§ 61. Tilbakekall og endring av felles testament og gjensidig testament
Et tilbakekall eller en endring av et felles testament eller gjensidig testament er gyldig bare hvis den andre testatoren har fått kunnskap om tilbakekallet eller endringen før arvelaterens død. Tilbakekallet eller endringen er likevel gyldig hvis det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle den andre testatoren, eller hvis denne som følge av tilbakekallet eller endringen får minst like god rett til arv som det som fulgte av testamentet.
Hvis et felles testament eller gjensidig testament sier noe om fordelingen av arven når begge testatorene er døde, gjelder følgende regler for den lengstlevendes adgang til å endre testamentet når han eller hun har overtatt arven etter testamentet:
a. Den lengstlevende testatoren kan endre bare det som er bestemt om arv til den lengstlevendes egne arvinger etter loven eller til noen som er, eller må antas å være, innsatt som arving etter særskilt ønske fra den lengstlevende. Første punktum gjelder ikke hvis det er grunn til å tro at testatorene har ment å gi den lengstlevende en snevrere eller videre adgang til å endre testamentet.
b. Hvis den lengstlevende uten testamentet ville ha arvet alt etter den førstavdøde etter reglene i § 9 annet ledd, kan den lengstlevende endre testamentet hvis ikke noe annet klart fremgår av testamentet.
Innledning
Arveloven § 61 regulerer tilbakekall og endring av felles testamenter og gjensidige testamenter. Et felles testament er et testament som to eller flere personer oppretter sammen i samme dokument, mens et gjensidig testament er et testament som to eller flere personer oppretter til fordel for hverandre.
Denne paragrafen er viktig fordi den sikrer at begge testatorers vilje blir respektert, og at ingen av dem blir urettmessig fratatt sin arverett. Paragrafen inneholder en rekke vilkår og unntak som kan være vanskelige å forstå for den som ikke har juridisk kompetanse. I denne artikkelen vil vi gi en grundig analyse av arveloven § 61, slik at du kan få en bedre forståelse av hva paragrafen regulerer.
Varslingsplikt ved tilbakekall eller endring
Hovedregelen i arveloven § 61 første ledd er at et tilbakekall eller en endring av et felles testament eller gjensidig testament er gyldig bare hvis den andre testatoren har fått kunnskap om tilbakekallet eller endringen før arvelaterens død. Dette er en viktig regel som skal sikre at begge testatorers vilje blir respektert.
Dersom en testator ønsker å tilbakekalle eller endre et felles testament eller gjensidig testament, må han eller hun derfor sørge for at den andre testatoren blir varslet om dette. Varslingen bør skje skriftlig, og den bør inneholde en klar og tydelig beskrivelse av tilbakekallet eller endringen.
Unntak fra varslingsplikten
Det finnes tre unntak fra varslingsplikten i arveloven § 61 første ledd. Disse unntakene er:
-
Det var umulig å varsle den andre testatoren. Dette vil typisk være tilfelle dersom den andre testatoren er død, forsvunnet eller på annen måte ikke kan nås.
-
Det var urimelig vanskelig å varsle den andre testatoren. Dette kan for eksempel være tilfelle dersom den andre testatoren er alvorlig syk og ikke i stand til å forstå innholdet i varslingen.
-
Den andre testatoren får minst like god rett til arv som det som fulgte av testamentet. Dette vil typisk være tilfelle dersom tilbakekallet eller endringen bare gjelder en mindre del av arven, eller dersom den andre testatoren likevel vil arve alt etter loven.
Lengstlevendes adgang til å endre testamentet
Arveloven § 61 annet ledd regulerer lengstlevendes adgang til å endre testamentet etter at han eller hun har overtatt arven etter den førstavdøde. Bestemmelsen gjelder bare dersom det felles testamentet eller det gjensidige testamentet inneholder bestemmelser om fordelingen av arven når begge testatorene er døde (sekundærdisposisjoner).
Det følger av bokstav a at den lengstlevende testatoren som hovedregel bare kan endre de bestemmelsene i testamentet som gjelder arv til den lengstlevendes egne arvinger etter loven, eller til noen som er innsatt som arving etter særskilt ønske fra den lengstlevende. Den lengstlevende testatoren kan for eksempel ikke endre en bestemmelse i testamentet som gir en av den førstavdødes søsken arverett.
Det er imidlertid et unntak fra denne regelen. Den lengstlevende kan endre også andre bestemmelser i testamentet dersom det er grunn til å tro at testatorene har ment å gi den lengstlevende en videre adgang til å endre testamentet. Dette må vurderes konkret ut fra testamentets ordlyd og de omstendigheter som forelå da testamentet ble opprettet.
Det følger av bokstav b at dersom den lengstlevende testatoren uten testamentet ville ha arvet alt etter den førstavdøde etter arveloven § 9 annet ledd, kan den lengstlevende endre hele testamentet. Dette innebærer at en ektefelle som er enearving etter loven, i utgangspunktet står fritt til å endre et gjensidig testament. Denne regelen gjelder imidlertid ikke dersom det «klart fremgår» av testamentet at den lengstlevendes adgang til å endre testamentet er begrenset.
Praktiske eksempler
Eksempel 1: Varslingsplikt
-
Per og Kari er gift og har opprettet et gjensidig testament der de bestemmer at den lengstlevende skal arve alt.
-
Per ønsker å endre testamentet slik at hans bror, Pål, skal arve en del av arven.
-
For at endringen skal være gyldig, må Per varsle Kari om endringen før han dør.
Eksempel 2: Unntak fra varslingsplikten
-
Lise og Hans er gift og har opprettet et gjensidig testament der de bestemmer at den lengstlevende skal arve alt.
-
Lise dør. Hans ønsker å tilbakekalle testamentet.
-
Hans trenger ikke å varsle Lise om tilbakekallet, fordi hun allerede er død. Tilbakekallet er gyldig.
Eksempel 3: Lengstlevendes adgang til å endre testamentet
-
Ola og Marte er gift og har opprettet et felles testament der de bestemmer at deres felles barn skal arve alt etter at begge er døde.
-
Ola dør. Marte ønsker å endre testamentet slik at et av barna skal arve mer enn de andre.
-
Marte kan ikke gjøre dette uten barnas samtykke. Bestemmelsen i testamentet om at barna skal arve likt, er bindende for Marte.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]