Arveloven § 113: Ektefellens rett til å overta eiendeler i felleseie

Innledning

Når en ektefelle dør, oppstår det en rekke juridiske spørsmål knyttet til fordelingen av den avdødes formue. Arveloven regulerer disse spørsmålene og gir blant annet regler om hvem som har rett til å arve, og hvordan arven skal fordeles. I tilfeller der arvelateren etterlater seg ektefelle, gjelder det en del særlige regler. Disse reglene er utformet med sikte på å ivareta den gjenlevende ektefellen i en vanskelig fase i livet. Arveloven § 113 gir den gjenlevende ektefellen en rett til å overta visse eiendeler fra felleseiet på skiftet.

Lovteksten

§ 113. Retten til å overta eiendeler som er i felleseie

Hvis det ikke vil være åpenbart urimelig, har ektefellen rett til å overta bestemte eiendeler som han eller hun fullt ut eller for det vesentlige har brakt inn i felleseiet.

Hvis det ikke vil være åpenbart urimelig, har ektefellen rett til å overta følgende eiendeler uten hensyn til hvem av ektefellene som har brakt eiendelen inn i felleseiet:

a. boligeiendom som har vært brukt som felles bolig
b. andel eller aksje i boligselskap eller obligasjon som ektefellenes rett til leie av felles bolig har vært knyttet til
c. løsøre som har hørt til innboet i ektefellenes felles bolig
d. løsøre som ektefellen trenger til å fortsette sin næring.

Har boligen vært brukt også til ervervsvirksomhet eller andre formål, gjelder første punktum bare hvis det hovedsakelige formålet har vært å tjene som felles bolig, og de øvrige arvingene ikke har rimelig grunn til å motsette seg at eiendelen blir overtatt av ektefellen.

Ektefellens rett etter denne paragrafen til å overta eiendom gjelder også eiendom som noen annen har odels- eller åsetesrett til.

Ved offentlig skifte gjelder § 104 første ledd tredje punktum tilsvarende.

Ved salg av eiendeler i boet til andre enn arvingene har ektefellen forkjøpsrett under ellers like vilkår.

Analyse av Arveloven § 113

Formål

Formålet med arveloven § 113 er å gi den gjenlevende ektefellen en fortrinnsrett til å overta eiendeler som har vært en del av ektefellenes felles liv. Bestemmelsen skal bidra til at den gjenlevende ektefellen kan fortsette å bo i den felles boligen og opprettholde sin tilvante levestandard.

Anvendelsesområde

Bestemmelsen kommer til anvendelse ved dødsboskifte der arvelateren etterlater seg ektefelle, og det er felleseie mellom ektefellene som skal fordeles. Bestemmelsen gjelder både ved privat skifte og offentlig skifte.

Vilkår

For at den gjenlevende ektefellen skal ha rett til å overta eiendeler etter § 113, må to vilkår være oppfylt:

Eiendelen må være felleseie: Bestemmelsen gjelder bare for eiendeler som er felleseie mellom ektefellene. Særeie omfattes ikke.
Overtakelsen må ikke være åpenbart urimelig: Dette er et generelt vilkår som innebærer at retten til å overta eiendeler ikke er absolutt. Det må foretas en konkret vurdering av om det vil være urimelig at ektefellen overtar eiendelen.

Tolkning

Første punktum i § 113 gir ektefellen rett til å overta eiendeler som han eller hun “fullt ut eller for det vesentlige har brakt inn i felleseiet”. Dette innebærer at ektefellen har en særlig rett til å få tilbake eiendeler som han eller hun eide før ekteskapet, eller som han eller hun har ervervet for egne midler under ekteskapet.

Eksempel: Marte arvet en hytte fra sin mor før hun giftet seg med Per. Hytta ble sameie mellom Marte og Per da de giftet seg. Når Marte dør, har Per i utgangspunktet rett til å overta hytta på skiftet, selv om den inngår i dødsboet etter Marte.

Annet punktum i § 113 gir ektefellen rett til å overta visse eiendeler uavhengig av hvem av ektefellene som brakte eiendelen inn i felleseiet. Dette gjelder:

Boligeiendom som har vært brukt som felles bolig: Dette omfatter både selve boligen og tomten den står på.
Andel eller aksje i boligselskap eller obligasjon som ektefellenes rett til leie av felles bolig har vært knyttet til: Dette omfatter boliger som ektefellene har leid sammen.
Løsøre som har hørt til innboet i ektefellenes felles bolig: Dette omfatter møbler, hvitevarer, kunst, og andre gjenstander som har vært en del av ektefellenes felles hjem.
Løsøre som ektefellen trenger til å fortsette sin næring: Dette omfatter for eksempel verktøy, maskiner, og andre eiendeler som ektefellen bruker i sin virksomhet.

