Arveloven § 128: Arvelaterens adgang til å bestemme offentlig skifte
«Arvelateren kan bestemme ved testament at boet skal skiftes offentlig. En slik bestemmelse er bindende for alle arvingene, herunder livsarvingene og ektefelle eller samboer.»
Analyse av Arveloven § 128
Innledning
Arveloven § 128 gir arvelateren en ubetinget rett til å bestemme at dødsboet skal skiftes offentlig. Bestemmelsen er en videreføring av skifteloven 1930 § 87 og er i samsvar med forslaget til ny arvelov i NOU 2014:1 Ny arvelov § 128.
Bestemmelsen er kortfattet og gir ikke rom for tolkningstvil. Den slår fast at arvelateren kan bestemme i testament at dødsboet skal skiftes offentlig, og at en slik bestemmelse er bindende for alle arvingene.
Formål med bestemmelsen
Formålet med bestemmelsen er å gi arvelateren mulighet til å sikre en ryddig og korrekt behandling av dødsboet, uavhengig av arvingenes ønsker. Arvelateren kan ha grunner til å tro at arvingene ikke vil være i stand til å samarbeide om et privat skifte, eller at det kan oppstå uenighet om fordelingen av arven. Ved å bestemme at boet skal skiftes offentlig, kan arvelateren sikre at skiftet blir gjennomført av en nøytral tredjepart (tingretten), og at det blir foretatt en rettslig prøving av eventuelle tvister.
Anvendelsesområde
Bestemmelsen får anvendelse i alle tilfeller der arvelateren har opprettet et gyldig testament som inneholder en bestemmelse om at boet skal skiftes offentlig. Bestemmelsen gjelder uavhengig av:
-
Størrelsen på boet: Bestemmelsen gjelder både for store og små bo.
-
Forholdet mellom arvingene: Bestemmelsen gjelder uavhengig av om arvingene er i slekt, er gift med hverandre eller er samboere.
-
Arvingenes alder: Bestemmelsen gjelder også der arvingene er mindreårige.
-
Arvingenes mentale tilstand: Bestemmelsen gjelder også der en eller flere av arvingene er fratatt rettslig handleevne.
Tolkning av bestemmelsen
Bestemmelsen er, som nevnt, kortfattet og gir ikke rom for tolkningstvil. Det er likevel noen punkter som bør presiseres.
“Bestemme ved testament”
Bestemmelsen om offentlig skifte må fremgå av et gyldig testament. Det vil si at testamentet må oppfylle de formelle kravene som er oppstilt i arveloven kapittel 7.
“Bindende for alle arvingene”
Bestemmelsen om offentlig skifte er bindende for alle arvingene, uavhengig av om de er enige i arvelaterens valg av skifteform. Arvingene kan ikke motsette seg offentlig skifte, og de kan heller ikke kreve at boet skal skiftes privat.
“Herunder livsarvingene og ektefelle eller samboer”
Bestemmelsen presiserer at også livsarvingene, ektefellen og samboeren er bundet av arvelaterens bestemmelse om offentlig skifte. Dette innebærer at selv om disse arvingene i utgangspunktet har en sterkere rettsstilling enn andre arvinger, kan de ikke motsette seg offentlig skifte dersom arvelateren har bestemt dette i testament.
Unntak fra bestemmelsen
Det er ingen uttrykkelige unntak fra bestemmelsen i arveloven. Det kan imidlertid tenkes at bestemmelsen må vike for andre rettsregler.
Ugyldig testament
Dersom testamentet som inneholder bestemmelsen om offentlig skifte, er ugyldig, vil bestemmelsen ikke få anvendelse. Testamentet kan være ugyldig på grunn av formfeil, manglende testasjonsevne hos testator eller fordi det er fremkalt ved tvang, svik eller annen utilbørlig påvirkning.
Tvangsekteskap
Det kan reises spørsmål om bestemmelsen kan anvendes dersom den er i strid med forbudet mot tvangsekteskap i straffeloven § 287. Bestemmelsen kan for eksempel tenkes brukt for å hindre en arving i å inngå ekteskap med en person arvelateren ikke godkjenner. Departementet har ikke vurdert dette spørsmålet i forarbeidene til lovforslaget.
Praktiske eksempler
Eksempel 1
Peder Ås dør og etterlater seg en formue på 10 millioner kroner. Han har to barn fra et tidligere ekteskap og en ektefelle han har vært gift med i fem år. Peder har et anstrengt forhold til barna sine, og han er redd for at de vil krangle om arven etter ham. Han oppretter derfor et testament der han bestemmer at boet skal skiftes offentlig. Bestemmelsen i testamentet er gyldig, og barna kan ikke motsette seg offentlig skifte.
Eksempel 2
Marte Kirkerud dør og etterlater seg en formue på 2 millioner kroner. Hun har ett barn og en samboer hun har bodd sammen med i ti år. Marte er redd for at samboeren ikke vil få beholde boligen de har bodd i sammen, hvis boet skiftes privat. Hun oppretter derfor et testament der hun bestemmer at boet skal skiftes offentlig. Bestemmelsen i testamentet er gyldig, og samboeren og barnet kan ikke motsette seg offentlig skifte.
Forholdet til andre bestemmelser
Arveloven § 99
Arveloven § 99 gir arvelateren adgang til å oppnevne en testamentsfullbyrder som skal stå for skiftebehandlingen. En slik bestemmelse er ikke bindende for livsarvingene, ektefellen eller sam-boeren, jf. § 99 annet punktum. Disse arvingene kan kreve offentlig skifte selv om arvelateren har oppnevnt en testamentsfullbyrder. Bestemmelsen i § 128 om at arvelateren kan bestemme at boet skal skiftes offentlig, er imidlertid bindende for alle arvingene, herunder livsarvingene og ektefellen eller samboeren. Dette innebærer at dersom arvelateren i testament både har oppnevnt en testamentsfullbyrder og bestemt at boet skal skiftes offentlig, vil boet skiftes offentlig, og testamentsfullbyrderen vil bli oppnevnt som bostyrer.
Arveloven § 127
Arveloven § 127 gir en rekke personer rett til å kreve offentlig skifte. Blant annet kan en arving, en kreditor, en arvings konkursbo og fylkesmannen på vegne av en arving under vergemål kreve offentlig skifte. Bestemmelsen i § 128 om at arvelateren kan bestemme at boet skal skiftes offentlig, er imidlertid et selvstendig grunnlag for offentlig skifte. Det er derfor ikke nødvendig at noen av de personene som er nevnt i § 127, krever offentlig skifte dersom arvelateren har bestemt dette i testament.
Arveloven § 129
Arveloven § 129 gir tingretten adgang til å åpne offentlig skifte av eget tiltak i visse tilfeller. Bestemmelsen i § 128 om at arvelateren kan bestemme at boet skal skiftes offentlig, er imidlertid et selvstendig grunnlag for offentlig skifte. Det er derfor ikke nødvendig at vilkårene i § 129 er oppfylt dersom arvelateren har bestemt offentlig skifte i testament.
Konklusjon
Arveloven § 128 gir arvelateren en ubetinget rett til å bestemme at dødsboet skal skiftes offentlig. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende rett og er i samsvar med forslaget til ny arvelov. Bestemmelsen er ment å gi arvelateren mulighet til å sikre en ryddig og korrekt behandling av dødsboet, uavhengig av arvingenes ønsker.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]