstav a)).
Salg eller oppføring av fast eiendom, og rettigheter i fast eiendom: For eksempel kjøp av leilighet eller hus (angrl. § 2 bokstav b)). Unntaket gjelder ikke for utleie av fast eiendom.
Avtaler om deltidsbruksrett og langtidsferieprodukter: Regulert av tidspartloven (angrl. § 2 bokstav c)).
Avtaler om pakkereiser: Regulert av pakkereiseloven (angrl. § 2 bokstav d)).
Avtaler om persontransporttjenester: For eksempel kjøp av flybilletter, togbilletter eller bussbilletter (angrl. § 2 bokstav e)). Imidlertid gjelder visse opplysningskrav i angrl. § 16 for slike avtaler, for eksempel om tjenestens viktigste egenskaper, pris og betalingsforpliktelse.
Avtaler om finansielle tjenester: Regulert av finansavtaleloven og forsikringsavtaleloven (angrl. § 2 bokstav f)).
Småkjøp under kr 300 inngått utenom faste forretningslokaler: For eksempel kjøp av en avis eller et blad fra en kiosk (angrl. § 2 bokstav g)).
Avtaler inngått med ekomtilbyder om bruk av offentlige betalingstelefoner: For eksempel bruk av et kontantkort for å ringe fra en telefonkiosk (angrl. § 2 bokstav h)).
Avtaler inngått om én enkelt telefon-, Internett- eller telefaksforbindelse opprettet av en forbruker: For eksempel bruk av trådløst nettverk på en kafé (angrl. § 2 bokstav h)).
Avtaler om pengespill: For eksempel tipping, lotto eller kasinospill (angrl. § 2 bokstav i)).
Salg av varer på tvangsauksjon: (angrl. § 2 bokstav j)).

Unntak fra angreretten

I tillegg til unntakene fra lovens virkeområde, finnes det også unntak fra selve angreretten. Dette betyr at selv om avtalen i utgangspunktet faller inn under angrerettloven, kan det likevel være tilfeller hvor forbrukeren ikke har angrerett. Unntakene fra angreretten er listet opp i angrerettloven § 22:

Varer som på grunn av sin art blandes med andre varer etter levering: For eksempel flytende brensel som fylles på forbrukerens tank (angrl. § 22 bokstav a)).
Varer som forringes eller raskt går ut på dato: For eksempel ferske matvarer, avskårne blomster eller aviser (angrl. § 22 bokstav b)).
Tjenester som er levert fullt ut, og hvor levering har startet med forbrukerens uttrykkelige forhåndssamtykke: For eksempel en klipp hos frisøren (angrl. § 22 bokstav c)). Forbrukeren må ha erkjent at angreretten vil gå tapt når tjenesten er fullført.
Varer eller tjenester der prisen er avhengig av svingninger i finansmarkedet som den næringsdrivende ikke kan kontrollere: For eksempel kjøp av aksjer eller råvarer (angrl. § 22 bokstav d)).
Varer som er fremstilt etter forbrukerens spesifikasjoner, eller som har fått et tydelig personlig preg: For eksempel skreddersydde klær, en spesiallaget kake med navn på, eller en bestilling av portrettfotografering (angrl. § 22 bokstav e)).
Legemidler og medisinsk utstyr: Uavhengig av om forseglingen er brutt (angrl. § 22 bokstav f)).
Forseglede varer som ikke er egnet for retur av helsevernmessige eller hygieniske årsaker, og hvor forseglingen er brutt etter levering: For eksempel undertøy, badetøy, kosmetikk eller tannbørster (angrl. § 22 bokstav g)).
Alkoholholdige drikker til en pris som ble avtalt ved avtaleinngåelsen, hvor levering først kan skje etter 30 dager, og verdien avhenger av svingninger i markedet: For eksempel “vin en primeur” (angrl. § 22 bokstav h)).
Reparasjoner eller tjenester som haster, og hvor forbrukeren selv har tilkalt den næringsdrivende: For eksempel en rørlegger som tilkalles for å fikse et ødelagt vannrør (angrl. § 22 bokstav i)). Tilleggstjenester eller tilleggsvarer som den næringsdrivende tilbyr i tillegg til det forbrukeren har bedt om, omfattes ikke av unntaket.
Forseglede lyd- eller bildeopptak eller forseglet programvare hvor forbrukeren har brutt forseglingen: For eksempel en CD, DVD eller et dataspill hvor forseglingen er brutt (angrl. § 22 bokstav j)).
Levering av avis, tidsskrift eller magasin: Unntaket gjelder ikke abonnementsavtaler (angrl. § 22 bokstav k)).
Avtaler inngått ved offentlig auksjon: For eksempel en tradisjonell auksjon hvor forbrukeren er til stede eller har mulighet til å være til stede (angrl. § 22 bokstav l)).
Levering av innkvarteringstjenester for andre formål enn boligformål, transport av varer, bilutleie, catering og tjenester knyttet til fritidsaktiviteter, dersom det i avtalen er fastsatt en bestemt dato eller et bestemt tidsrom for utførelsen: For eksempel bestilling av hotellrom, leie av feriebolig, transport av flyttelass, bestilling av catering til et selskap, eller billetter til en konsert eller et teaterstykke (angrl. § 22 bokstav m)).
Levering av digitalt innhold som ikke leveres på et fysisk medium, dersom leveringen er begynt med forbrukerens uttrykkelige forhåndssamtykke: For eksempel nedlasting av en film, musikk, dataspill eller programvare (angrl. § 22 bokstav n)). Forbrukeren må ha erkjent at angreretten vil gå tapt når leveringen starter.

