§ 108. Særlige regler for eiendom som overtas på grunnlag av odels- eller åsetesrett
En arving som har odels- eller åsetesrett, kan kreve å få overta den eiendommen som retten er knyttet til, på skiftet, jf. odelsloven §§ 19 og 51. Under offentlig skifte kan tingretten eller bostyreren sette en frist på inntil seks måneder for arvinger med odels- eller åsetesrett til å melde fra om det blir gjort krav gjeldende etter første punktum. Den som ikke melder fra innen fristen, taper retten til odelsløsning overfor den som eiendommen overføres til. Overfører boet eiendommen til en med dårligere odelsprioritet, blir den som ikke gir melding, stående etter erververen og dennes linje i odelsrekken.
Eiendom som overtas på grunnlag av odels- eller åsetesrett, verdsettes etter reglene i odelsloven.
For eiendom som overtas på grunnlag av odels- eller åsetesrett, gjelder § 143 annet ledd slik at kreditorer som ikke på annen måte kan få dekning, i stedet gis krav på den odels- eller åsetesberettigete arvingen med pantesikkerhet i eiendommen så langt taksten rekker. § 107 tredje ledd første punktum gjelder tilsvarende.
Innledning
Arveloven § 108 regulerer arvingers rett til å overta fast eiendom på skiftet når de har odels- eller åsetesrett til eiendommen. Odels- og åsetesretten er særegne rettigheter i norsk rett som gir visse arvinger en fortrinnsrett til å overta eiendommer som har vært i familiens eie. Bestemmelsen i § 108 gir en arving med odels- eller åsetesrett en forenklet adgang til å overta eiendommen på skiftet uten å måtte gå veien om en ordinær odelsløsningssak etter odelsloven.
Analyse av Arveloven § 108
Første ledd: Rett til å overta eiendom
Første ledd i § 108 slår fast hovedregelen om at en arving som har odels- eller åsetesrett til en eiendom i dødsboet, kan kreve å få overta eiendommen på skiftet. Denne retten følger av odelsloven §§ 19 og 51, som regulerer odels- og åsetesretten. Bestemmelsen i arveloven § 108 innebærer at arvingen ikke trenger å reise en ordinær odelsløsningssak for å få overta eiendommen. Det er tilstrekkelig at arvingen krever å få overta eiendommen under skiftet.
Andre ledd: Frist for å melde krav under offentlig skifte
Andre ledd i § 108 regulerer fristen for å melde krav om overtakelse av eiendom på grunnlag av odels- eller åsetesrett under offentlig skifte. Bestemmelsen gjelder bare for offentlig skifte og får ikke anvendelse ved privat skifte. Ved privat skifte er det opp til arvingene selv å avklare om en arving med odels- eller åsetesrett skal få overta eiendommen.
Under offentlig skifte kan tingretten eller bostyreren sette en frist på inntil seks måneder for arvinger med odels- eller åsetesrett til å melde fra om at de vil gjøre krav på å overta eiendommen. Formålet med fristen er å sikre en effektiv skiftebehandling. Uten en slik frist kan skiftet bli unødig forsinket dersom det er usikkerhet om hvorvidt en arving med odels- eller åsetesrett vil gjøre sin rett gjeldende.
Oversitter arvingen fristen, taper han eller hun retten til odelsløsning overfor den som eiendommen overføres til. Dette innebærer at arvingen ikke lenger kan kreve å få overta eiendommen på grunnlag av odels- eller åsetesretten. Arvingen kan heller ikke kreve odelsløsning etter at skiftet er avsluttet.
Dersom boet overfører eiendommen til en arving med dårligere odelsprioritet enn den arvingen som oversittet fristen, blir den som ikke meldte fra innen fristen, stående etter erververen og dennes linje i odelsrekken. Dette innebærer at arvingen som oversittet fristen, mister sin plass i odelsrekken.
