Arveloven § 145: Oppfyllelse av testamentariske bestemmelser under offentlig skifte

§ 145. Oppfyllelse av bestemmelser i testament

Retten eller bostyreren skal sørge for at krav som følger av arvelaterens gyldige testament, blir oppfylt etter reglene i § 124.

Innledning

Arveloven § 145 fastslår ansvaret for å oppfylle testamentariske bestemmelser under offentlig skifte. Bestemmelsen er kortfattet, men spiller en sentral rolle i å sikre at arvelaterens siste vilje blir respektert. Denne artikkelen gir en grundig analyse av § 145, inkludert dens formål, anvendelsesområde, tolkning og forholdet til andre relevante bestemmelser i arveloven.

Formål og anvendelsesområde

Formålet med arveloven § 145 er å sikre at testamentariske bestemmelser blir oppfylt under offentlig skifte. Bestemmelsen pålegger tingretten eller bostyreren et ansvar for å iverksette de nødvendige tiltak for å realisere arvelaterens siste vilje, slik den kommer til uttrykk i et gyldig testament.

Bestemmelsen får anvendelse under offentlig skifte av dødsbo. Ved privat skifte er det arvingene selv som har ansvaret for å oppfylle testamentariske bestemmelser, jf. arveloven § 124.

Analyse av bestemmelsen

Arveloven § 145 er en henvisningsbestemmelse som viser til § 124 for de nærmere reglene om oppfyllelse av testamentariske bestemmelser. § 124 fastslår følgende:

§ 124. Oppfyllelse av bestemmelser i testament

Er det midler igjen etter at kreditorene er dekket eller sikret etter §§ 122 og 123, skal krav som følger av arvelaterens gyldige testament, og som ligger innenfor rammen av hva arvelateren kunne disponere over, oppfylles før resten av arven fordeles mellom arvingene. Dette gjelder likevel ikke for krav etter testamentet som forfaller på et senere tidspunkt, hvis det settes av midler til oppfyllelse av kravet.

Er det ikke tilstrekkelige eiendeler i boet til å dekke kravene som følger av testamentet, skal det skje en forholdsmessig avkorting. En testamentsarving som skal arve en bestemt ting, skal likevel gå foran en testamentsarving som skal arve en pengesum, hvis det ikke er grunn til å tro at arvelateren mente noe annet, jf. § 58 bokstav a.

Forholdet mellom § 145 og § 124

§ 145 og § 124 må leses i sammenheng. § 145 fastslår ansvaret for å oppfylle testamentariske bestemmelser under offentlig skifte, mens § 124 gir de materielle reglene for hvordan dette skal gjøres.

Nærmere om reglene i § 124

§ 124 fastslår en prioritetsrekkefølge for dekning av krav i dødsboet. Først skal kreditorene dekkes, deretter skal testamentariske bestemmelser oppfylles, og til slutt fordeles resten av arven mellom legalarvingene.

Bestemmelsen inneholder også en regel om at dersom det ikke er tilstrekkelige midler i boet til å dekke alle kravene, skal det skje en forholdsmessig avkorting. Dette innebærer at alle kravene reduseres i samme forhold.

Videre fastslår § 124 at en testamentsarving som skal arve en bestemt ting, skal gå foran en testamentsarving som skal arve en pengesum. Dette er en tolkningsregel som skal anvendes når det ikke er grunn til å tro at arvelateren mente noe annet.

Praktiske eksempler

For å illustrere hvordan arveloven § 145 og § 124 fungerer i praksis, kan vi se på følgende eksempler:

Eksempel 1:

Arvelateren etterlater seg en formue på 3 millioner kroner, en ektefelle og to barn. Arvelateren har i testament bestemt at en venn skal arve 1 million kroner.

I dette tilfellet vil arvingenes pliktdelsarv utgjøre 2 millioner kroner (2/3 av formuen). Ektefellen har rett til en minstearv på 4 ganger grunnbeløpet, som i 2023 er 413 752 kroner. Det er dermed ikke tilstrekkelige midler i boet til å dekke både pliktdelsarven, minstearven og testamentsarven til vennen.

Etter reglene i § 124 skal kreditorene dekkes først. I dette eksempelet forutsetter vi at det ikke er gjeld i boet. Deretter skal testamentsarven oppfylles. Vennen har i dette tilfellet krav på 1 million kroner. Siden det ikke er tilstrekkelige midler i boet til å dekke både pliktdelsarven og minstearven, må disse avkortes forholdsmessig.

Eksempel 2:

Arvelateren etterlater seg en formue på 2 millioner kroner, to barn og en samboer som arvelateren har bodd sammen med i 6 år. Arvelateren har i testament bestemt at samboeren skal arve en hytte verdt 1,5 millioner kroner.

I dette tilfellet vil barnas pliktdelsarv utgjøre 1,33 millioner kroner (2/3 av formuen). Samboeren har rett til en arv på 4 ganger grunnbeløpet, som i 2023 er 413 752 kroner.

Etter reglene i § 124 skal kreditorene dekkes først. I dette eksempelet forutsetter vi at det ikke er gjeld i boet. Deretter skal testamentsarven oppfylles. Samboeren har i dette tilfellet krav på hytta verdt 1,5 millioner kroner. Siden dette overstiger samboerens arverett på 413 752 kroner, må samboeren betale 1 086 248 kroner til boet. Det resterende beløpet (913 752 kroner) er ikke tilstrekkelig til å dekke barnas pliktdelsarv, som dermed må avkortes forholdsmessig.

Forholdet til andre bestemmelser

Arveloven § 145 må ses i sammenheng med en rekke andre bestemmelser i arveloven, blant annet:

§ 90: Denne bestemmelsen pålegger tingretten å varsle testamentsarvingene om arvefallet og at de er tilgodesett i testamentet.
§ 134: Denne bestemmelsen gir tingretten kompetanse til å oppnevne en bostyrer til å gjennomføre det offentlige skiftet.
§ 150: Denne bestemmelsen fastslår bostyrerens oppgaver og kompetanse, herunder ansvaret for å oppfylle testamentariske bestemmelser.
§ 160: Denne bestemmelsen gir regler om booppgjøret, som skal vise hvordan boets eiendeler fordeles, herunder hvordan testamentariske bestemmelser er oppfylt.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]