Arveloven § 50: Sikre barnas pliktdelsarv – Omfang og Unntak
§ 50. Livsarvingenes pliktdelsarv
To tredeler av formuen etter arvelateren er pliktdelsarv for livsarvingene. Pliktdelsarven er likevel aldri større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet til hvert av arvelaterens barn eller hvert barns linje.
Arvelateren kan bare rå over pliktdelsarven ved testament hvis det er særskilt hjemmel for dette i lov eller livsarvingene samtykker. Hvis en livsarving er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, kreves samtykke fra både vergen og statsforvalteren.
Innledning
Arveloven § 50 og pliktdelsarv er en viktig bestemmelse som sikrer barnas rett til arv. Paragrafen sikrer at arvelaterens livsarvinger, det vil si barn og barnebarn, alltid har krav på en viss andel av arven, uavhengig av hva som står i testamentet. Denne andelen kalles pliktdelsarv og utgjør en betydelig begrensning i arvelaterens testasjonsfrihet.
I denne artikkelen vil vi gi en grundig analyse av arveloven § 50. Vi vil se nærmere på paragrafens formål, anvendelsesområde og tolkning. Videre vil vi se på hvilke unntak som finnes fra hovedregelen om pliktdelsarv, og hvordan reglene fungerer i praksis.
Formål med pliktdelsarven
Formålet med arveloven § 50 er å beskytte arvelaterens livsarvinger mot å bli forbigått i testamentet. Paragrafen skal sikre at barna og barnebarna alltid har et minimum av økonomisk trygghet etter foreldrenes død, uavhengig av foreldrenes ønsker.
Pliktdelsarven kan også ses som et uttrykk for foreldreansvaret, og som en måte å sikre en viss rettferdig fordeling av arven mellom livsarvingene.
Anvendelsesområde arveloven § 50
Arveloven § 50 gjelder for alle arvelateres livsarvinger, det vil si barn, barnebarn, oldebarn osv. Bestemmelsen gjelder uavhengig av om arvingen er myndig eller umyndig, og uavhengig av arvingens økonomiske situasjon.
Omfanget av pliktdelsarven
Hovedregelen i arveloven § 50 er at to tredeler av arvelaterens formue er pliktdelsarv for livsarvingene. Dette betyr at arvelateren i utgangspunktet bare kan testamentere over en tredel av formuen sin hvis han eller hun har livsarvinger.
Pliktdelsarven er likevel begrenset oppad til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) til hvert av barna, eller til hvert av barnas linje. Dette betyr at pliktdelsarven aldri kan bli større enn 15 G per barn, selv om arvelateren etterlater seg en formue på flere hundre millioner kroner. Grunnbeløpet justeres årlig, og per 1. mai 2023 er grunnbeløpet 118 620 kroner. En grense på 15 G tilsvarer dermed 1 779 300 kroner i 2023.
Eksempel 1:
Ola Nordmann dør og etterlater seg en formue på 6 millioner kroner. Ola har to barn, Peder og Marte. Peder har tre barn, mens Marte ikke har barn. Hvor mye har Peder og Martes barn rett på i pliktdelsarv?
Peder og Marte har rett på 2/3 av arven på 6 millioner, det vil si 4 millioner kroner, som skal deles likt mellom dem. De har dermed krav på 2 millioner kroner hver i pliktdelsarv.
Marthe har ingen barn, og hennes pliktdelsarv på 2 millioner kroner skal dermed fordeles til hennes øvrige arvinger.
Peder har tre barn, som skal dele hans pliktdelsarv på 2 millioner kroner mellom seg. Den beløpsmessige begrensningen på 15 G per barn (1 779 300 kroner i 2023) får dermed anvendelse, slik at barna til sammen får 1 779 300 kroner i pliktdelsarv, fordelt på 593 100 kroner til hvert av barna. De resterende 220 700 kronene skal fordeles til Peders øvrige arvinger.
Eksempel 2:
Kari Hansen dør og etterlater seg en formue på 2 millioner kroner. Kari har ett barn, Lise. Lise har to barn. Hvor mye har Lise og Lises barn rett på i pliktdelsarv?
Lise har rett på 2/3 av arven på 2 millioner kroner, det vil si 1 333 333 kroner. Lises to barn skal dele dette beløpet mellom seg. Den beløpsmessige begrensningen på 15 G per barn får ikke anvendelse, og barna arver 666 667 kroner hver.
