Arveloven § 109: Deling av felleseie ved dødsfall

§ 109. Delingen av felleseiet

Felleseie mellom arvelaterens dødsbo og arvelaterens ektefelle deles beløpsmessig etter reglene i ekteskapsloven kapittel 15. Felleseiet deles før dødsboet skiftes. Særeie trekkes inn i skiftet i den utstrekning dette følger av ekteskapsloven eller loven her.

Var arvelateren insolvent, er det bare arvelaterens rådighetsdel av felleseiet som anses som hans eller hennes dødsbo.

Innledning

Arveloven § 109 regulerer delingen av felleseie når en ektefelle dør. Bestemmelsen er sentral i arveoppgjøret etter en avdød ektefelle og fastsetter hvordan felleseiemidler skal fordeles mellom den gjenlevende ektefellen og dødsboet. Paragrafen klargjør også hvordan særeie behandles i denne konteksten, og hvilke regler som gjelder ved insolvens.

Formål og anvendelsesområde

Formålet med arveloven § 109 er å sikre en ryddig og forutsigbar fordeling av felleseie når en ektefelle dør. Bestemmelsen skal:

Beskytte den gjenlevende ektefellens interesser: Ved å gi den gjenlevende ektefellen rett til å beholde sin del av felleseiet, sikrer bestemmelsen at ektefellen ikke blir urimelig økonomisk belastet som følge av dødsfallet.
Ivareta arvingenes rettigheter: Samtidig skal bestemmelsen ivareta arvingenes rett til arv etter den avdøde ektefellen.
Sikre en rettferdig fordeling: Ved å henvise til ekteskapslovens regler om deling av felleseie, sikrer bestemmelsen at fordelingen skjer i samsvar med de prinsippene som gjelder for deling av felleseie ved separasjon og skilsmisse.

Arveloven § 109 kommer til anvendelse når:

Arvelateren var gift: Bestemmelsen gjelder kun for ektefeller, ikke for samboere.
Ektefellene hadde felleseie: Bestemmelsen regulerer delingen av felleseie, ikke særeie.
Det ikke er uskifte: Bestemmelsen gjelder ikke dersom den gjenlevende ektefellen overtar boet uskiftet.

Analyse av lovparagrafen

Første ledd

Første ledd i arveloven § 109 fastslår at:

Felleseie deles beløpsmessig: Delingen av felleseie skjer ved at man beregner verdien av den avdødes eiendeler og gjeld og den gjenlevende ektefellens eiendeler og gjeld. Deretter fordeles netto felleseie likt mellom den gjenlevende ektefellen og dødsboet.
Reglene i ekteskapsloven kapittel 15 gjelder: Disse reglene regulerer delingen av felleseie ved separasjon og skilsmisse, og de kommer til anvendelse også ved deling av felleseie etter dødsfall.
Felleseie deles før dødsboet skiftes: Dette er en logisk følge av at man må vite størrelsen på dødsboet før man kan fordele arven.
Særeie trekkes inn i skiftet: Dette skjer i den utstrekning det følger av ekteskapsloven eller arveloven.

Annet ledd

Annet ledd i arveloven § 109 regulerer insolvente dødsbo:

Kun rådighetsdelen inngår i dødsboet: Dersom arvelateren var insolvent, det vil si at gjelden overstiger eiendelene, inngår kun arvelaterens rådighetsdel av felleseiet i dødsboet. Den gjenlevende ektefellen beholder sin del av felleseiet ubeskåret.

Tolkning og unntak

Tolkning av “felleseie”

Begrepet “felleseie” i arveloven § 109 skal tolkes i samsvar med ekteskapsloven kapittel 7. Dette innebærer at:

Utgangspunktet er felleseie: Alt ektefellene eier, er felleseie med mindre det er særeie.
Særeie må avtales: Ektefellene kan avtale særeie i ektepakt.
Gaver og arv kan være særeie: Dersom en giver eller arvelater har bestemt at en gave eller arv skal være særeie, er dette bindende for ektefellene.

