Arveloven § 85: Internasjonal skiftekompetanse og lovvalg

§ 85. Skiftebehandling i Norge. Lovvalg

Hvis ikke noe annet følger av overenskomst etter § 82, kan det kreves skifte for norsk skiftemyndighet når arvelateren ved sin død hadde sitt vanlige bosted i Norge.

Hvis arvelateren ved sin død ikke hadde sitt vanlige bosted i Norge, og det ikke kreves skifte i den staten der han eller hun hadde sitt vanlige bosted, kan formue i Norge skiftes her hvis det begjæres av en person som nevnt i § 127 og skiftemyndigheten finner det hensiktsmessig. På samme vilkår kan også formue i utlandet skiftes her hvis arvelateren var norsk statsborger eller ved sin død hadde alminnelig verneting i Norge.

Skiftebehandling for norsk skiftemyndighet gjennomføres etter norsk lov.

Analyse av Arveloven § 85

Arveloven § 85 regulerer to sentrale spørsmål i internasjonal arverett:

Internasjonal skiftekompetanse: Hvilke domstoler har myndighet til å behandle et dødsbo når arvelateren har tilknytning til flere land?
Lovvalg: Hvilket lands arvelov skal legges til grunn for fordelingen av arven?

Paragrafen er relativt ny og ble innført med den nye arveloven i 2019. Tidligere var disse spørsmålene regulert gjennom ulovfestet rett og delvis gjennom den nordiske konvensjonen om arv og dødsboskifte fra 1934.

Hovedregel: Vanlig bosted

Hovedregelen etter § 85 første ledd er at norske domstoler har kompetanse til å behandle et dødsbo når arvelateren ved sin død hadde sitt vanlige bosted i Norge. Begrepet “vanlig bosted” tilsvarer det internasjonalt anerkjente begrepet “habitual residence”.

“Vanlig bosted” defineres ikke eksplisitt i loven, men det legges til grunn at det er den staten der arvelateren hadde sitt sentrum for livsinteresser. Dette vil bero på en konkret vurdering av en rekke faktorer, blant annet:

Hvor arvelateren faktisk bodde og hvor lenge
Arvelaterens familieforhold
Arvelaterens arbeidssituasjon
Arvelaterens økonomiske interesser

I motsetning til det tidligere tilknytningskriteriet “domisil”, krever ikke “vanlig bosted” at arvelateren hadde til hensikt å bli varig boende i Norge.

Unntak: Nødkompetanse

§ 85 annet ledd gir et unntak fra hovedregelen og åpner for at norske domstoler kan ha kompetanse til å behandle et dødsbo selv om arvelateren ikke hadde sitt vanlige bosted i Norge. Dette kalles nødkompetanse.

For at norsk skiftemyndighet skal ha nødkompetanse, må følgende vilkår være oppfylt:

Det må ikke kreves skifte i den staten der arvelateren hadde sitt vanlige bosted.
Det må begjæres skifte i Norge av en person som har rett til å kreve offentlig skifte (jf. arveloven § 127).
Skiftemyndigheten må finne det hensiktsmessig å behandle skiftet i Norge.

I tillegg må minst ett av følgende tilleggsvilkår være oppfylt:

Formuen som skal skiftes, må befinne seg i Norge.
Arvelateren må ha vært norsk statsborger.
Arvelateren må ha hatt alminnelig verneting i Norge ved sin død.

Lovvalg

Siste ledd i § 85 slår fast at når et skifte behandles av norsk skiftemyndighet, skal skiftebehandlingen gjennomføres etter norsk lov. Dette gjelder både for de prosessuelle reglene om hvordan skiftet skal gjennomføres, og for de materielle reglene om hvem som har rett til arv og hvor stor arven skal være.

Praktiske eksempler

Eksempel 1: En svensk statsborger som har bodd og arbeidet i Norge de siste ti årene, dør i Norge. Arvingene bor i Sverige. I dette tilfellet vil norsk skiftemyndighet ha kompetanse til å behandle dødsboet, og arven vil fordeles etter norsk arvelov.

Eksempel 2: En norsk statsborger som har bodd og arbeidet i Spania de siste 20 årene, dør i Spania. Arvingene bor i Norge. Avdøde etterlater seg en bankkonto i Norge. I dette tilfellet vil spansk skiftemyndighet ha kompetanse til å behandle dødsboet etter hovedregelen. Men siden det ikke kreves skifte i Spania, og det begjæres skifte i Norge, kan norsk skiftemyndighet ha nødkompetanse til å behandle bankkontoen i Norge. Arven vil da fordeles etter norsk arvelov.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]