Unntak fra pliktdelsarven
I henhold til Arveloven § 50 og pliktdelsarv, kan det være noen unntak under spesifikke omstendigheter:
-
Samtykke fra livsarvingene: Livsarvinger som er myndige og har rettslig handleevne, kan samtykke i at arvelateren disponerer over pliktdelsarven. Samtykket kan gis både før arvelaterens død, for eksempel i forbindelse med en avtale om arv, eller etter arvelaterens død, for eksempel ved å godta et testament som krenker pliktdelsarven.
-
Særskilt hjemmel i lov: Det kan i enkelte tilfeller følge av loven at arvelateren kan rå over pliktdelsarven. Et eksempel på dette er reglene om arvelaterens adgang til å bestemme at pliktdelsarven skal være livsarvingens særeie, jf. arveloven § 52.
-
Forloddsrett for barn: En livsarving som ikke har fått fullført sin forsørgelse, kan kreve en forloddsrett av boet, som går foran pliktdelsarven, jf. arveloven § 56.
Samtykke fra vergen og statsforvalteren
Hvis en livsarving er umyndig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, kan arvingen ikke selv samtykke i at arvelateren disponerer over pliktdelsarven. I disse tilfellene kreves det samtykke fra både vergen og statsforvalteren, jf. arveloven § 50 annet ledd annet punktum.
Vergemålsloven stiller strenge krav til når vergen kan samtykke i et pliktdelskrenkende testament på vegne av en umyndig eller en person som er fratatt rettslig handleevne. Hovedregelen er at dette bare kan skje når det er “på det rene” at samtykket vil være til den umyndiges beste.
For å unngå at vergen blir utsatt for press fra arve-lateren eller andre arvinger, er det også et krav om at statsforvalteren må godkjenne vergens sam-tykke.
Tolkning av arveloven § 50
I enkelte tilfeller kan det være tvil om hvordan arveloven § 50 skal tolkes og anvendes. Dette gjelder særlig spørsmålet om hva som skal regnes som arvelaterens “formue” ved beregningen av pliktdelsarven.
Eksempel 3:
Lars Olsen dør og etterlater seg en formue på 3 millioner kroner. Lars har et barn, Per. Per har to barn. Lars har også en hytte som han testamenterte til sin bror, Anders, før han døde. Hytta er verdt 1 million kroner. Hvor mye har Per og Pers barn rett på i pliktdelsarv?
Utgangspunktet er at arvelaterens formue ved dødsfallet er avgjørende for pliktdelsarven. Har arvelateren gitt bort betydelige gaver like før døds-fallet, vil det imidlertid kunne være aktuelt å se bort fra gaven eller legge den inn i dødsboet igjen for å unngå at pliktdelsreglene omgår. Se nær-mere om dette punkt 12 om grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner i NOU 2014: 1 Ny arvelov.
Praktiske eksempler
For å illustrere hvordan arveloven § 50 fungerer i praksis, kan vi se på noen eksempler fra retts-praksis:
-
I Rt. 2001 s. 1430 ble et testament kjent ugyldig fordi det krenket pliktdelsarven til arve-laterens barn. Testamentet gikk ut på at arvela-terens samboer skulle arve hele formuen. Sam-boeren hadde et barn fra et tidligere forhold, men ingen barn med arvelateren. Arvelateren hadde to barn fra et tidligere ekteskap. Høyesterett kom til at testamentet var ugyldig, og at arvelaterens barn hadde krav på sin pliktdelsarv på to tredeler av formuen.
-
I Rt. 2012 s. 401 ble et forhåndssamtykke til et pliktdelskrenkende testament kjent ugyldig. En sønn hadde samtykket i et testament som begunstiget faren sin nye ektefelle, men Høy-esterett kom til at samtykket var ugyldig, fordi sønnen var blitt utsatt for et utilbørlig press fra sin far.
Konklusjon
For å oppsummere, Arveloven § 50 og pliktdelsarv sikrer at barn får sin rettmessige andel av arven. Paragrafen utgjør en betydelig begrensning i testasjonsfriheten, men den kan unntaksvis fravikes ved samtykke fra arvin-gene eller ved særskilt hjemmel i lov.
Det er viktig å være klar over reglene i arve-loven § 50 når man skal opprette testament eller inngå avtaler om arv. Ved tvil om hvordan reglene skal anvendes, bør man søke juridisk bistand fra en kvalifisert advokat.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]