Paragrafer Logo

Arveloven § 79: Arvelaterens adgang til å foreta lovvalg

Innholdsfortegnelse

Arveloven § 79: Arvelaterens adgang til å foreta lovvalg

§ 79. Arvelaterens adgang til å foreta lovvalg

En arvelater kan bestemme at retten til arv etter ham eller henne skal avgjøres etter arveretten i den staten der han eller hun er eller har vært statsborger. Et slikt lovvalg er likevel ikke gyldig hvis arvelateren er norsk statsborger ved dødsfallet.

Lovvalget skal være uttrykkelig og i testaments form.

En ektefelles eller samboers arverettigheter etter denne loven kan begrenses ved et lovvalg etter første ledd bare hvis han eller hun har fått kunnskap om lovvalget før arvelaterens død. Vilkåret om at ektefellen eller samboeren må ha fått kunnskap om lovvalget, gjelder ikke hvis det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle ektefellen eller samboeren om lovvalget.

Tredje ledd gjelder tilsvarende for lovvalg etter konvensjon 19. november 1934 mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige om arv og dødsboskifte artikkel 3.

 

Innledning

I en stadig mer globalisert verden er det ikke uvanlig at personer har tilknytning til flere land, enten gjennom statsborgerskap, bosted eller begge deler. Dette kan skape kompliserte spørsmål når det gjelder arverett, da ulike lands arvelover kan ha vidt forskjellige regler om hvem som arver og hvor mye. For å gi arvelateren større kontroll over fordelingen av sin formue, og for å skape forutsigbarhet for arvingene, har arveloven bestemmelser om arvelaterens adgang til å foreta lovvalg.

Arveloven § 79 gir arvelateren en begrenset mulighet til å velge hvilket lands arvelov som skal gjelde for fordelingen av arven etter ham eller henne. Bestemmelsen er et unntak fra hovedregelen i arveloven § 78, som fastslår at det er arveretten i den staten der arvelateren ved sin død hadde sitt vanlige bosted, som skal anvendes.

Analyse av § 79

Første ledd: Valg av statsborgerlandets arverett

Første ledd i § 79 gir arvelateren rett til å bestemme at arven skal fordeles etter arveretten i den staten der han eller hun er eller har vært statsborger. Dette innebærer at en arvelater med dobbelt statsborgerskap kan velge å la arven fordeles etter loven i en av statene han eller hun er statsborger i. Bestemmelsen åpner også for at arvelateren kan velge arveretten i en stat han eller hun tidligere har vært statsborger i.

Unntak: Arvelateren kan ikke velge et annet lands arverett dersom han eller hun er norsk statsborger ved dødsfallet. Dette innebærer at en person med dobbelt statsborgerskap, der det ene statsborgerskapet er norsk, ikke kan velge å la arven fordeles etter loven i den andre staten.

Annet ledd: Formkrav til lovvalget

Annet ledd fastslår at lovvalget må være uttrykkelig og gis i testaments form. Dette innebærer at det ikke er tilstrekkelig at arvelateren gir uttrykk for et ønske om å la et annet lands arverett gjelde. Lovvalget må være klart og tydelig formulert i et gyldig testament.

Tredje ledd: Kunnskapskravet for ektefelle og samboer

Tredje ledd i § 79 beskytter ektefellen eller samboeren mot at arvelateren ensidig velger en arvelov som reduserer deres arverettigheter. Bestemmelsen fastslår at et lovvalg som begrenser ektefellens eller samboerens arverettigheter etter arveloven, bare er gyldig dersom ektefellen eller samboeren har fått kunnskap om lovvalget før arvelaterens død.

Unntak: Kunnskapskravet gjelder ikke dersom det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle ektefellen eller samboeren om lovvalget.

Fjerde ledd: Henvisning til den nordiske arvekonvensjonen

Fjerde ledd presiserer at regelen i tredje ledd om kunnskapskravet for ektefelle og samboer også gjelder for lovvalg som foretas i medhold av den nordiske arvekonvensjonen artikkel 3.

Praktiske eksempler

Eksempel 1:

Ola Nordmann er norsk statsborger, men har bodd i Spania de siste 20 årene. Han ønsker at arven etter ham skal fordeles etter spansk arverett. Ola kan da i sitt testament bestemme at spansk arverett skal gjelde.

Eksempel 2:

Kari Hansen har dobbelt statsborgerskap, norsk og svensk. Hun bor i Norge og ønsker at arven etter henne skal fordeles etter svensk arverett. Kari kan ikke gjøre dette, da hun er norsk statsborger ved dødsfallet.

Eksempel 3:

Per Olsen er norsk statsborger, men har bodd i Frankrike de siste 10 årene. Han er gift med en fransk kvinne. Per ønsker at arven etter ham skal fordeles etter fransk arverett, som gir ektefellen en større arvelodd enn norsk arverett. For at lovvalget skal være gyldig, må Per informere sin kone om dette før han dør.

Tolkning og anvendelse av § 79

Bestemmelsen i § 79 skal tolkes i lys av formålet med reglene om internasjonal arverett, som er å skape forutsigbarhet og å unngå konflikter.

Ved tolkningen av § 79 er det særlig viktig å være oppmerksom på følgende:

  • Begrepet “vanlig bosted”: Dette begrepet skal forstås på samme måte som i EUs arveforordning, og det innebærer at det er den staten der arvelateren hadde sentrum for sine livsinteresser, som er avgjørende.

  • Kunnskapskravet: For at et lovvalg som begrenser ektefellens eller samboerens arverettigheter skal være gyldig, må det være klart at ektefellen eller samboeren faktisk har fått kunnskap om lovvalget. Det er ikke tilstrekkelig at arvelateren har forsøkt å informere dem.

  • Unntaket fra kunnskapskravet: Unntaket fra kunnskapskravet skal tolkes strengt, og det skal mye til for at det skal anses “umulig eller urimelig vanskelig” å varsle ektefellen eller samboeren.

Avslutning

Arveloven § 79 gir arvelateren en viss grad av kontroll over fordelingen av arven etter ham eller henne, men bestemmelsen er likevel begrenset. Det er viktig å være klar over reglene om lovvalg for å unngå at et testament blir ugyldig eller at det oppstår konflikter mellom arvingene.

 

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]

Vi kan hjelpe deg, og sørge for at du får hjelp fra en dyktig advokat dersom saken din egner seg til det. Tilbudet er helt gratis og uforpliktende.

Innholdsfortegnelse

Vi kan hjelpe deg, og sørge for at du får hjelp fra en dyktig advokat dersom saken din egner seg til det. Tilbudet er helt gratis og uforpliktende.