Arveloven § 137: Arvingenes rett til å uttale seg under offentlig skifte

Arveloven § 137: Arvingenes rett til å uttale seg under offentlig skifte

Arvingene skal så vidt mulig gis anledning til å uttale seg før det treffes avgjørelser av betydning for forvaltningen av boets eiendeler og avgjørelser om krav mot boet. Dette gjelder likevel ikke arvinger som etter testament bare skal motta et bestemt, avgrenset gode av liten verdi.

Innledning

Arveloven § 137 omhandler arvingenes rett til å uttale seg under offentlig skifte av et dødsbo. Bestemmelsen sikrer at arvingene, som de som har størst interesse i boet, får mulighet til å påvirke viktige avgjørelser som tas under skifteprosessen. Denne retten til å uttale seg er et sentralt element i å sikre en rettferdig og åpen skiftebehandling.

Formålet med bestemmelsen

Formålet med arveloven § 137 er å ivareta arvingenes interesser og sikre en rettferdig forvaltning av boet. Ved å gi arvingene mulighet til å uttale seg før viktige avgjørelser tas, sikrer man at:

Arvingenes synspunkter blir hørt: Arvingene er de som kjenner arvelateren best og ofte har en god forståelse av arvelaterens ønsker og intensjoner. Deres innspill kan være verdifulle for å sikre at boet forvaltes i tråd med arvelaterens vilje.
Skiftebehandlingen blir mer åpen og transparent: Ved å involvere arvingene i prosessen, bidrar man til å skape tillit til skiftebehandlingen og redusere risikoen for mistanke om mislighold eller favorisering.
Konflikter forebygges: Ved å gi arvingene mulighet til å uttale seg, kan man avdekke uenigheter og potensielle konflikter på et tidlig stadium og dermed bidra til å finne løsninger som alle parter kan akseptere.

Anvendelsesområde

Arveloven § 137 gjelder under offentlig skifte av dødsbo. Offentlig skifte er en skifteform der tingretten har ansvaret for å forvalte boet og gjennomføre skifteoppgjøret. Offentlig skifte er et alternativ til privat skifte, der arvingene selv står for bobehandlingen.

Bestemmelsen gir arvingene rett til å uttale seg før det treffes avgjørelser av betydning for:

Forvaltningen av boets eiendeler: Dette omfatter blant annet avgjørelser om salg av eiendeler, utleie av eiendom, forvaltning av verdipapirer og andre disposisjoner over boets aktiva.
Avgjørelser om krav mot boet: Dette omfatter blant annet avgjørelser om godkjennelse eller bestridelse av krav fra kreditorer, og avgjørelser om boets egne krav mot andre.

Unntak fra bestemmelsen

Det er ett viktig unntak fra arvingenes rett til å uttale seg etter § 137. Bestemmelsen gjelder ikke for arvinger som etter testament bare skal motta et bestemt, avgrenset gode av liten verdi.

Dette unntaket er begrunnet i at slike testamentsarvinger har en mer begrenset interesse i boet enn andre arvinger. De har ikke samme behov for å bli hørt når det gjelder avgjørelser som berører boet som helhet.

For å falle inn under unntaket må tre vilkår være oppfylt:

Testamentsarving: Arvingen må være tilgodesett i et testament.
Bestemt, avgrenset gode: Arven må være klart definert og avgrenset, for eksempel en konkret sum penger eller en bestemt gjenstand. Arv i form av en brøkdel av boet eller “resten av boet” omfattes ikke.
Liten verdi: Arven må ha en verdi som etter en konkret vurdering anses som liten. Hva som regnes som “liten verdi”, vil avhenge av boets størrelse og arvingens forhold. En arv på under 1 G (folketrygdens grunnbeløp) vil normalt anses for å være av liten verdi.

Tolkning av “så vidt mulig”

Bestemmelsen slår fast at arvingene “så vidt mulig” skal gis anledning til å uttale seg. Dette innebærer at det ikke er et absolutt krav at arvingene skal høres i alle tilfeller. Det kan være praktiske hindringer som gjør det umulig eller urimelig å innhente arvingenes synspunkter.