Tredje ledd: Verdsettelse av eiendom
Tredje ledd i § 108 slår fast at eiendom som overtas på grunnlag av odels- eller åsetesrett, skal verdsettes etter reglene i odelsloven. Dette innebærer at eiendommen ikke verdsettes til omsetningsverdi, slik hovedregelen er etter arveloven § 106, men til odelstakst eller åsetestakst. Odelstaksten skal svare til eiendommens “bruksverdi i jordbruket”, jf. odelsloven § 32. Åsetestaksten skal svare til eiendommens “verdi som leilendingbruk”, jf. odelsloven § 56.
Fjerde ledd: Kreditorenes dekningsrett
Fjerde ledd i § 108 regulerer kreditorenes dekningsrett i eiendom som overtas på grunnlag av odels- eller åsetesrett. Bestemmelsen innebærer at dersom det ikke er tilstrekkelige midler i boet til å dekke arvelaterens forpliktelser, kan kreditorene gis krav på den arvingen som overtar eiendommen, med pantesikkerhet i eiendommen. Pantesikkerheten er begrenset til odelstaksten eller åsetestaksten.
Bestemmelsen i fjerde ledd må ses i sammenheng med arveloven § 143 annet ledd, som gir en tilsvarende regel for offentlig skifte av insolvente dødsbo. Bestemmelsen i § 108 fjerde ledd innebærer at regelen i § 143 annet ledd også får anvendelse for eiendom som overtas på grunnlag av odels- eller åsetesrett, selv om boet ikke er insolvent.
Videre følger det av henvisningen til § 107 tredje ledd første punktum at arvingen som overtar eiendommen, må finne seg i at et krav som arvelateren hadde på ham eller henne, blir avregnet i arven med full verdi.
Praktiske eksempler
Eksempel 1: Privat skifte
Olaug dør og etterlater seg en gård som har vært i familiens eie i generasjoner. Olaug har tre barn: Per, Pål og Espen. Per er den eldste og har odelsrett til gården. Per ønsker å overta gården, og de andre arvingene er enige i dette. Boet skal skiftes privat.
I dette tilfellet kan Per kreve å få overta gården på skiftet etter arveloven § 108 første ledd. Siden boet skal skiftes privat, gjelder ikke fristen i § 108 annet ledd. Gården skal verdsettes til odelstakst etter § 108 tredje ledd.
Eksempel 2: Offentlig skifte
Kari dør og etterlater seg et hus med åsetesrett. Kari har to barn: Marte og Lise. Marte er den eldste og har åsetesrett til huset. Boet skal skiftes offentlig.
I dette tilfellet kan Marte kreve å få overta huset på skiftet etter arveloven § 108 første ledd. Siden boet skal skiftes offentlig, kan tingretten eller bostyreren sette en frist på inntil seks måneder for Marte til å melde fra om at hun vil gjøre krav på å overta huset, jf. § 108 annet ledd. Huset skal verdsettes til åsetestakst etter § 108 tredje ledd.
Eksempel 3: Insolvent dødsbo
Lars dør og etterlater seg en hytte med odelsrett. Lars har to barn: Anne og Jon. Anne er den eldste og har odelsrett til hytta. Boet er insolvent, og det er ikke tilstrekkelige midler til å dekke arvelaterens gjeld.
I dette tilfellet kan Anne kreve å få overta hytta på skiftet etter arveloven § 108 første ledd. Hytta skal verdsettes til odelstakst etter § 108 tredje ledd. Siden boet er insolvent, kan kreditorene gis krav på Anne med pantesikkerhet i hytta, jf. § 108 fjerde ledd, jf. § 143 annet ledd.
Avslutning
Arveloven § 108 gir arvinger med odels- eller åsetesrett en forenklet adgang til å overta fast eiendom på skiftet. Bestemmelsen er et viktig unntak fra de alminnelige reglene om fordeling av eiendeler på skiftet og bidrar til å ivareta odels- og åsetesretten.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]