§ 60. Felles testament og gjensidig testament
Bestemmelsene i §§ 61 og 62 gjelder når to eller flere personer har opprettet testament i samme dokument (felles testament), og når to eller flere personer har opprettet testament til fordel for hverandre (gjensidig testament).
Innledning
Arveloven § 60 angir hvilke bestemmelser som kommer til anvendelse for felles testamenter og gjensidige testamenter. Paragrafen er en legaldefinisjon som avklarer når reglene i arveloven §§ 61 og 62 får anvendelse.
Hva er et testament?
Et testament er en skriftlig erklæring hvor en person (testator) bestemmer hvordan formuen hans eller hennes skal fordeles etter dødsfallet. For at et testament skal være gyldig, må testator ha fylt 18 år og være ved sans og samling når testamentet opprettes. Testamentet må også være skriftlig og undertegnet av testator i nærvær av to vitner.
Felles testamenter
Et felles testament er et testament som opprettes av to eller flere personer i samme dokument. Testatorene kan i et felles testament bestemme over hele sin formue, eller bare deler av den, og de kan bestemme at arven skal fordeles etter lovens arveregler eller til fordel for andre arvinger.
Et felles testament kan være praktisk for eksempel for ektefeller eller samboere som ønsker å sikre hverandre, eller for søsken som ønsker å bestemme at familiegården skal gå til en av dem.
Gjensidige testamenter
Et gjensidig testament er et testament som er opprettet av to eller flere personer til fordel for hverandre. Et gjensidig testament vil ofte inneholde bestemmelser om at den lengstlevende av testatorene skal arve den førstavdøde. I tillegg kan det bestemmes at også andre personer eller organisasjoner skal arve, for eksempel barna til den førstavdøde.
Særregler for felles testamenter og gjensidige testamenter
Arveloven §§ 61 og 62 inneholder særregler for felles testamenter og gjensidige testamenter.
§ 61 regulerer adgangen til å tilbakekalle eller endre et felles testament eller et gjensidig testament:
-
Et tilbakekall eller en endring er bare gyldig når den andre testatoren har fått kunnskap om tilbakekallet eller endringen før arvelaterens død.
-
Tilbakekallet eller endringen er likevel gyldig hvis det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle den andre testatoren.
-
Den lengstlevende testatoren kan som utgangspunkt bare endre det som er bestemt om arv til den lengstlevendes egne arvinger etter loven eller til noen som er innsatt som arving etter særskilt ønske fra den lengstlevende.
-
Hvis den lengstlevende uten testamentet ville ha arvet alt etter den førstavdøde, kan den lengstlevende fritt endre testamentet hvis ikke noe annet klart fremgår av testamentet.
§ 62 inneholder supplerende tolkningsregler for felles testamenter og gjensidige testamenter. Disse reglene gjelder når det ikke er grunn til å tro at testatorene mente noe annet da testamentet ble opprettet.
Praktiske eksempler
Eksempel 1: Felles testament
To søstre, Anne og Berit, eier en hytte sammen. De oppretter et felles testament hvor de bestemmer at den av dem som lever lengst, skal arve den andre søsterens andel av hytta.
Eksempel 2: Gjensidig testament
Ektefellene Per og Kari er barnløse. De oppretter et gjensidig testament hvor de bestemmer at den av dem som lever lengst, skal arve alt etter den andre. I tillegg bestemmer de at Pers nevø, Lars, skal arve alt når også Kari er død.
Analyse av arveloven § 60
Arveloven § 60 er en kort bestemmelse, men den har stor praktisk betydning. Bestemmelsen klargjør hvilke regler som gjelder for felles testamenter og gjensidige testamenter.
-
Anvendelsesområde: Paragrafen får anvendelse når to eller flere personer har opprettet testament i samme dokument (felles testament) eller testament til fordel for hverandre (gjensidig testament).
-
Formål: Paragrafen har som formål å klargjøre at det gjelder særregler for felles testamenter og gjensidige testamenter.
-
Tolkning: Bestemmelsen er en legaldefinisjon og skal derfor tolkes ut fra en naturlig språkforståelse.
Viktige momenter
-
Varslingsplikt: Ved tilbakekall eller endring av et felles testament eller et gjensidig testament er det viktig å huske på varslingsplikten. Den andre testatoren må ha fått kunnskap om endringen eller tilbakekallet før arvelaterens død for at det skal være gyldig.
-
Tolkningspresumsjoner: De supplerende tolkningsreglene i § 62 skal anvendes med forsiktighet. Reglene gjelder bare når det ikke er grunn til å tro at testatorene mente noe annet.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]