Eksempler på slike hindringer kan være:

Ukjent adresse: Arvingens adresse er ukjent, og det er ikke mulig å finne frem til vedkommende innen rimelig tid.
Manglende respons: Arvingen er kontaktet, men svarer ikke på henvendelser fra retten eller bostyreren.
Hastetiltak: Det er behov for å treffe en rask avgjørelse for å hindre tap eller skade på boets eiendeler, og det er ikke tid til å innhente arvingenes synspunkter.

I slike tilfeller kan retten eller bostyreren treffe avgjørelse uten å ha hørt arvingene. Det er imidlertid viktig at retten eller bostyreren dokumenterer årsaken til at arvingene ikke er blitt hørt, og at det foretas en vurdering av om det er mulig å innhente arvingenes synspunkter på et senere tidspunkt.

Rettspraksis

Det foreligger begrenset rettspraksis om arveloven § 137. Bestemmelsen er imidlertid en videreføring av skifteloven § 17, og rettspraksis om denne bestemmelsen vil være relevant også for tolkningen av § 137.

I Rt. 1996 s. 1234 la Høyesterett til grunn at det ikke var noen saksbehandlingsfeil at tingretten ikke hadde innhentet samtykke fra en arving før den besluttet å selge en eiendom i boet. Arvingen hadde ikke svart på henvendelser fra tingretten, og det var derfor ikke mulig å innhente hans sam-tykke.

Praktiske eksempler

Eksempel 1:

Peder Ås dør og etterlater seg en betydelig formue, herunder en fritidseiendom. Peder har tre barn: Anne, Bjørn og Cecilie. Anne og Bjørn er enige om at fritidseiendommen skal selges, mens Cecilie ønsker å overta eiendommen. Boet skiftes offentlig, og bostyreren mener at det beste for boet er å selge eiendommen på det åpne markedet.

Før bostyreren treffer en beslutning om salg, må han gi Anne, Bjørn og Cecilie mulighet til å uttale seg om dette. Cecilie kan da gi uttrykk for sitt ønske om å overta eiendommen. Bostyreren er ikke bundet av arvingenes synspunkter, men må ta disse i betraktning ved sin avgjørelse.

Eksempel 2:

Marte Kirkerud dør og etterlater seg en mindre formue. Marte har to barn: Lars og Kari. I tillegg har Marte testamentert 10 000 kroner til sin niese, Gro. Boet skiftes offentlig.

Under skiftet fremsetter en håndverker krav mot boet på 20 000 kroner for arbeid som ble utført på Martes bolig før hun døde. Lars og Kari er uenige om kravet skal godkjennes. Lars mener at kravet er for høyt, mens Kari mener at kravet er riktig.

Før retten treffer en avgjørelse om kravet, må den gi Lars og Kari mulighet til å uttale seg. Gro trenger ikke å bli hørt, siden hun bare skal arve et bestemt, avgrenset gode av liten verdi.

Konsekvenser av brudd på bestemmelsen

Dersom retten eller bostyreren unnlater å gi arvingene mulighet til å uttale seg før en viktig avgjørelse tas, kan dette være en saksbehandlings-feil som kan gi grunnlag for å anke over avgjørelsen.

Det er imidlertid ikke enhver unnlatelse av å høre arvingene som vil være en saksbehandlingsfeil. Det avgjørende vil være om unnlatelsen har hatt betydning for utfallet av saken. Har for eksempel retten unnlatt å høre en arving som uansett ville ha stemt for den avgjørelsen som ble truffet, vil ikke unnlatelsen være en saksbehandlingsfeil.

Avslutning

Arveloven § 137 er en viktig bestemmelse som sikrer arvingenes rett til å bli hørt under offentlig skifte. Bestemmelsen bidrar til å sikre en rettferdig og åpen skiftebehandling og kan være et viktig virkemiddel for å forebygge konflikter.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]