Arveloven § 110: Fortegnelse over eiendeler og forpliktelser ved sammensatt skifte

Innledning

Arveloven § 110 regulerer en viktig del av skifteprosessen når en person dør og etterlater seg ektefelle eller samboer. Paragrafen omhandler plikten til å sette opp en fortegnelse over eiendeler og forpliktelser, og å avklare eiendomsforholdet til disse. Dette er en sentral del av det som kalles et “sammensatt skifte”, hvor man både skal dele ektefellenes eller samboernes eiendeler og fordele arven etter den avdøde.

Lovteksten

§ 110. Fortegnelse over eiendeler og forpliktelser

Hvis retten ber om det, skal ektefellen sette opp en fortegnelse over sine eiendeler og forpliktelser og opplyse om eiendelene er felleseie, særeie eller i sameie mellom ektefellene.

Hvis retten ber om det, skal en gjenlevende samboer sette opp en fortegnelse over sine eiendeler og forpliktelser og opplyse om eiendelene er i sameie mellom samboerne.

Analyse av Arveloven § 110

Formål med bestemmelsen

Formålet med arveloven § 110 er å sikre en effektiv og ryddig skifteprosess ved å gi retten et verktøy for å få oversikt over den gjenlevende ektefellens eller samboerens økonomiske situasjon. Dette er nødvendig for å kunne:

Dele felleseiet: Ved dødsfall skal et eventuelt felleseie mellom ektefellene deles før arven fordeles. For å kunne dele felleseiet må man vite hvilke eiendeler og gjeld som inngår i felleseiet.
Beregne arven: Ektefellens eller samboerens arverett beregnes ut fra størrelsen på dødsboet. For å kunne beregne arven må man vite hva den avdøde etterlater seg av eiendeler og gjeld.
Identifisere uskifteformuen: Dersom den gjenlevende ektefellen eller samboeren ønsker å sitte i uskifte, må man vite hvilke eiendeler som inngår i uskifteformuen.

Anvendelsesområde

Arveloven § 110 kommer til anvendelse i følgende situasjoner:

Ved død av en ektefelle: Bestemmelsen gjelder når en ektefelle dør og etterlater seg en gjenlevende ektefelle.
Ved død av en samboer: Bestemmelsen gjelder også når en samboer dør og etterlater seg en gjenlevende samboer.
Når retten ber om det: Det er et vilkår for at bestemmelsen skal komme til anvendelse at retten ber om en fortegnelse over eiendeler og forpliktelser.

Plikten til å sette opp en fortegnelse

Bestemmelsen pålegger ektefellen eller samboeren en plikt til å sette opp en fortegnelse over sine eiendeler og forpliktelser når retten ber om det. Fortegnelsen skal inneholde:

Alle eiendeler: Dette omfatter både fast eiendom, løsøre, bankinnskudd, aksjer, og andre formuesgoder.
Alle forpliktelser: Dette omfatter både gjeld, forpliktelser etter avtaler, og andre økonomiske forpliktelser.
Avklaring av eiendomsforhold: For hver eiendel skal det opplyses om den er felleseie, særeie, sameie, eller eneeie.

Ektefeller

For ektefeller skal det opplyses om eiendelene er:

Felleseie: Eiendeler som ervervet under ekteskapet, og som ikke er særeie, er felleseie.
Særeie: Eiendeler som er gjort til særeie ved ektepakt, eller som ervervet før ekteskapet, er særeie.
Sameie: Eiendeler som eies i fellesskap med andre enn ektefellen, er sameie.

Samboere

For samboere skal det opplyses om eiendelene er:

Sameie: Eiendeler som eies i fellesskap med samboeren, er sameie.
Eneeie: Eiendeler som eies av samboeren alene, er eneeie.

Rettens skjønn

Det er opp til rettens skjønn å avgjøre om det skal kreves en fortegnelse over eiendeler og forpliktelser. Retten vil normalt kreve dette dersom det er:

Uenighet om delingen av felleseiet: Dersom ektefellene er uenige om hva som inngår i felleseiet, eller om hvordan det skal deles, kan retten kreve en fortegnelse for å få oversikt over situasjonen.
Usikkerhet om arvens størrelse: Dersom det er uklart hvor stor arven etter den avdøde er, kan retten kreve en fortegnelse for å få oversikt over boets eiendeler og gjeld.
Tvister om uskifteretten: Dersom det er uenighet om den gjenlevende ektefellen eller samboeren har rett til å sitte i uskifte, kan retten kreve en fortegnelse for å få oversikt over hvilke eiendeler som eventuelt inngår i uskifteformuen.

