Arveloven § 96: Melding om uskifte mv.

§ 96. Melding om uskifte mv.

En ektefelle eller samboer som vil gjøre bruk av retten til uskifte etter kapittel 5 eller 6, må sende melding til tingretten innen 60 dager etter dødsfallet. Retten kan fastsette en kortere eller lengre frist hvis den finner grunn til det, og forlenge en fastsatt frist. I meldingen til tingretten skal det opplyses om navn på arvingene og gis en oppstilling over arvelaterens og den lengstlevende ektefellens eller samboerens eiendeler og forpliktelser. Meldingen bør også inneholde opplysninger om arvingenes alder og adresse.

Hvis uskifteboet omfatter særeiemidler og ikke skal deles likt ved et senere skifte, jf. § 29 tredje ledd første punktum, skal den lengstlevende ektefellen og arvingene gi en felles erklæring til tingretten om verdien av særeiemidlene og felleseiemidlene. Hvis den lengstlevende ektefellen og arvingene ikke blir enige om verdien, skal den lengstlevende kreve registrering og verdsettelse gjennom tingretten. I registreringen og verdsettelsen skal det også opplyses hvor mye som har vært felleseiemidler, hvor mye som har vært særeiemidler for hver av ektefellene, og hvilke forpliktelser ektefellene svarer for sammen og hver for seg. Reglene i § 91 første ledd og tredje til sjette ledd gjelder tilsvarende.

Er det en samboer som vil gjøre bruk av retten til uskifte etter kapittel 6, gjelder reglene i annet ledd tilsvarende for å fastslå forholdet mellom samboernes eiendeler og forpliktelser.

Er den lengstlevende ektefellen eller samboeren eller noen av arvingene under vergemål, skal retten sende statsforvalteren der personen bor, opplysninger om melding, erklæring, registrering og verdsettelse som nevnt i første til tredje ledd. For arving under vergemål skal statsforvalteren vurdere om det skal oppnevnes setteverge etter vergemålsloven § 34. Departementet kan i forskrift gi regler om statsforvalterens tilsyn med uskiftebo som nevnt i første punktum og om opplysningsplikt overfor statsforvalteren for den lengstlevende ektefellen eller samboeren der det er arvinger under vergemål.

Fristen etter første ledd er ikke til hinder for at et bo under offentlig skifte tilbakeleveres til arvelaterens ektefelle eller samboer til uskifte etter reglene i § 158 annet ledd. Fristen etter første ledd er heller ikke til hinder for at arvelaterens ektefelle eller samboer overtar boet i uskifte etter at privat skifte er påbegynt, så lenge skiftet ikke er avsluttet.

Analyse av Arveloven § 96

Formål og anvendelsesområde

Arveloven § 96 regulerer den formelle prosedyren for å etablere uskifte, en ordning som tillater en gjenlevende ektefelle eller samboer å utsette arveoppgjøret etter sin avdøde partner. Paragrafen fastsetter en frist på 60 dager for å melde til tingretten om ønsket om uskifte, men gir retten fleksibilitet til å justere denne fristen etter behov.

Paragrafen er relevant for både ektefeller og samboere som oppfyller vilkårene for uskifte etter arveloven kapittel 5 (ektefeller) eller kapittel 6 (samboere).

Innhold og tolkning

Paragrafen kan deles inn i fem hoveddeler:

Melding om uskifte: Første ledd fastsetter fristen for å melde til tingretten om ønsket om uskifte, og hva meldingen skal inneholde.
Uskifte med særeiemidler: Annet ledd regulerer situasjoner der uskifteboet omfatter særeiemidler, og det er nødvendig med en avklaring av verdiforholdet mellom særeie og felleseie.
Samboeruskifte: Tredje ledd slår fast at reglene i annet ledd gjelder tilsvarende for samboere.
Vergemål: Fjerde ledd regulerer situasjoner der den lengstlevende, samboeren eller arvingen er under vergemål, og pålegger retten å varsle statsforvalteren.
Unntak fra fristen: Femte ledd presiserer at fristen i første ledd ikke er til hinder for tilbakelevering av boet til uskifte etter at det er åpnet offentlig skifte eller påbegynt privat skifte.

