Innledning
Arveloven § 104 regulerer fordelingen av eiendeler i et dødsbo når det gjelder arvingers rett til å overta bestemte eiendeler, eller å kreve at eiendeler selges. Paragrafen er en viktig del av arve- og skifteretten, og den har stor praktisk betydning for arvingene i et dødsbo.
Lovteksten
§ 104. Rett til å overta eiendeler og rett til å kreve eiendeler solgt
En arving kan overta bestemte eiendeler i boet hvis det ikke er noen av de andre arvingene som motsetter seg dette. Er det uenighet om en arving skal få overta en eiendel, kan arvingen overta eiendelen hvis gode grunner taler for det, og det ikke er noen rimelig grunn for de andre arvingene til å motsette seg det. Ved offentlig skifte skal retten påse at avgjørelsen ikke blir til skade for en arving som er under vergemål, som er forhindret fra selv å gjøre sine ønsker gjeldende, eller som er forhindret fra selv å være til stede under skiftet.
Enhver arving kan kreve at eiendeler i boet som ikke blir overtatt etter første ledd eller etter §§ 108, 113 eller 114, blir solgt. Dette kan likevel ikke kreves av en arving som etter testament bare skal motta et bestemt, avgrenset gode av liten verdi. Ved offentlig skifte kan retten bestemme at eiendelene skal selges hvis arvingene ikke blir enige om fordelingen.
Ekteskapsloven § 71 første ledd annet punktum og annet, tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende. Ved offentlig skifte kan retten bestemme at salg skal skje bare blant arvingene eller noen av dem.
Reglene i denne paragrafen gjelder bare hvis ikke noe annet følger av denne loven eller av testament.
Analyse
Formål
Formålet med arveloven § 104 er å sikre en rettferdig og praktisk fordeling av arvelaterens eiendeler mellom arvingene. Paragrafen balanserer hensynet til arvingers ønsker om å overta bestemte eiendeler med hensynet til å sikre boet størst mulig verdi.
Anvendelsesområde
§ 104 gjelder for alle dødsbo, både de som skiftes privat og de som skiftes offentlig. Den gjelder for alle typer eiendeler, men den har særlig betydning for fast eiendom, som ofte utgjør en betydelig del av arven.
Tolkning
Paragrafen gir en viss grad av skjønnsmessig vurdering, spesielt når det gjelder spørsmålet om “gode grunner” og “rimelig grunn”.
-
“Gode grunner”: Dette vilkåret vurderes konkret ut fra omstendighetene i den enkelte sak. Det kan for eksempel være gode grunner til å overta en eiendom som har en spesiell affeksjonsverdi for arvingen, eller som er viktig for å drive en familiebedrift.
-
“Rimelig grunn”: Dette vilkåret vurderes også konkret. Det kan for eksempel være rimelig grunn til å motsette seg at en arving overtar en eiendom som er vanskelig å selge, eller som er av liten verdi.
Unntak
Det er flere unntak fra reglene i § 104:
-
Testamentsarvinger: En arving som etter testament bare skal motta et bestemt, avgrenset gode av liten verdi, kan ikke kreve at eiendeler selges. Dette unntaket er ment å sikre at arvelaterens ønsker blir respektert, og at det ikke blir unødvendig salg av eiendeler som har liten verdi for boet.
-
Særlige regler: § 104 gjelder ikke for eiendeler som er regulert av §§ 108, 113 eller 114. Disse paragrafene gir særlige regler for overtakelse av eiendommer med odels- eller åsetesrett, for ektefellers rett til å overta eiendeler i felleseie, og for ektefellers rett til å overta eiendeler i særeie.
-
Ekteskapsloven: Ekteskapsloven § 71 første ledd annet punktum og annet, tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende for skifte av felleseie mellom ektefeller.
Praktiske eksempler Arveloven § 104
Eksempel 1: Overtakelse av familiebedrift
En familie har en gård som har vært i familiens eie i flere generasjoner. Gården er en viktig del av familiens historie og identitet. Når gårdeieren dør, ønsker en av sønnene å overta gården og fortsette driften. De andre søsknene har ikke interesse i å overta gården, men de motsetter seg heller ikke at broren overtar. I dette tilfellet vil broren kunne overta gården etter § 104 første ledd, siden ingen av de andre arvingene motsetter seg dette.
Eksempel 2: Overtakelse av hytte
En familie har en hytte ved sjøen. En av døtrene har en spesiell tilknytning til hytta, og hun ønsker å overta den. De andre søsknene er ikke interessert i å overta hytta, men de motsetter seg heller ikke at søsteren overtar. I dette tilfellet vil søsteren kunne overta hytta etter § 104 første ledd, siden ingen av de andre arvingene motsetter seg dette.
Eksempel 3: Uenighet om overtakelse av eiendom
En familie har en eiendom som er verdt mye penger. En av sønnene ønsker å overta eiendommen, men de andre søsknene motsetter seg dette. De mener at eiendommen bør selges, slik at pengene kan fordeles mellom alle arvingene. I dette tilfellet vil sønnen kunne overta eiendommen etter § 104 første ledd annet punktum, hvis han kan godtgjøre at det er gode grunner til at han overtar eiendommen, og at det ikke er noen rimelig grunn for de andre arvingene til å motsette seg dette.
Eksempel 4: Salg av eiendom
En familie har en eiendom som er verdt mye penger. Ingen av arvingene ønsker å overta eiendommen. I dette tilfellet kan enhver arving kreve at eiendommen selges etter § 104 annet ledd.
Eksempel 5: Arving med begrenset arv
En arving har etter testament bare rett til å motta en bestemt gjenstand, for eksempel et maleri, som er verdt 10 000 kroner. Arvingen har ikke rett til å kreve at andre eiendeler i boet selges, selv om disse er verdt mye mer.
Rettspraksis
§ 104 er en videreføring av skifteloven § 61, og rettspraksis om denne paragrafen er fortsatt relevant.
-
Rt. 2009 s. 1512: Høyesterett uttalte i denne saken at regelen om naturalutlegg etter skifteloven § 61 annet ledd skal brukes med varsomhet.
-
Rt. 2011 s. 1502: Høyesterett uttalte i denne saken at det er et tungtveiende hensyn at uskifteboet skal ha størst mulig verdi.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]