Unntak fra likedeling

Det finnes unntak fra likedelingsprinsippet ved deling av felleseie etter dødsfall. Disse unntakene følger av ekteskapsloven kapittel 15, og de kan blant annet gjelde:

Skjevdeling: Dersom en ektefelle har brukt felleseiemidler til å øke sin særeieformue eller omvendt, kan den andre ektefellen kreve skjevdeling.
Vederlag: Dersom en ektefelle har påført felleseiet tap ved illojal opptreden, kan den andre ektefellen kreve vederlag.
Naturalutlegg: Den gjenlevende ektefellen kan ha rett til å overta bestemte eiendeler fra felleseiet, for eksempel felles bolig, uten at dette skal regnes som en del av arveoppgjøret.

Praktiske eksempler

Eksempel 1: Likedeling av solvent dødsbo

Ektefellene Per og Kari har felleseie. Per dør og etterlater seg en formue på 2 millioner kroner og en gjeld på 500 000 kroner. De har ingen særeie. Per har to barn fra et tidligere ekteskap, og han og Kari har ett felles barn.

Løsning:

Beregning av netto felleseie: Pers formue (2 millioner kroner) minus hans gjeld (500 000 kroner) gir et netto felleseie på 1,5 millioner kroner.
Likedeling: Netto felleseie (1,5 millioner kroner) deles likt mellom Kari og dødsboet. Kari får 750 000 kroner, og dødsboet får 750 000 kroner.
Skifte av dødsboet: Dødsboet på 750 000 kroner fordeles deretter mellom Pers tre barn etter arvelovens regler.

Eksempel 2: Insolvent dødsbo

Ektefellene Lars og Anne har felleseie. Lars dør og etterlater seg en formue på 1 million kroner og en gjeld på 1,5 millioner kroner. De har ingen særeie.

Løsning:

Insolvent dødsbo: Lars’ gjeld overstiger hans formue, og dødsboet er insolvent.
Kun rådighetsdelen inngår: Kun Lars’ rådighetsdel av felleseiet, det vil si 500 000 kroner, inngår i dødsboet.
Anne beholder sin del: Anne beholder sin del av felleseiet, det vil si 500 000 kroner, ubeskåret.
Dødsboet fordeles til kreditorene: Dødsboet på 500 000 kroner fordeles deretter mellom Lars’ kreditorer etter dekningslovens regler.

Eksempel 3: Særeie trekkes inn i skiftet

Ektefellene Ola og Marit har felleseie. Ola dør og etterlater seg en formue på 3 millioner kroner, hvorav 1 million kroner er hans særeie. De har en felles gjeld på 500 000 kroner.

Løsning:

Deling av felleseie: Felleseieformuen (2 millioner kroner) minus gjelden (500 000 kroner) gir et netto felleseie på 1,5 millioner kroner. Dette deles likt mellom Marit og dødsboet. Marit får 750 000 kroner, og dødsboet får 750 000 kroner.
Særeie inngår i dødsboet: Olas særeie på 1 million kroner inngår i dødsboet.
Skifte av dødsboet: Dødsboet på 1,75 millioner kroner (750 000 kroner + 1 million kroner) fordeles deretter mellom Olas arvinger etter arvelovens regler.

Rettspraksis

Det finnes en rekke rettsavgjørelser som omhandler arveloven § 109 og delingen av felleseie ved dødsfall. Noen sentrale dommer er:

Rt. 1981 s. 1268: Denne dommen fastslår at verdsettelsen av eiendeler i et dødsbo skal skje på tidspunktet for arvefallet, det vil si dødsfallstidspunktet.
Rt. 2005 s. 1299: Denne dommen klargjør at en skiftetakst har rettskraft, det vil si at den er bindende for partene i skifteoppgjøret.
Rt. 2009 s. 1512: Denne dommen omhandler reglene om naturalutlegg og fastslår at retten til naturalutlegg skal tolkes strengt.

Konklusjon

Arveloven § 109 er en viktig bestemmelse som regulerer delingen av felleseie ved dødsfall. Bestemmelsen skal sikre en rettferdig fordeling av felleseiemidler mellom den gjenlevende ektefellen og dødsboet, samtidig som den skal ivareta arvingenes rettigheter. Ved å henvise til ekteskapslovens regler om deling av felleseie, sikrer bestemmelsen at fordelingen skjer i samsvar med de prinsippene som gjelder for deling av felleseie ved separasjon og skilsmisse.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]