Nærmere om de enkelte leddene

Første ledd:

Frist: Den lengstlevende ektefellen eller samboeren har 60 dager fra dødsfallet til å melde til tingretten om ønsket om uskifte.
Fleksibilitet: Retten kan etter en skjønnsmessig vurdering sette en kortere eller lengre frist, og kan også forlenge en allerede fastsatt frist.
Meldingens innhold: Meldingen skal inneholde:
- Navn på arvingene
- En oversikt over eiendeler og forpliktelser for både arvelateren og den lengstlevende
- Det bør også gis opplysninger om arvingenes alder og adresse.

Annet ledd:

Særeie i uskifteboet: Dersom uskifteboet omfatter særeiemidler, og disse ikke skal deles likt ved et senere skifte (jf. arveloven § 29 tredje ledd første punktum), må det gis en felles erklæring fra den lengstlevende og arvingene om verdien av særeie- og felleseiemidlene.
Uenighet om verdi: Dersom partene ikke blir enige om verdien, må den lengstlevende kreve registrering og verdsettelse gjennom tingretten.
Registreringens innhold: Registreringen skal inneholde opplysninger om:
- Fordelingen mellom særeie og felleseie
- Hvilke forpliktelser ektefellene svarer for sammen og hver for seg.
Henvisning: Reglene i arveloven § 91 første ledd og tredje til sjette ledd om registrering og sikring av boets eiendeler gjelder tilsvarende.

Tredje ledd:

Samboere: Reglene i annet ledd om verdsettelse av særeie og felleseie gjelder tilsvarende for samboere, for å fastslå forholdet mellom samboernes eiendeler og forpliktelser.

Fjerde ledd:

Vergemål: Dersom den lengstlevende, samboeren eller en arving er under vergemål, skal retten sende statsforvalteren opplysninger om meldingen, erklæringen, registreringen og verdsettelsen.
Setteverge: For arvinger under vergemål skal statsforvalteren vurdere om det skal oppnevnes setteverge etter vergemålsloven § 34.
Forskrift: Departementet kan gi forskrift om statsforvalterens tilsyn med uskiftebo og om opplysningsplikt overfor statsforvalteren.

Femte ledd:

Unntak fra fristen: Fristen på 60 dager i første ledd er ikke til hinder for at boet tilbakeleveres til uskifte etter at det er åpnet offentlig skifte eller påbegynt privat skifte.

Praktiske eksempler

Eksempel 1: Enkelt uskifte

Ektefellene Per og Kari har vært gift i 20 år og har to felles barn. De har felleseie. Per dør. Kari ønsker å overta boet uskiftet. Hun sender innen 60 dager en melding til tingretten der hun opplyser om barnas navn, alder og adresse, og gir en oversikt over Pers og hennes eiendeler og forpliktelser. Retten utsteder uskifteattest til Kari.

Eksempel 2: Uskifte med særeie

Ektefellene Lars og Anne har vært gift i 10 år og har ett felles barn. Lars har et barn fra et tidligere forhold. Lars dør. Anne ønsker å overta boet uskiftet, inkludert Lars’ særeie. Lars’ særkullsbarn samtykker til uskifte. Anne og særkullsbarnet blir enige om verdien av særeie- og felleseiemidlene og sender en felles erklæring til tingretten. Retten utsteder uskifteattest til Anne.

Eksempel 3: Samboeruskifte

Samboerne Ole og Lise har bodd sammen i 7 år og har ett felles barn. Ole dør. Lise ønsker å overta boet uskiftet. Hun sender innen 60 dager en melding til tingretten der hun opplyser om barnets navn, alder og adresse, og gir en oversikt over Oles og hennes eiendeler og forpliktelser. Retten utsteder uskifteattest til Lise.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]