Angrefristen

Lengde

Angrefristen er 14 dager for de fleste avtaler som omfattes av angrerettloven, både for varer og tjenester (angrl. § 21).

Utgangspunkt

For tjenester starter angrefristen å løpe fra dagen etter at avtalen ble inngått (angrl. § 21).

For varer starter angrefristen å løpe fra den dagen forbrukeren (eller en representant for forbrukeren) får varen i sin fysiske besittelse. Dette betyr at det ikke er nok å ha mottatt en hentelapp fra posten, forbrukeren må faktisk ha hentet varen (angrl. § 21).

Ved kjøp av varer som leveres i flere forsendelser, starter angrefristen å løpe fra den dagen forbrukeren får den siste varen i sin fysiske besittelse. Dette gjelder både ved samlet bestilling av flere varer, og ved bestilling av varer som består av flere deler eller partier (angrl. § 21 bokstav a) og b)).

For abonnementsavtaler og avtaler om regelmessig levering av varer, starter angrefristen å løpe fra den dagen forbrukeren får den første varen i sin fysiske besittelse (angrl. § 21 bokstav c)).

Utvidet angrefrist

Dersom den næringsdrivende ikke har gitt forbrukeren tilstrekkelig informasjon om angrerett, jf. angrl. § 8 første ledd bokstav h), utvides angrefristen med inntil 12 måneder. Maksimal angrefrist kan derfor bli 12 måneder og 14 dager (angrl. § 21 tredje ledd).

Dersom den næringsdrivende gir forbrukeren den nødvendige informasjonen om angreretten innen 12 måneder fra det opprinnelige utgangspunktet for angrefristen, starter en ny 14-dagers angrefrist å løpe fra den dagen forbrukeren mottok informasjonen (angrl. § 21 fjerde ledd).

Bruk av angreretten

Forbrukeren kan benytte seg av sin angrerett ved å gi den næringsdrivende melding om dette før utløpet av angrefristen (angrl. § 20).

Formkrav til meldingen

Det er ingen formelle krav til meldingen, men den må være utvetydig. Det vil si at det må fremgå klart at forbrukeren ønsker å gå fra avtalen. Meldingen kan gis muntlig eller skriftlig, men det anbefales å gi meldingen skriftlig, for eksempel i en e-post eller et brev, for å sikre dokumentasjon (angrl. § 20 annet ledd).

Angreskjema

Den næringsdrivende skal gi forbrukeren et standardisert angreskjema (angrl. § 8 første ledd bokstav h)). Det er frivillig for forbrukeren å bruke skjemaet, men det kan gjøre det enklere å benytte seg av eventuell angrerett.

Elektronisk melding

Dersom den næringsdrivende tilbyr forbrukeren mulighet til å gi melding om bruk av angreretten elektronisk, for eksempel via et skjema på nettsiden, skal den næringsdrivende umiddelbart sende forbrukeren en bekreftelse på mottak av meldingen på et varig medium, for eksempel i en e-post (angrl. § 20 tredje ledd).

Bevisbyrde

Forbrukeren har bevisbyrden for at melding om bruk av angrerett er gitt innen fristens utløp (angrl. § 20 fjerde ledd).