Eksempel: Per og Kari kjøpte en leilighet sammen for midler de hadde spart opp i fellesskap. Leiligheten ble deres felles bolig. Når Per dør, har Kari i utgangspunktet rett til å overta leiligheten på skiftet.

Tredje punktum i § 113 presiserer at dersom boligen også har vært brukt til ervervsvirksomhet eller andre formål, gjelder retten til å overta boligen bare dersom det “hovedsakelige formålet har vært å tjene som felles bolig”. I tillegg må de øvrige arvingene ikke ha “rimelig grunn til å motsette seg” at ektefellen overtar eiendelen.

Eksempel: Lise og Hans drev en kafé i første etasje av et hus de eide sammen. De bodde i andre etasje. Når Lise dør, har Hans i utgangspunktet rett til å overta huset på skiftet, forutsatt at det kan legges til grunn at boligformålet har vært det viktigste, og Lises arvinger ikke har rimelig grunn til å motsette seg dette.

Fjerde punktum i § 113 slår fast at ektefellens rett til å overta eiendom gjelder også eiendom som noen annen har odels- eller åsetesrett til. Dette innebærer at ektefellens rett til å overta eiendom etter § 113 går foran odels- og åsetesretten.

Eksempel: Ola dør og etterlater seg en gård. Gården er odelsjord, og Olas sønn, Lars, har odelsrett til gården. Ola etterlater seg også ektefellen, Anne. Anne og Ola bodde på gården sammen. Anne har i utgangspunktet rett til å overta gården på skiftet, selv om Lars har odelsrett.

Femte punktum i § 113 viser til arveloven § 104 første ledd tredje punktum, som gjelder ved offentlig skifte. Denne bestemmelsen slår fast at retten skal påse at avgjørelsen om hvem som skal overta eiendeler, ikke blir til skade for en arving som er under vergemål, som er forhindret fra selv å gjøre sine ønsker gjeldende, eller som er forhindret fra selv å være til stede under skiftet.

Sjette punktum i § 113 gir ektefellen forkjøpsrett dersom eiendeler i boet skal selges til andre enn arvingene. Dette innebærer at ektefellen har rett til å kjøpe eiendelen til samme pris som den utenforstående kjøperen har tilbudt.

Unntak

Det viktigste unntaket fra ektefellens rett til å overta eiendeler etter § 113 er at overtakelsen ikke må være “åpenbart urimelig”. Dette er et skjønnsmessig vilkår som må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.

Eksempler på forhold som kan tale for at overtakelsen er urimelig:

Den gjenlevende ektefellen har god økonomi og har ikke behov for å overta eiendelen.
Overtakelsen vil føre til en betydelig økonomisk belastning for de øvrige arvingene.
Det er et anstrengt forhold mellom den gjenlevende ektefellen og de øvrige arvingene.

Eksempel: Pål dør og etterlater seg en betydelig formue, inkludert en verdifull kunstsamling. Pål og hans ektefelle, Gro, har vært separert i flere år. Gro har god økonomi og har ikke behov for å overta kunstsamlingen. Påls barn fra et tidligere ekteskap har et sterkt ønske om å arve kunstsamlingen. I et slikt tilfelle kan det være åpenbart urimelig at Gro overtar kunstsamlingen på skiftet.

Rettspraksis

Det finnes en rekke rettsavgjørelser som omhandler arveloven § 113. I Rt. 2009 s. 1512 la Høyesterett til grunn at bestemmelsen skal brukes med varsomhet, og at det skal mye til for at overtakelsen av en eiendel skal anses som åpenbart urimelig.

Oppsummering

Arveloven § 113 gir gjenlevende ektefelle en fortrinnsrett til å overta visse eiendeler fra felleseiet på skiftet. Bestemmelsen skal bidra til å ivareta den gjenlevende ektefellen, men retten til å overta eiendeler er ikke absolutt. Det må foretas en konkret vurdering av om overtakelsen vil være urimelig.

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]