Arveloven § 95: Fullmakt til å disponere uten skifteattest i små dødsbo

Arveloven § 95: Fullmakt til å disponere uten skifteattest i små dødsbo

§ 95. Fullmakt til å disponere uten skifteattest i bo der den avdødes eiendeler er av liten verdi

Hvis den avdødes brutto eiendeler etter at begravelsesutgiftene er dekket, må antas å være av liten verdi, kan retten gi en person som har ordnet med begravelsen, eller en annen som har stått den avdøde nær, fullmakt til å disponere over den avdødes eiendeler. Denne personen er ansvarlig for at den avdødes og boets forpliktelser blir dekket innenfor rammen av eiendelene som er overlatt til ham eller henne.

Viser det seg senere at den avdøde hadde eiendeler av større verdi enn antatt, gjelder reglene ellers i loven. Eiendelene som er stilt til disposisjon etter første ledd, inngår da ikke i boet, med mindre retten bestemmer det.

Innledning

Arveloven § 95 gir tingretten hjemmel til å utstede en fullmakt til å disponere over et dødsbo uten at det utstedes skifteattest. Denne fullmakten kan gis til en person som har ordnet med begravelsen eller en annen som sto avdøde nær, dersom boets verdier etter at begravelsesutgiftene er dekket, antas å være av liten verdi. Bestemmelsen er et unntak fra hovedregelen om at et dødsbo skal skiftes enten privat eller offentlig.

Formål med bestemmelsen

Formålet med arveloven § 95 er å forenkle bobehandlingen i de aller minste dødsboene. I slike bo vil det ofte være lite eller ingenting til fordeling mellom arvingene etter at gjelden er betalt. Det kan da virke unødvendig byråkratisk å kreve at boet skal skiftes på ordinær måte. Bestemmelsen gir i stedet en mulighet for en rask og enkel avvikling av boet.

Vilkår for å utstede fullmakt

Det er to vilkår som må være oppfylt for at tingretten skal kunne utstede fullmakt etter arveloven § 95.

1. Boets verdier må være små

Det første vilkåret er at «den avdødes brutto eiendeler etter at begravelsesutgiftene er dekket, må antas å være av liten verdi». Dette innebærer at boets eiendeler må ha en verdi som er såpass lav at det ikke er grunn til å tro at det vil bli noe til overs til fordeling mellom arvingene etter at gjelden er betalt. I praksis har det vært lagt til grunn at bestemmelsen får anvendelse dersom boets midler utgjør et beløp på inntil én ganger folketrygdens grunnbeløp (1 G) etter at begravelsesomkostningene er dekket.

2. Fullmakten må gis til en person som har ordnet med begravelsen eller en annen som sto avdøde nær

Det andre vilkåret er at fullmakten gis til en person som har ordnet med begravelsen eller en annen som sto avdøde nær. Dette innebærer at fullmakten ikke kan gis til en tilfeldig person. Det må være en person som har en tilknytning til avdøde og som det er naturlig å anta vil ivareta boets interesser på en forsvarlig måte.

Virkning av fullmakten

Den som får fullmakt etter arveloven § 95, får rett til å disponere over den avdødes eiendeler. Dette innebærer at fullmektigen kan selge eiendeler, betale gjeld og gjøre opp andre forpliktelser. Fullmektigen er ansvarlig for at boets forpliktelser blir dekket innenfor rammen av de eiendelene som er overlatt til ham eller henne.

Hva skjer dersom det senere viser seg at boet har større verdier?

Dersom det senere viser seg at den avdøde hadde eiendeler av større verdi enn det som først ble antatt, gjelder de ordinære reglene om skifte av dødsbo. Eiendelene som er stilt til disposisjon etter arveloven § 95, inngår da ikke i boet, med mindre retten bestemmer det.

Eksempler

Eksempel 1

Peder Ås dør og etterlater seg en bankkonto med 50 000 kroner i innestående. Peder har ingen gjeld. Begravelsesomkostningene utgjør 40 000 kroner. Peders søster, Marte Kirkerud, har ordnet med begravelsen. Tingretten kan da gi Marte fullmakt til å disponere over Peders eiendeler uten at det utstedes skifteattest. Marte kan da bruke de resterende 10 000 kronene til å dekke eventuelle utestående forpliktelser og fordele resten mellom arvingene.

Eksempel 2

Kari Nordmann dør og etterlater seg en leilighet verdt 2 millioner kroner. Kari har gjeld på 1,5 millioner kroner. Begravelsesomkostningene utgjør 50 000 kroner. Karis sønn, Lars Holm, har ordnet med begravelsen. Tingretten kan ikke gi Lars fullmakt til å disponere over Karis eiendeler etter arveloven § 95, fordi boets verdier etter at begravelsesutgiftene er dekket, ikke er av liten verdi. Boet må i stedet skiftes enten privat eller offentlig.

Forholdet til andre bestemmelser i arveloven

Arveloven § 95 må ses i sammenheng med andre bestemmelser i arveloven, særlig reglene om privat skifte og offentlig skifte.

Dersom boets verdier er såpass store at det ikke er aktuelt å utstede fullmakt etter arveloven § 95, kan boet skiftes privat dersom en eller flere av arvingene påtar seg ansvaret for arvelaterens gjeld, jf. arveloven § 116. Alternativt kan boet skiftes offentlig, jf. arveloven §§ 127 flg.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]