Partenes plikter i angreperioden

Forbrukerens plikter ved kjøp av varer:

Retur av varen: Forbrukeren skal sende varen tilbake til den næringsdrivende innen 14 dager fra melding om bruk av angrerett er gitt (angrl. § 25 første ledd). Dersom den næringsdrivende ikke har tilbudt seg å hente varen, må forbrukeren selv sørge for å sende varen tilbake.
Betale returkostnader: Forbrukeren skal betale de direkte kostnadene ved å returnere varen (angrl. § 25 annet ledd). Med direkte kostnader menes for eksempel porto eller fraktkostnader, og eventuelle kostnader til emballasje dersom originalemballasjen ikke kan brukes. Forbrukeren skal likevel ikke betale returkostnader dersom den næringsdrivende har påtatt seg å dekke disse, eller dersom forbrukeren ikke har fått informasjon om at vedkommende skal betale returkostnader før avtaleinngåelsen (angrl. § 25 annet ledd).
Erstatte verdireduksjon: Dersom varen har fått redusert verdi som følge av at forbrukeren har håndtert den utover det som er nødvendig for å fastslå varens art, egenskaper og funksjon, kan den næringsdrivende kreve at forbrukeren erstatter verdireduksjonen. Det er et vilkår for erstatningsplikt at forbrukeren har mottatt opplysninger om angreretten, jf. angrl. § 8 første ledd bokstav h) (angrl. § 25 tredje ledd).

Eksempel:
Dersom forbrukeren har kjøpt et par sko på nett og prøvd dem på inne, har ikke skoene fått redusert verdi. Dersom forbrukeren derimot har brukt skoene utendørs og de har fått riper eller merker, har de fått redusert verdi, og forbrukeren kan bli erstatningspliktig.

Forbrukerens plikter ved kjøp av tjenester:

Betale for levert tjeneste: Dersom forbrukeren har bedt om at levering av tjenesten skal starte før angrefristen utløper, og deretter benytter seg av angreretten, skal forbrukeren betale for den delen av tjenesten som er levert frem til den næringsdrivende fikk melding om at forbrukeren ville benytte seg av angreretten (angrl. § 26 første ledd). Det beløpet forbrukeren skal betale, skal stå i et rimelig forhold til den delen av tjenesten som er levert.
Unntak fra betalingsplikt: Forbrukeren skal likevel ikke betale for levert tjeneste dersom den næringsdrivende ikke har gitt tilstrekkelig informasjon om angreretten, eller dersom forbrukeren ikke uttrykkelig har bedt om at levering av tjenesten skal starte før angrefristen utløper (angrl. § 26 annet ledd).

Eksempel:
Dersom forbrukeren har bestilt en håndverker for å utføre et arbeid hjemme, og arbeidet starter før angrefristen utløper, må forbrukeren betale for den delen av arbeidet som er utført. Dersom forbrukeren derimot angrer før arbeidet starter, skal forbrukeren ikke betale noe.

Den næringsdrivendes plikter:

Tilbakeføre alle betalinger: Den næringsdrivende skal tilbakeføre alle betalinger som er mottatt fra forbrukeren, inkludert leveringskostnader, innen 14 dager fra den dagen den næringsdrivende mottok melding om at forbrukeren ville benytte seg av angreretten (angrl. § 24 første og annet ledd).
Samme betalingsmiddel: Tilbakebetalingen skal skje ved bruk av samme betalingsmiddel som forbrukeren benyttet (angrl. § 24 annet ledd).
Tilbakeholdsrett: Ved kjøp av varer kan den næringsdrivende holde tilbakebetalingen til varene er mottatt, eller til forbrukeren har fremlagt dokumentasjon på at varene er sendt tilbake (angrl. § 24 tredje ledd).
Hente varen: Ved avtaler inngått utenom faste forretningslokaler, og hvor varene er levert til forbrukerens hjem på tidspunktet for avtaleinngåelsen, skal den næringsdrivende for egen regning hente varene dersom de ikke kan returneres med post på vanlig måte (angrl. § 24 fjerde ledd).

Tilleggsinformasjon

Loven er ufravikelig til fordel for forbrukeren, noe som betyr at det ikke kan avtales vilkår som gir forbrukeren dårligere rettigheter enn det som følger av loven (angrl. § 3).
Dersom det er tvil om en avtale faller inn under angrerettloven, er det den næringsdrivende som har bevisbyrden for at loven ikke gjelder (angrl. § 7).
Forbrukerrådet fører tilsyn med at næringsdrivende følger reglene i angrerettloven, og kan ilegge sanksjoner ved brudd på loven (angrl. § 41 og 42).

Oppsummering

Angrerettloven gir forbrukere en viktig beskyttelse ved kjøp av varer og tjenester utenfor den næringsdrivendes faste forretningslokaler, eller ved fjernsalg. Det er viktig at forbrukere kjenner til sine rettigheter og plikter i henhold til loven. Dersom man er usikker på om man har angrerett i en konkret situasjon, anbefales det å kontakte Forbrukerrådet for veiledning.

Ansvarsfraskrivelse

Denne artikkelen om angrerett er kun ment som generell informasjon og kan ikke erstatte juridisk rådgivning. Ved tvil om dine rettigheter og plikter i henhold til angrerettloven, bør du kontakte advokat.

Når har man angrerett: en komplett oversikt!