Arveloven § 117: Frist for å kreve privat skifte
§ 117. Frist for å kreve privat skifte
Innen 60 dager etter dødsfallet eller innen en annen frist som retten setter, må en arving ha påtatt seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser etter § 116 første ledd hvis boet skal skiftes privat.
Fristen etter første ledd er ikke til hinder for at et bo under offentlig skifte tilbakeleveres til privat skifte etter § 158.
Innledning
Arveloven § 117 omhandler fristen for å kreve privat skifte av et dødsbo. Paragrafen fastsetter en hovedregel om en frist på 60 dager etter dødsfallet, men åpner også for at tingretten kan sette en annen frist. Denne artikkelen gir en grundig analyse av bestemmelsen, inkludert dens formål, anvendelsesområde, tolkning og eventuelle unntak. Artikkelen vil også belyse hvordan bestemmelsen fungerer i praksis gjennom praktiske eksempler og rettspraksis.
Formål og bakgrunn
Formålet med arveloven § 117 er å sikre en effektiv og ryddig behandling av dødsbo. Bestemmelsen skal bidra til at det raskt blir avklart om et dødsbo skal skiftes privat eller offentlig. Ved å sette en frist for når arvingene må ha påtatt seg ansvaret for arvelaterens gjeld, jf. arveloven § 116, sikrer man at det ikke går for lang tid før bobehandlingen kommer i gang. Dette er viktig både av hensyn til arvingene, som skal få fordelt arven, og av hensyn til arvelaterens kreditorer, som skal få dekket sine krav.
Fristen på 60 dager er et resultat av en avveining mellom ulike hensyn. På den ene siden er det et hensyn at arvingene får tilstrekkelig tid til å områ seg etter dødsfallet, og til å sette seg inn i boets stilling før de tar stilling til om de vil påta seg ansvaret for arvelaterens gjeld. På den annen side er det et hensyn at bobehandlingen ikke trekker ut i tid. En langvarig og uavklart situasjon kan være uheldig både for arvingene og for kreditorene.
Anvendelsesområde
Arveloven § 117 gjelder for alle dødsbo som skal skiftes privat. Bestemmelsen får anvendelse uavhengig av om arvelateren etterlater seg testament eller ikke, og uavhengig av hvem som er arvinger i boet. Bestemmelsen gjelder også der arvelateren etterlater seg en ektefelle eller samboer som har rett til å sitte i uskifte, jf. arveloven kapittel 5 og 6. I disse tilfellene vil fristen i § 117 løpe parallelt med fristen for å melde uskifte, jf. arveloven § 96 første ledd.
Vilkår for privat skifte
For at et dødsbo skal kunne skiftes privat, må to grunnleggende vilkår være oppfylt. For det første må minst én av de myndige arvingene overfor tingretten påta seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser, jf. arveloven § 116 første ledd. For det andre må det ikke åpnes offentlig skifte etter reglene i arveloven §§ 127, 128 eller 129.
Fristen på 60 dager
Første ledd i arveloven § 117 fastsetter en hovedre-gel om at en arving må ha påtatt seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser innen 60 dager etter dødsfallet. Fristen regnes fra dødsfallstidspunktet, og ikke fra for eksempel tidspunktet for når døds-fallet ble meldt til tingretten eller fra tidspunktet for når arvingene fikk kunnskap om dødsfallet.
Dersom ingen av arvingene har påtatt seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser innen fristen på 60 dager, skal tingretten av eget tiltak åpne offentlig skifte hvis det er utvilsomt at boets eien-deler, etter at begravelsesomkostningene er dek-ket, er tilstrekkelige til å dekke skifteomkostnin-gene, jf. arveloven § 129 første ledd. Er eien-delene ikke tilstrekkelige til å dekke skifteom-kostningene, kan retten likevel åpne offentlig skifte hvis det foreligger «særlige grunner» til det. I så fall hefter staten for skifteomkostningene oppad begrenset til 50 ganger rettsgebyret.
Tingrettens adgang til å sette en annen frist
Første ledd i arveloven § 117 gir tingretten adgang til å sette en annen frist enn 60 dager for når en arving må ha påtatt seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser. Retten kan sette en kortere eller lengre frist enn 60 dager, og retten kan også for-lenge en frist som allerede er satt. Retten har en vid skjønnsmessig adgang til å tilpasse fristen til forholdene i den enkelte saken.
