Arveloven § 136: Tingrettens kompetanse og saksbehandling ved offentlig skifte

§ 136. Skiftemyndighetens kompetanse. Saksbehandlingsregler

Tingretten behandler spørsmål om offentlig skifte skal åpnes og om gjennomføringen og avslutningen av skiftet etter de saksbehandlingsreglene som er gitt i denne loven. Tvistelovens regler gjelder så langt de passer om ikke noe annet følger av denne loven. Tvister som reises under skiftet, avgjøres etter reglene i §§ 168 til 174.

Innledning

Arveloven § 136 fastsetter tingrettens kompetanse og saksbehandlingsregler ved offentlig skifte av dødsbo. Bestemmelsen er sentral for å forstå hvordan offentlig skifte behandles i Norge, og den gir rammene for tingrettens rolle i prosessen.

Denne artikkelen gir en grundig analyse av arveloven § 136, inkludert dens formål, anvendelsesområde, tolkning og eventuelle unntak. Artikkelen vil også belyse bestemmelsen med praktiske eksempler og rettspraksis.

Formål med arveloven § 136

Formålet med arveloven § 136 er å:

Definere tingrettens rolle: Bestemmelsen klargjør at det er tingretten som er skiftemyndighet og har ansvaret for å behandle spørsmål knyttet til offentlig skifte.
Sikre en forsvarlig og effektiv saksbehandling: Bestemmelsen gir rammene for hvordan offentlig skifte skal behandles, og den sikrer at prosessen gjennomføres på en forsvarlig og effektiv måte.
Ivareta rettssikkerheten: Bestemmelsen bidrar til å ivareta rettssikkerheten for alle involverte parter i et offentlig skifte, herunder arvinger, kreditorer og legatarer.

Anvendelsesområde

Arveloven § 136 kommer til anvendelse ved offentlig skifte av dødsbo. Dette innebærer at bestemmelsen regulerer tingrettens behandling av:

Spørsmål om åpning av offentlig skifte: Tingretten avgjør om vilkårene for å åpne offentlig skifte er oppfylt, jf. arveloven §§ 127-133.
Gjennomføringen av skiftet: Tingretten har ansvaret for å føre tilsyn med bostyreren, behandle tvister som oppstår under skiftet, og godkjenne booppgjøret.
Avslutningen av skiftet: Tingretten fatter den endelige kjennelsen om booppgjør og sørger for at arven fordeles i samsvar med denne.

Tolkning av arveloven § 136

Første punktum

Første punktum i § 136 slår fast at tingretten behandler spørsmål om offentlig skifte skal åpnes og om gjennomføringen og avslutningen av skiftet etter de saksbehandlingsreglene som er gitt i arveloven. Dette innebærer at arveloven er den primære rettskilden for tingrettens behandling av offentlig skifte.

Annet punktum

Annet punktum i § 136 bestemmer at tvistelovens regler gjelder så langt de passer, dersom ikke annet følger av arveloven. Dette innebærer at tvisteloven er en subsidiær rettskilde for tingrettens behandling av offentlig skifte. Tvistelovens regler kommer til anvendelse i den grad de ikke strider mot eller suppleres av arvelovens regler.

Tredje punktum

Tredje punktum i § 136 fastsetter at tvister som reises under skiftet, avgjøres etter reglene i arveloven §§ 168 til 174. Disse bestemmelsene gir særlige regler for behandling av tvister i forbindelse med offentlig skifte, og de avviker på enkelte punkter fra tvistelovens alminnelige regler.

Saksbehandlingsregler

Arveloven § 136 gir anvisning på at tingretten skal behandle spørsmål om offentlig skifte etter de saksbehandlingsreglene som er gitt i arveloven. Disse reglene er nærmere beskrevet i arveloven kapittel 12 til 17.

Sentrale saksbehandlingsregler

Noen av de sentrale saksbehandlingsreglene ved offentlig skifte er:

Melding om dødsfall: Dødsfall skal meldes til tingretten, jf. arveloven § 89.
Forberedende rettsmøte: Før det åpnes offentlig skifte, skal retten innkalle arvingene og den som har krevd offentlig skifte, til et forberedende rettsmøte, jf. arveloven § 131.
Oppnevning av bostyrer: Retten oppnevner en bostyrer til å gjennomføre skiftet, jf. arveloven § 134.
Registrering av boets eiendeler og forpliktelser: Boets eiendeler og forpliktelser skal registreres, jf. arveloven § 141.
Proklama: Det skal kunngjøres en frist for kreditorene til å melde sine krav (proklama), jf. arveloven § 142.
Fordeling av eiendeler: Arvingene kan overta eiendeler på skiftet, eller eiendelene kan selges, jf. arveloven §§ 104-108.
Verdsettelse av eiendeler: Eiendeler som skal overtas på skiftet, verdsettes etter avtale mellom arvingene eller ved skiftetakst, jf. arveloven §§ 105-106.
Booppgjør: Skiftet avsluttes ved at retten fastsetter et booppgjør, jf. arveloven § 160.

Forholdet til tvisteloven

Som nevnt i annet punktum i § 136, gjelder tvistelovens regler så langt de passer, dersom ikke annet følger av arveloven. Dette innebærer at tvisteloven supplerer arveloven på en rekke områder.

