§ 132. Sikkerhet for skifteomkostningene
Før det kan åpnes offentlig skifte må den som krever offentlig skifte, stille sikkerhet for skifteomkostningene. Dette gjelder likevel ikke hvis det er utvilsomt at boets eiendeler er tilstrekkelige til å dekke skifteomkostningene. Retten fastsetter sikkerhetens størrelse.
Det skal ikke stilles sikkerhet når det er staten som krever offentlig skifte.
Innledning
Arveloven § 132 omhandler sikkerhetsstillelse for skifteomkostninger ved offentlig skifte. Bestemmelsen er en del av arvelovens tredje del, som regulerer skifte av dødsbo. Offentlig skifte er en prosess der tingretten tar hånd om bobehandlingen etter en persons død, i motsetning til privat skifte, der arvingene selv administrerer boet.
Denne artikkelen gir en grundig analyse av arveloven § 132, inkludert dens formål, anvendelsesområde, tolkning og unntak. Artikkelen vil også belyse bestemmelsen gjennom praktiske eksempler og hypotetiske scenarier.
Formål med sikkerhetsstillelse
Hovedformålet med sikkerhetsstillelsen i arveloven § 132 er å sikre at domstolen og eventuelt oppnevnt bostyrer får dekket sine omkostninger ved gjennomføringen av det offentlige skiftet. Offentlig skifte kan være en ressurskrevende prosess, og det er viktig å sikre at domstolen ikke blir sittende med utgiftene dersom boets midler ikke strekker til.
Sikkerhetsstillelsen fungerer som en garanti for at domstolen og bostyreren vil få dekket sine omkostninger, uavhengig av om det senere viser seg at boet er insolvent. Dette bidrar til å sikre en effektiv og forsvarlig behandling av dødsboet, også i tilfeller der det er usikkerhet om boets økonomiske stilling.
Anvendelsesområde
Arveloven § 132 kommer til anvendelse når det kreves offentlig skifte av et dødsbo. Bestemmelsen gjelder ikke ved privat skifte, der arvingene selv har ansvaret for å dekke skifteomkostningene.
Det er flere som kan kreve offentlig skifte, jf. arveloven § 127. Dette inkluderer blant annet:
-
En arving
-
En kreditor som har tatt utlegg i en arvings krav på arv
-
En arvings konkursbo
-
Fylkesmannen på vegne av en arving under vergemål
-
Den som har et krav mot arvelateren, hvis det ikke er krevd privat skifte innen fristen
Unntak fra sikkerhetsstillelse
Det er to unntak fra kravet om sikkerhetsstillelse i arveloven § 132:
-
Når det er utvilsomt at boets eiendeler er tilstrekkelige til å dekke skifteomkostningene. I slike tilfeller er det ikke nødvendig med sikkerhetsstillelse, da det er åpenbart at domstolen og bostyreren vil få dekket sine omkostninger gjennom boets midler.
-
Når det er staten som krever offentlig skifte. Staten har en særskilt stilling i arveretten, og det er ikke ansett som nødvendig å kreve sikkerhetsstillelse fra staten.
Tolkning av “utvilsomt”
Vilkåret om at det skal være “utvilsomt” at boets eiendeler er tilstrekkelige til å dekke skifte-omkostningene, er et skjønnsmessig kriterium. Det vil si at det er opp til tingretten å vurdere i det enkelte tilfellet om vilkåret er oppfylt.
I denne vurderingen vil tingretten måtte ta hensyn til en rekke momenter, blant annet:
-
Verdien av boets eiendeler
-
Omfanget av boets gjeld
-
De forventede kostnadene ved skiftebehandlingen
-
Risikoen for at det kan dukke opp ukjente forpliktelser
Det skal en del til for at tingretten skal komme til at det er «utvilsomt» at boets eiendeler er tilstrekkelige til å dekke skifteomkostningene. Foreligger det tvil om dette, bør retten kreve sikkerhetsstillelse.
Fastsettelse av sikkerhetens størrelse
Dersom det kreves sikkerhetsstillelse, er det tingretten som fastsetter sikkerhetens størrelse. Dette gjøres ut fra en skjønnsmessig vurdering av de forventede kostnadene ved skiftebehandlingen.
I denne vurderingen vil retten måtte ta hensyn til en rekke momenter, blant annet:
-
Boets størrelse og kompleksitet
-
Antall arvinger og kreditorer
-
Eventuelle tvister i boet
-
Bostyrerens forventede salær
Sikkerhetens størrelse kan variere fra sak til sak, og det er ikke gitt noen faste regler for dette.
Former for sikkerhetsstillelse
Loven angir ikke hvilke former for sikkerhetsstillelse som kan godtas. Det er opp til tingretten å vurdere dette i det enkelte tilfellet.
Vanlige former for sikkerhetsstillelse er:
-
Bankgaranti: En bank stiller en garanti for at beløpet vil bli utbetalt til tingretten dersom boets midler ikke strekker til.
-
Kausjon: En person stiller sin formue som sikkerhet for at beløpet vil bli utbetalt til tingretten.
-
Pant: Det tas pant i en eiendel som tilhører den som krever offentlig skifte.
Praktiske eksempler
Eksempel 1:
Peder Ås dør og etterlater seg en formue på 2 millioner kroner. Han har to barn, og det er uenighet mellom barna om fordelingen av arven. Den ene av sønnene krever offentlig skifte. Boets eiendeler består i hovedsak av en bankkonto med 2 millioner kroner. Det er ingen gjeld i boet.
I dette tilfellet vil tingretten neppe kreve sikkerhetsstillelse. Det er åpenbart at boets midler er tilstrekkelige til å dekke skifteomkostningene.
Eksempel 2:
Marte Kirkerud dør og etterlater seg en formue på 10 millioner kroner. Hun har tre barn fra et tidligere ekteskap, og en gjenlevende ektefelle. Det er uenighet mellom særkullsbarna og ektefellen om fordelingen av arven. Ektefellen krever offentlig skifte. Boets eiendeler består i hovedsak av en boligeiendom med en antatt verdi på 10 millioner kroner. Det er usikkerhet om boets gjeld.
I dette tilfellet vil tingretten mest sannsynlig kreve sikkerhetsstillelse. Det er usikkerhet om boets gjeld, og det er en risiko for at boets midler ikke vil strekke til for å dekke skifteomkostningene.
Konsekvenser av manglende sikkerhetsstillelse
Dersom den som krever offentlig skifte, ikke stiller sikkerhet for skifteomkostningene innen den fristen retten har satt, vil tingretten ikke åpne offentlig skifte. Dette følger av at sikkerhetsstillelse er et gyldighetsvilkår for å åpne offentlig skifte.
I et slikt tilfelle vil boet enten måtte skiftes privat, eller det vil bli liggende som et såkalt «flytende bo», der ingen formelt har ansvaret for bobehandlingen.
Avslutning
Arveloven § 132 er en viktig bestemmelse som sikrer at domstolen og bostyrer får dekket sine omkostninger ved offentlig skifte. Bestemmelsen bidrar til en effektiv og forsvarlig behandling av dødsboet, også i tilfeller der det er usikkerhet om boets økonomiske stilling.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]