§ 130. Bortfall av retten til å kreve offentlig skifte
Det kan ikke kreves offentlig skifte etter at det private skiftet er avsluttet. Statsforvalteren kan likevel kreve offentlig skifte hvis statsforvalteren finner at en arving under vergemål har fått en arv som ikke er tilfredsstillende i forhold til det arvingen hadde krav på.
Retten til å kreve offentlig skifte faller bort tre år etter dødsfallet. For en ektefelle eller samboer som har sittet i uskifte, løper fristen fra det tidspunktet retten til uskifte opphørte.
Taler sterke grunner for det, kan retten bestemme at offentlig skifte skal åpnes også etter utløpet av fristene etter annet ledd.
Innledning
Arveloven § 130 omhandler bortfall av retten til å kreve offentlig skifte av et dødsbo. Bestemmelsen setter klare tidsfrister og betingelser for når et dødsbo kan kreves skiftet offentlig, og den gir statsforvalteren en spesiell rolle i å ivareta interessene til arvinger under vergemål.
Denne artikkelen gir en grundig analyse av arveloven § 130, inkludert dens formål, anvendelsesområde, tolkning og eventuelle unntak. Artikkelen bruker relevante eksempler fra rettspraksis og hypotetiske scenarier for å illustrere hvordan bestemmelsen fungerer i praksis.
Formål med arveloven § 130
Arveloven § 130 har flere formål:
-
Sikre rettssikkerhet og forutsigbarhet: Bestemmelsen setter klare frister for når det kan kreves offentlig skifte, noe som bidrar til forutsigbarhet for arvingene og andre berørte parter.
-
Effektiv bobehandling: Ved å sette en grense for når offentlig skifte kan kreves, unngår man at bobehandlinger trekker ut i tid unødvendig.
-
Beskytte arvinger under vergemål: Bestemmelsen gir statsforvalteren en viktig rolle i å ivareta interessene til umyndige eller andre arvinger som ikke selv kan ivareta sine rettigheter.
-
Mulighet for å ivareta særlige hensyn: Bestemmelsen åpner for at retten kan fravike fristene dersom det foreligger “sterke grunner” for det.
Anvendelsesområde
Arveloven § 130 gjelder for alle dødsbo som kan skiftes offentlig. Dette omfatter både bo som i utgangspunktet er overtatt til privat skifte, og bo som fra starten av er under offentlig skiftebehandling.
Bestemmelsen gjelder ikke for skifte av uskiftebo. For uskiftebo gjelder de særlige reglene i arveloven kapittel 5 og 6.
Analyse av bestemmelsens innhold
Første ledd: Privat skifte som utgangspunkt
Første ledd slår fast at det ikke kan kreves offentlig skifte etter at det private skiftet er avsluttet. Dette innebærer at privat skifte er utgangspunktet for dødsboskifter i Norge. Arvingene har i utgangspunktet rett til å gjøre opp boet seg imellom uten at det offentlige blander seg inn.
Det er likevel et unntak fra dette prinsippet. Statsforvalteren kan kreve offentlig skifte dersom statsforvalteren mener at en arving under vergemål har fått en arv som ikke er tilfredsstillende i forhold til det arvingen hadde krav på.
Eksempel:
Ola dør og etterlater seg to barn, Per og Kari. Per er myndig, mens Kari er 16 år og under vergemål. Arvingene velger å skifte boet privat. Under skiftet blir det inngått en avtale som innebærer at Per overtar det meste av arven, mens Kari får et mindre beløp. Statsforvalteren kan da kreve at boet skiftes offentlig dersom statsforvalteren mener at avtalen er urimelig for Kari.
Annet ledd: Treårsfristen
Annet ledd fastsetter en generell foreldelsesfrist på tre år for retten til å kreve offentlig skifte. Fristen regnes fra dødsfallstidspunktet.
Eksempel:
Ola dør 1. januar 2020. Arvingene velger å skifte boet privat. Fristen for å kreve offentlig skifte utløper da 1. januar 2023. Etter dette tidspunktet kan ingen av arvingene eller kreditorene kreve offentlig skifte, med mindre det foreligger “sterke grunner” for det, jf. tredje ledd.
For ektefeller og samboere som har sittet i uskifte, løper fristen fra det tidspunktet retten til uskifte opphørte. Dette innebærer at dersom en gjenlevende ektefelle eller samboer velger å skifte uskifteboet, begynner treårsfristen å løpe fra det tidspunktet skiftet kreves.
Eksempel:
Ola og Kari er gift og har felleseie. Ola dør 1. januar 2020. Kari velger å sitte i uskifte. 1. juli 2022 krever Kari skifte av uskifteboet. Fristen for å kreve offentlig skifte av Olas dødsbo utløper da 1. juli 2025.
Tredje ledd: Unntak fra fristene
Tredje ledd gir retten en adgang til å åpne offentlig skifte også etter at fristene i første og annet ledd er utløpt dersom det foreligger “sterke grunner” for det.
Eksempler på “sterke grunner”:
-
Det avdekkes nye opplysninger om boet som tilsier at det private skiftet ikke har vært korrekt gjennomført.
-
Det oppstår en konflikt mellom arvingene som ikke lar seg løse i minnelighet.
-
En arving blir satt under vergemål etter at det private skiftet er avsluttet.
-
Det viser seg at boet er insolvent.
Eksempel:
Ola dør og etterlater seg en betydelig formue. Arvingene velger å skifte boet privat. Fire år etter Olas død avdekkes det at en av arvingene har underslått en betydelig del av arven. Retten kan da åpne offentlig skifte selv om treårsfristen er utløpt.
Tolkning av “tilfredsstillende arv”
Første ledd annet punktum gir statsforvalteren kompetanse til å kreve offentlig skifte dersom en arving under vergemål har fått en arv som ikke er “tilfredsstillende” i forhold til det arvingen hadde krav på.
Det er ikke gitt noen nærmere definisjon av hva som skal til for at en arv er “tilfredsstillende”. Dette må vurderes konkret ut fra forholdene i den enkelte sak.
Momenter som kan ha betydning:
-
Arvingens alder og behov
-
Omfanget av arven
-
Fordelingen av arven mellom arvingene
-
Om det er gitt gaver eller forskudd på arv
-
Om det foreligger en avtale om arveoppgjør
Statsforvalteren har en plikt til å ivareta interessene til arvinger under vergemål. Dette innebærer at statsforvalteren må gjøre en grundig vurdering av om arvingen har fått en rimelig andel av arven.
Rettspraksis
Det er begrenset med rettspraksis om arveloven § 130. Bestemmelsen er imidlertid en videreføring av skifteloven § 85, og rettspraksis om denne bestemmelsen vil være relevant.
I Rt. 1999 s. 1353 ble det lagt til grunn at sterke grunner for å åpne offentlig skifte etter treårsfristen kan foreligge dersom det er tvil om et testaments gyldighet. I denne saken hadde testator opprettet et testament som ble bestridt av arvingene. Arvingene hevdet at testator ikke var ved sans og samling da testamentet ble opprettet. Tingretten kom til at det forelå sterke grunner for å åpne offentlig skifte, og lagmannsretten og Høyesterett sluttet seg til dette.
Konklusjon
Arveloven § 130 er en viktig bestemmelse som sikrer rettssikkerhet og forutsigbarhet ved skifte av dødsbo. Bestemmelsen gir klare frister for når det kan kreves offentlig skifte, og den gir statsforvalteren en viktig rolle i å ivareta interessene til arvinger under vergemål.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]