Eksempler på når retten kan sette en annen frist:
-
Uoversiktlige bo: Dersom boet er uoversiktlig, for eksempel fordi arvelateren hadde eiendeler i utlandet eller drev næringsvirksomhet, kan retten sette en lengre frist enn 60 dager. Dette for å gi arvingene tilstrekkelig tid til å sette seg inn i boets stilling.
-
Konflikter mellom arvingene: Dersom det er uenighet mellom arvingene om fordelingen av arven eller om hvem som skal påta seg ansvaret for gjelden, kan retten sette en lengre frist for å gi partene tid til å komme til enighet.
-
Utstedt proklama: Dersom det er utstedt proklama, jf. arveloven §§ 100 til 103, kan retten sette en frist som er tilpasset proklamafristen. Dette for å sikre at kreditorene får tilstrekkelig tid til å melde sine krav.
Tilbakelevering fra offentlig skifte til privat skifte
Annet ledd i arveloven § 117 slår fast at fristen på 60 dager ikke er til hinder for at et bo som er under offentlig skifte, tilbakeleveres til privat skifte etter reglene i arveloven § 158. Dette innebærer at selv om fristen på 60 dager er utløpt, kan boet likevel skiftes privat dersom vilkårene for tilbake-levering er oppfylt.
Vilkår for tilbakelevering:
-
Grunnlaget for offentlig skifte er ikke lenger til stede: For eksempel er tvisten mellom arvingene løst, eller det er avklart at boet er solvent.
-
Arvingene er enige om tilbakelevering: Alle arvingene må samtykke til at boet tilbakeleveres til privat skifte.
-
Kreditorene er dekket eller sikret: Dersom det var en kreditor som krevde offentlig skifte, må kreditorene ha fått dekning eller det må være stilt sikkerhet for kravene deres.
Praktiske eksempler
Eksempel 1:
Peder Ås dør og etterlater seg to barn, Marte og Lars. Peder har en del gjeld, og Marte og Lars er usikre på om boet er solvent. De ber derfor tingretten om å sette en lengre frist enn 60 dager for å kunne vurdere om de vil påta seg ansvaret for gjelden og skifte boet privat. Retten setter en frist på 90 dager.
Eksempel 2:
Kari Nordmann dør og etterlater seg en betydelig formue. Kari har opprettet testament der hun har testamentert hele formuen til sin samboer, Ola. Kari har to barn fra et tidligere ekteskap. Barna er uenige i testamentet og mener at det er ugyldig. De krever offentlig skifte. Under det offentlige skiftet kommer barna og Ola til enighet om fordelingen av arven. Barna samtykker til at Ola overtar boet til privat skifte.
Rettspraksis
Det er lite rettspraksis om arveloven § 117. Dette kan ha sammenheng med at bestemmelsen er forholdsvis klar, og at det sjelden oppstår tvister om fristen for å kreve privat skifte. I Rt. 2010 s. 488 la Høyesterett til grunn at et uskiftet bo ikke anses etablert før det er utstedt uskifteattest, selv om den gjenlevende ektefellen har opptrådt som om boet var uskiftet. Denne dommen kan indirekte ha betydning for tolkningen av § 117, ved at den kan tyde på at det er et strengt krav om at vilkårene for privat skifte må være oppfylt innen fristen, for at boet skal kunne skiftes privat.
Forholdet til andre bestemmelser
Arveloven § 117 må ses i sammenheng med en rekke andre bestemmelser i arveloven, blant annet:
-
§ 96: Frist for å melde uskifte.
-
§ 116: Ansvaret for arvelaterens forpliktelser.
-
§ 129: Tingrettens åpning av offentlig skifte av eget tiltak.
-
§ 158: Tilbakelevering av boet til privat skifte eller uskifte.
Avslutning
Arveloven § 117 er en sentral bestemmelse i reglene om privat skifte av dødsbo. Bestemmelsen fastsetter en frist for når arvingene må ha påtatt seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser, og den gir tingretten en vid skjønnsmessig adgang til å tilpasse fristen til forholdene i den enkelte saken. Bestemmelsen er et viktig virkemiddel for å sikre en effektiv og ryddig behandling av dødsbo.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]