Eksempler på anvendelse av tvisteloven

Noen eksempler på hvordan tvistelovens regler kommer til anvendelse ved offentlig skifte er:

Regler om bevis: Tvistelovens regler om bevis, jf. tvisteloven kapittel 22, gjelder også i skiftetvister.
Regler om forkynnelse: Tvistelovens regler om forkynnelse, jf. tvisteloven kapittel 11, gjelder også i skiftetvister.
Regler om rettsmidler: Tvistelovens regler om rettsmidler, jf. tvisteloven kapittel 29, gjelder også for avgjørelser i skiftetvister.

Unntak fra tvisteloven

Det er imidlertid også enkelte unntak fra tvistelovens regler ved offentlig skifte. Arveloven § 169 annet ledd bestemmer at tvisteloven kapittel 5 og 6 og kapittel 16 avsnitt III og §§ 13-7 og 13-8 ikke gjelder for skiftetvister. Dette innebærer blant annet at:

Forliksrådsbehandling: Skiftetvister behandles ikke i forliksrådet.
Saksforberedelse og hovedforhandling: Reglene om saksforberedelse og hovedforhandling i allmennprosess og småkravprosess gjelder ikke.
Protokollasjon: Reglene om protokollasjon under hovedforhandling gjelder ikke.

Tvister under skiftet

Hva er en skiftetvist?

Arveloven § 168 første ledd definerer hva som skal behandles som en skiftetvist. Dette omfatter blant annet:

Tvister om hvorvidt det skal åpnes offentlig skifte.
Tvister om rett til arv og omfanget av arvekrav.
Tvister om krav meldt mot arvelateren.
Tvister om krav på bestemte ting i boet.
Tvister om krav mot boet.
Tvister om boets krav mot en tredjeperson.

Behandling av skiftetvister

Arveloven § 169 gir regler om hvordan skiftetvister skal behandles. Bestemmelsen innebærer at retten har stor frihet til å tilpasse saksbehandlingen til den enkelte tvisten. Det er ikke krav om muntlig saksbehandling, og retten kan for eksempel beslutte at tvisten skal behandles skriftlig.

Overføring til allmennprosess

I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å behandle en tvist ved allmennprosess i stedet for som skiftetvist. Arveloven § 173 gir regler om når en tvist kan overføres til allmennprosess.

Unntak fra arveloven § 136

Det er enkelte unntak fra arveloven § 136.

Insolvente dødsbo

For insolvente dødsbo, det vil si dødsbo der eiendelene ikke er tilstrekkelige til å dekke alle forpliktelsene etter arvelateren, gjelder det enkelte særregler i arveloven §§ 175-178. Disse reglene avviker på enkelte punkter fra de alminnelige reglene om offentlig skifte.

Stiftelser opprettet ved testament

For stiftelser som opprettes ved testament, gjelder det enkelte særlige saksbehandlingsregler i arveloven § 94. Disse reglene tar sikte på å ivareta stiftelsens interesser under skiftebehandlingen.

Praktiske eksempler

Eksempel 1: Tvist om arverett

Peder Ås dør og etterlater seg to barn, Anne og Bjørn. Peder har opprettet et testament der han testamenterer hele arven til Anne. Bjørn mener at testamentet er ugyldig fordi Peder ikke var ved sans og samling da han opprettet det. Bjørn krever offentlig skifte og reiser skiftetvist om testamentets gyldighet. Tvisten behandles av tingretten etter de skifteprosessuelle reglene i arveloven §§ 168-174.

Eksempel 2: Krav mot boet

Marthe Kirkerud dør og etterlater seg en betydelig gjeld. En av kreditorene, Ola Nordmann, mener at boet ikke har tilstrekkelige midler til å dekke kravet hans. Ola krever offentlig skifte. Tingretten åpner offentlig skifte og behandler saken etter de særlige reglene for insolvente dødsbo i arveloven §§ 175-178.

Rettspraksis

Det finnes en rekke rettsavgjørelser som omhandler arveloven § 136 og de saksbehandlingsreglene som bestemmelsen viser til.

Rt. 2005 s. 985

I Rt. 2005 s. 985 tok Høyesterett stilling til spørsmålet om et rettsforlik som var inngått i et forberedende rettsmøte før åpning av offentlig skifte, var rettskraftig. Høyesterett kom til at et slikt rettsforlik ikke er rettskraftig.

Rt. 2009 s. 1512

I Rt. 2009 s. 1512 tok Høyesterett stilling til spørsmålet om en arving hadde rett til å overta en eiendom på skiftet etter regelen i skifteloven § 61 annet ledd (tilsvarende arveloven § 104 første ledd annet punktum). Høyesterett kom til at bestemmelsen skal brukes med varsomhet.

Avslutning

Arveloven § 136 er en sentral bestemmelse for å forstå hvordan offentlig skifte behandles i Norge. Bestemmelsen definerer tingrettens rolle i prosessen og gir rammene for en forsvarlig og effektiv saksbehandling.

Det er viktig å være oppmerksom på at reglene om offentlig skifte er komplekse, og at det kan være behov for å søke juridisk bistand fra en kvalifisert advokat.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]