Arveloven § 74: Avkall på arv
En arving kan gi helt eller delvis avkall på fremtidig eller falt arv. Arv som det er gitt avkall på, fordeles som om arvingen var død før arvelateren.
En ektefelle eller samboer kan gi avkall på retten til uskifte.
Avkall på fremtidig arv gis overfor arvelateren. Avkall på falt arv gis overfor dødsboet.
Avkall på arv etter den førstavdøde ektefellen eller samboeren kan gis overfor den lengstlevende i uskifte.
Innledning
Arveloven § 74 regulerer en arvings mulighet til å si fra seg sin arverett, enten helt eller delvis. Dette kalles “avkall på arv”. Paragrafen skiller mellom avkall på “fremtidig arv”, som er arv man forventer å motta etter en person som fortsatt lever, og “falt arv”, som er arv man har rett til etter en person som allerede er død.
Denne artikkelen gir en grundig gjennomgang av arveloven § 74, med fokus på:
-
Formålet med bestemmelsen
-
Forskjellen mellom avkall på fremtidig og falt arv
-
Hvem avkallet skal gis til
-
Virkningen av avkall på arv
-
Avkall på uskifterett
-
Praktiske eksempler og rettspraksis
Formålet med arveloven § 74
Formålet med arveloven § 74 er å gi arvinger en mulighet til å fraskrive seg sin arverett dersom de av ulike årsaker ikke ønsker å motta arv. Dette kan være aktuelt for eksempel av:
-
Økonomiske årsaker: Arvingen kan ha en god økonomi og ikke ha behov for arven, eller arvingen kan ønske å unngå arveavgift.
-
Personlige årsaker: Arvingen kan ha et dårlig forhold til arvelateren eller til andre arvinger, eller arvingen kan ønske å unngå konflikter.
-
Praktiske årsaker: Arvingen kan være bosatt i utlandet og ikke ønske å forholde seg til et norsk arveoppgjør.
Forskjellen mellom avkall på fremtidig og falt arv
Arveloven § 74 skiller mellom avkall på fremtidig arv og avkall på falt arv.
-
Avkall på fremtidig arv gis til arvelateren mens arvelateren fortsatt lever. Dette innebærer at arvingen fraskriver seg retten til å arve etter arvelateren når arvelateren dør.
-
Avkall på falt arv gis til dødsboet etter at arvelateren er død. Dette innebærer at arvingen fraskriver seg den arven han eller hun allerede har rett til.
Hvem avkallet skal gis til
Det er viktig å være klar over hvem avkallet skal gis til for at det skal være gyldig.
-
Avkall på fremtidig arv gis til arvelateren.
-
Avkall på falt arv gis til dødsboet.
-
Avkall på arv etter den førstavdøde ektefellen eller samboeren kan gis til den lengstlevende ektefellen eller samboeren som sitter i uskifte.
Virkningen av avkall på arv
Virkningen av avkall på arv er at arven fordeles som om arvingen var død før arvelateren. Dette innebærer at arven går videre til arvingens livsarvinger, dersom arvingen har noen. Har arvingen ingen livsarvinger, fordeles arven mellom de øvrige arvingene etter loven eller testamentet.
Det er viktig å være klar over at avkall på arv er en endelig disposisjon. Arvingen kan ikke senere angre seg og kreve arven tilbake.
Avkall på uskifterett
En ektefelle eller samboer kan også gi avkall på retten til å sitte i uskifte. Dette innebærer at boet etter den avdøde ektefellen eller samboeren skal skiftes, selv om den gjenlevende ektefellen eller samboeren ellers ville ha hatt rett til å overta boet uskiftet.
Praktiske eksempler og rettspraksis
Eksempel 1: Avkall på fremtidig arv
Peder Ås har to barn, Anne og Bjørn. Anne har et dårlig forhold til sin far og ønsker ikke å arve ham. Anne kan da gi avkall på sin fremtidige arv overfor Peder. Virkningen av dette er at når Peder dør, vil arven etter ham fordeles som om Anne var død før ham. Arven vil da gå til Annes barn, dersom hun har noen. Har Anne ingen barn, vil hele arven gå til Bjørn.
Eksempel 2: Avkall på falt arv
Kari Nordmann dør og etterlater seg to barn, Lars og Marte. Lars er enearving etter sin mor, men han ønsker ikke å motta arven. Lars kan da gi avkall på sin falte arv overfor dødsboet etter Kari. Arven vil da fordeles som om Lars var død før Kari. Arven vil da gå til Lars’ barn, dersom han har noen. Har Lars ingen barn, vil hele arven gå til Marte.
Eksempel 3: Avkall på uskifterett
Ola Hansen dør og etterlater seg sin ektefelle, Lise, og deres felles barn, Per. Lise har rett til å sitte i uskifte med Per. Lise ønsker imidlertid ikke å sitte i uskifte, men vil at boet etter Ola skal skiftes. Lise kan da gi avkall på sin rett til uskifte overfor Per. Boet etter Ola vil da skiftes, og Lise vil arve en firedel av boet, mens Per arver tre firedeler.
Rettspraksis
Det finnes en rekke rettsavgjørelser som omhandler arveloven § 74. I dommen inntatt i Rt. 2003 s. 885 (avsnitt 24) uttalte Høyesterett at en arving ikke kan overdra sin arverett til en annen person, men bare kan gi avkall på arven.
Konklusjon
Arveloven § 74 gir arvinger en viktig mulighet til å fraskrive seg sin arverett. Bestemmelsen er fleksibel og kan tilpasses ulike behov og situasjo-ner. Det er imidlertid viktig å være klar over forskjellen mellom avkall på fremtidig og falt arv, og hvem avkallet skal gis til, for at det skal være gyldig.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]