Konsekvenser av å ikke sette opp en fortegnelse

Dersom ektefellen eller samboeren ikke setter opp en fortegnelse over eiendeler og forpliktelser når retten ber om det, kan retten:

Åpne offentlig skifte: Retten kan beslutte at boet skal skiftes offentlig, noe som kan medføre økte kostnader for arvingene.
Treffe midlertidige forføyninger: Retten kan treffe midlertidige forføyninger for å sikre boets eiendeler, for eksempel ved å oppnevne en bobestyrer.
Fradømme retten til uskifte: Dersom den gjenlevende ektefellen eller samboeren ikke oppfyller sin plikt til å gi opplysninger, kan retten fradømme retten til å sitte i uskifte.

Praktiske eksempler

Eksempel 1: Uenighet om deling av felleseie

Ektefellene Per og Kari har vært gift i 20 år. Per dør og etterlater seg Kari og deres to fellesbarn. Per og Kari har felleseie. Under ekteskapet har Per arvet en hytte etter sin far. Hytta ble gjort til Pers særeie ved ektepakt. Kari mener at hytta likevel skal inngå i felleseiet fordi Per har brukt felleseiemidler til å pusse opp hytta.

I denne situasjonen kan retten be Kari om å sette opp en fortegnelse over sine eiendeler og forpliktelser. Kari må da opplyse om hytta, og om den er hennes eneeie, sameie, felleseie, eller særeie. Retten kan bruke denne informasjonen til å avgjøre om hytta skal inngå i delingen av felleseiet.

Eksempel 2: Usikkerhet om arvens størrelse

Samboerne Lars og Lise har bodd sammen i 10 år og har ett felles barn. Lars dør. Lars og Lise eide sin felles bolig i sameie. I tillegg eide Lars en fritidsbolig alene. Det er uklart hvor stor gjeld Lars etterlater seg.

I denne situasjonen kan retten be Lise om å sette opp en fortegnelse over sine eiendeler og forpliktelser. Lise må da opplyse om boligen og fritidsboligen, og om de er hennes eneeie eller sameie. Retten kan bruke denne informasjonen til å beregne arvens størrelse og til å avgjøre om Lise har rett til å sitte i uskifte.

Forholdet til andre bestemmelser

Arveloven § 110 må ses i sammenheng med en rekke andre bestemmelser i arveloven, blant annet:

§ 89: Melding om dødsfall og opplysninger om den avdøde.
§ 91: Registrering og sikring av boets eiendeler.
§ 92: Formuesfullmakter og bankboksfullmakter.
§ 109: Delingen av felleseiet.
§ 113: Retten til å overta eiendeler som er i felleseie.
§ 114: Retten til å overta eiendeler ved særeie eller samboerskap.

Rettspraksis

Det finnes begrenset rettspraksis om arveloven § 110. Bestemmelsen er forholdsvis ny, og det har ikke vært mange tvister som har reist spørsmål om dens anvendelse. Imidlertid kan man utlede av rettspraksis om andre bestemmelser i arveloven at retten har en vid skjønnsmessig adgang til å kreve opplysninger fra ektefeller og samboere i forbindelse med skifte av dødsbo.

Juridisk litteratur

I juridisk litteratur er det gitt uttrykk for at arveloven § 110 er en viktig bestemmelse som bidrar til å sikre en ryddig og effektiv skifteprosess. Bestemmelsen gir retten et nødvendig verktøy for å få oversikt over den gjenlevende ektefellens eller samboerens økonomiske situasjon.

Avslutning

Arveloven § 110 er en sentral bestemmelse i skifteprosessen når en person dør og etterlater seg ektefelle eller samboer. Bestemmelsen pålegger ektefellen eller samboeren en plikt til å sette opp en fortegnelse over sine eiendeler og forpliktelser, og å avklare eiendomsforholdet til disse. Dette er nødvendig for å kunne dele felleseiet, beregne arven, og identifisere uskifteformuen. Retten har en vid skjønnsmessig adgang til å kreve en slik fortegnelse, og det kan få betydelige konsekvenser for den gjenlevende ektefellen eller samboeren å ikke oppfylle sin plikt til å gi opplysninger.

For å sikre at skiftet etter en avdød ektefelle eller samboer gjennomføres på en korrekt og rettferdig måte, er det viktig at arvingene og den gjenlevende ektefellen eller samboeren er kjent med reglene i arveloven § 110. Dersom det er tvil om hvordan bestemmelsen skal anvendes i en konkret situasjon, bør det søkes juridisk bistand fra en kvalifisert advokat.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]