Arveloven § 46: Hva er Nødtestament?

§ 46. Nødtestament

Hvis farlig sykdom eller annet nødstilfelle hindrer noen fra å opprette testament etter § 42, kan han eller hun likevel opprette gyldig testament ved at det opprettes muntlig for to vitner som er til stede sammen. Vitnene bør straks sette opp testamentet skriftlig og skrive på testamentet hva som hindret opprettelse av testament etter § 42.

Hvis det er umulig for testator å opprette testament med vitner, kan testator likevel opprette gyldig testament med et dokument som han eller hun underskriver alene.

Testament etter første eller annet ledd er ikke lenger gyldig når testator i tre måneder etter at testamentet ble opprettet, ikke har vært hindret i å følge reglene i § 42.

Innledning

Arveloven § 46 omhandler nødtestamenter, en spesiell type testament som kan opprettes når en person på grunn av en nødsituasjon ikke er i stand til å oppfylle de ordinære formkravene for testamenter i arveloven § 42.

Denne artikkelen gir en grundig analyse av arveloven § 46, inkludert dens formål, anvendelsesområde, tolkning og eventuelle unntak. Artikkelen vil også belyse hvordan bestemmelsen fungerer i praksis gjennom relevante eksempler fra rettspraksis og hypotetiske scenarier.

Formål med arveloven § 46

Formålet med arveloven § 46 er å sikre at en person som befinner seg i en nødsituasjon, likevel har mulighet til å bestemme over fordelingen av sine eiendeler etter sin død. Bestemmelsen er et unntak fra de ordinære formkravene for testamenter i arveloven § 42, som krever at testamentet skal være skriftlig, underskrevet av testator og bevitnet av to vitner.

Nødsituasjon

For at arveloven § 46 skal komme til anvendelse, må det foreligge en nødsituasjon som hindrer testator fra å opprette et ordinært testament. Loven bruker formuleringen «farlig sykdom eller annet nødstilfelle».

Farlig sykdom

En farlig sykdom vil typisk være en akutt og alvorlig sykdom som gjør at testator er ute av stand til å oppfylle de ordinære formkravene for testamenter. Det kan for eksempel være en person som er innlagt på sykehus med alvorlige skader etter en ulykke, eller en person som er rammet av et hjerteinfarkt.

Annet nødstilfelle

Med «annet nødstilfelle» menes andre situasjoner som gjør det umulig eller urimelig vanskelig for testator å opprette et ordinært testament. Dette kan for eksempel være en naturkatastrofe, en krigssituasjon eller en annen situasjon der testator er isolert fra omverdenen.

I Rt. 1975 s. 97 ble det lagt til grunn at en selvmordssituasjon kan være et nødstilfelle i arveloven § 46 sin forstand.

Typer nødtestamenter

Arveloven § 46 åpner for to typer nødtestamenter:

1. Muntlig testament med to vitner

Dersom testator på grunn av en nødsituasjon ikke er i stand til å opprette et skriftlig testament, kan han eller hun opprette et gyldig testament muntlig for to vitner som er til stede sammen. Vitnene bør straks sette opp testamentet skriftlig og skrive på testamentet hva som hindret opprettelse av testament etter § 42.

2. Skriftlig testament uten vitner

Dersom det er umulig for testator å opprette testament med vitner, kan testator likevel opprette gyldig testament med et dokument som han eller hun underskriver alene. Dette kan for eksempel være aktuelt i en situasjon der testator er isolert fra omverdenen og ikke har tilgang til vitner.

Tolkning av “umulig”

Vilkåret om at det skal være «umulig» for testator å opprette testament med vitner, må tolkes strengt. Det er ikke tilstrekkelig at det er vanskelig eller upraktisk å skaffe vitner. I Rt. 1984 s. 1425 ble det lagt til grunn at det ikke var umulig for testator å opprette testament med vitner, selv om testator befant seg i en selvmordssituasjon. Høyesterett uttalte at det i en slik situasjon må kreves at testator har gjort et reelt forsøk på å skaffe vitner.

Gyldighetsperiode

Et nødtestament er bare gyldig i en begrenset peri-ode. Etter tredje ledd i § 46 er et nødtestament ikke lenger gyldig når testator i tre måneder etter at testamentet ble opprettet, ikke har vært hindret i å følge reglene i § 42. Testator har dermed en plikt til å opprette et ordinært testament dersom han eller hun får mulighet til det.

Eksempler for Arveloven § 46

Eksempel 1

Ola Nordmann er innlagt på sykehus med alvorlige skader etter en trafikkulykke. Han er bevisst, men ute av stand til å skrive. Ola ønsker å opprette et testament der han testamenterer hele formuen sin til sin samboer. Ola kan da opprette et gyldig nødtestament muntlig for to vitner. Vitnene bør straks sette opp testamentet skriftlig og skrive på testamentet at Ola var forhindret fra å opprette et ordinært testament på grunn av sine skader.

Eksempel 2

Kari Hansen er på fjelltur og blir overrasket av et snøskred. Hun blir begravd i snøen, men klarer å grave seg ut. Hun er isolert fra omverdenen og har ingen mulighet til å komme i kontakt med andre. Kari frykter at hun ikke vil overleve og ønsker å opprette et testament der hun testamenterer hytta si til sin bror. Kari kan da opprette et gyldig nødtestament ved å skrive et testament for hånd og underskrive det.

Forholdet til andre bestemmelser

Arveloven § 46 må ses i sammenheng med andre bestemmelser i arveloven, blant annet:

Arveloven § 42: Reglene om nødtestamenter i § 46 er et unntak fra de ordinære formkravene for testamenter i § 42.
Arveloven § 41: Reglene om testasjonsevne i § 41 gjelder også for nødtestamenter.
Arveloven § 45: Reglene om ugyldighet på grunn av utnyttelse av testator mv. i § 45 gjelder også for nødtestamenter.

Avslutning

Arveloven § 46 gir en viktig sikkerhetsventil for å sikre at personer i en nødsituasjon likevel har mulighet til å bestemme over fordelingen av sine eiendeler etter sin død. Bestemmelsen er et unntak fra de ordinære formkravene for testamenter, og den bør derfor tolkes strengt.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]