Arveloven § 106 regulerer verdsettelse av eiendeler i et dødsbo når arvingene ikke blir enige om verdien. Denne paragrafen er en viktig del av arve- og skifteretten, da den sikrer en rettferdig og objektiv verdsettelse av eiendeler som skal fordeles mellom arvingene.
§ 106. Verdsettelse ved skiftetakst
Blir arvingene ikke enige etter § 105, verdsettes eiendelen etter begjæring ved skiftetakst. Taksten skal svare til eiendelens omsetningsverdi hvis ikke noe annet er bestemt.
Skiftetaksten hører under tingretten og holdes av tre skjønnsmedlemmer. Taksten fastsettes i rettsmøte. Dommeren styrer og deltar i taksten hvis noen gjør gjeldende rett på skiftet til å overta en eiendom på grunnlag av odels- eller åsetesrett, eller hvis dommeren ellers finner grunn til det. Deltar dommeren i taksten, settes retten med to eller fire skjønnsmedlemmer etter dommerens beslutning. Omkostningene ved skiftetaksten dekkes av boet. Ved privat skifte skal den som begjærer skiftetaksten, innbetale de antatte omkostningene forskuddsvis.
Overtakst hører under tingretten, men retten settes med en annen dommer enn den dommeren som har holdt skiftetaksten. Ved overtakst deltar fire skjønnsmedlemmer. Dommeren styrer og deltar alltid i overtaksten. For saksomkostninger ved overtaksten gjelder reglene i tvisteloven kapittel 20.
Skiftetakst og overtakst kan fremmes selv om partene uteblir.
Der det er bestemt forkynnelse, kan det ved skiftetakst og overtakst i stedet gis meddelelse. For øvrig gjelder skjønnslovens bestemmelser om skjønn tilsvarende så langt de passer på skiftetakst og overtakst.
Analyse
Formål
Formålet med arveloven § 106 er å sikre en rettferdig og objektiv verdsettelse av eiendeler i et dødsbo når arvingene ikke blir enige om verdien. Dette er viktig for å unngå konflikter og uenighet mellom arvingene, og for å sikre at alle arvingene får sin rettmessige andel av arven.
Anvendelsesområde
Arveloven § 106 får anvendelse når arvingene ikke blir enige om verdien av en eiendel som skal overtas på skiftet. Dette kan gjelde både ved privat og offentlig skifte.
Tolkning
Paragrafen fastslår at taksten skal svare til eiendelens omsetningsverdi. Omsetningsverdien er den prisen en eiendel kan forventes å bli solgt for på det åpne markedet.
Unntak
Det er et unntak fra kravet om omsetningsverdi i paragrafen. Taksten skal ikke nødvendigvis svare til omsetningsverdien hvis noe annet er bestemt. Dette kan for eksempel være tilfelle hvis arvelateren har fastsatt en annen verdi i testament, eller hvis arvingene har avtalt en annen verdi.
Praktiske eksempler
Eksempel 1: Bolig
Arvingene A og B er uenige om verdien av arvelaterens bolig. A mener boligen er verdt 3 millioner kroner, mens B mener den er verdt 2,5 millioner kroner. De klarer ikke å bli enige, og A begjærer skiftetakst.
Tingretten oppnevner tre skjønnsmedlemmer som vurderer boligen og kommer til at den er verdt 2,7 millioner kroner. Denne verdien blir da lagt til grunn for fordelingen av arven.
Eksempel 2: Kunstverk
Arvingene C og D er uenige om verdien av et kunstverk som tilhørte arvelateren. C mener kunstverket er verdt 100 000 kroner, mens D mener det er verdt 50 000 kroner. De klarer ikke å bli enige, og C begjærer skiftetakst.
Tingretten oppnevner tre skjønnsmedlemmer som vurderer kunstverket og kommer til at det er verdt 75 000 kroner. Denne verdien blir da lagt til grunn for fordelingen av arven.
Eksempel 3: Odelsrett
Arvingen E har odelsrett til en gård som tilhørte arvelateren. E ønsker å overta gården, men de andre arvingene er uenige om verdien. E begjærer skiftetakst.
Tingretten oppnevner tre skjønnsmedlemmer, men dommeren deltar også i taksten fordi E gjør gjeldende odelsrett. Skjønnsmennene vurderer gården og kommer til at den er verdt 4 millioner kroner. Denne verdien blir da lagt til grunn for fordelingen av arven.
Skiftetakst og overtakst
Skiftetakst
Skiftetakst er en formell verdsettelse av en eiendel i et dødsbo. Den gjennomføres av tre skjønnsmedlemmer som er oppnevnt av tingretten. Skjønnsmennene skal være sakkyndige på verdsettelse av den aktuelle eiendelen.
Overtakst
Overtakst er en overprøving av en skiftetakst. Den gjennomføres av tingretten, men med en annen dommer enn den som har holdt skiftetaksten. Overtakst er et mer omfattende og kostbart tiltak enn skiftetakst, og det er derfor et krav om at det må foreligge en viss uenighet om taksten for at det skal kunne holdes overtakst.
Saksomkostninger
Omkostningene ved skiftetakst dekkes av boet. Ved privat skifte skal den som begjærer skiftetakst, innbetale de antatte omkostningene forskuddsvis.
Saksomkostninger ved overtakst reguleres av tvisteloven kapittel 20.
Avslutning
Arveloven § 106 er en viktig bestemmelse som sikrer en rettferdig og objektiv verdsettelse av eiendeler i et dødsbo. Den er et viktig verktøy for å unngå konflikter og uenighet mellom arvingene, og for å sikre at alle arvingene får sin rettmessige andel av arven.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]