§ 149. Hvem som kan oppnevnes som bostyrer. Sikkerhetsstillelse
Som bostyrer oppnevnes en advokat. Andre kan oppnevnes hvis retten finner det ubetenkelig. Er det i testament bestemt at en testamentsfullbyrder skal gjennomføre skiftet, gjelder § 99.
Bostyreren skal for sitt mulige ansvar som bostyrer være sikret gjennom en forsikringsordning godkjent etter regler fastsatt av departementet i forskrift. Forsikringspremien regnes som en skifteomkostning. Bostyreren kan under skiftet omsette boets faste eiendommer mv. uten å stille ekstra sikkerhet etter eiendomsmeglingsloven § 2-7 dersom sikkerhetsstillelsen etter første punktum tilfredsstiller kravene som følger av eiendomsmeglingsloven.
Innledning
Arveloven § 149 regulerer hvem som kan oppnevnes som bostyrer ved offentlig skifte av et dødsbo. Bestemmelsen fastsetter også krav til sikkerhetsstillelse for bostyreren. Paragrafen er en del av arvelovens tredje del, som omhandler skifte av dødsbo.
Analyse av arveloven § 149
Hvem kan være bostyrer?
Hovedregelen etter arveloven § 149 første punktum er at bostyreren skal være en advokat. Dette er et naturlig utgangspunkt, da en advokat har den nødvendige juridiske kompetansen til å håndtere de komplekse spørsmålene som kan oppstå under et offentlig skifte. Advokater har også erfaring med å forholde seg til domstolene og til å ivareta klienters interesser.
Det er likevel ikke et absolutt krav at bostyreren må være advokat. Arveloven § 149 første punktum åpner for at retten kan oppnevne andre personer som bostyrer “hvis retten finner det ubetenkelig”. Dette kan for eksempel være aktuelt i mindre og oversiktlige dødsbo, der det ikke er grunn til å tro at det vil oppstå kompliserte juridiske spørsmål. Det kan også være aktuelt i tilfeller der det er en person med spesiell kompetanse på det aktuelle området som er best egnet til å være bostyrer. For eksempel kan det i et dødsbo som omfatter en gård, være hensiktsmessig å oppnevne en person med landbruksfaglig bakgrunn som bostyrer.
Testamentsfullbyrder som bostyrer
Dersom arvelateren i sitt testament har bestemt at en testamentsfullbyrder skal stå for skiftet, skal testamentsfullbyrderen oppnevnes som bostyrer ved offentlig skifte, jf. arveloven § 149 første punktum, jf. § 99. Testamentsfullbyrderen er en person som arvelateren har utpekt til å sørge for at testamentet blir gjennomført etter hans eller hennes ønsker. Testamentsfullbyrderen kan være en advokat, men det kan også være en annen person som arvelateren har tillit til.
Krav til sikkerhetsstillelse
Arveloven § 149 annet punktum fastsetter at bostyreren skal være sikret gjennom en godkjent forsikringsordning. Dette kravet er ment å beskytte arvingene og kreditorene i boet mot tap som følge av feil eller forsømmelser fra bostyrerens side. Forsikringsordningen skal dekke bostyrerens mulige ansvar som bostyrer. Det vil si at forsikringen skal dekke tap som arvingene eller kreditorene lider som følge av at bostyreren har handlet uaktsomt eller forsettlig i strid med sine plikter.
Nærmere regler om forsikringsordningen er gitt i forskrift til arveloven. Det følger av forskriften at forsikringsordningen skal godkjennes av Domstoladministrasjonen. Forsikringspremien skal dekkes av boet og regnes som en skifteomkostning.
Omsetning av fast eiendom
Arveloven § 149 annet punktum siste setning fastsetter at bostyreren kan omsette boets faste eiendommer mv. uten å stille ekstra sikkerhet etter eiendomsmeglingsloven § 2-7 dersom sikkerhetsstillelsen etter første punktum tilfredsstiller kravene som følger av eiendomsmeglingsloven. Dette innebærer at bostyreren ikke trenger å stille en egen garanti for å kunne selge fast eiendom fra boet. Det er tilstrekkelig at bostyreren er dekket av den generelle forsikringsordningen som er nevnt foran.
Praktiske eksempler
Eksempel 1: Advokat som bostyrer
Peder Ås dør og etterlater seg en betydelig formue. Peder har tre barn fra to forskjellige ekteskap. Barna er uenige om fordelingen av arven, og det er et høyt konfliktnivå mellom dem. En av arvingene krever offentlig skifte. Tingretten åpner offentlig skifte og oppnevner advokat Marte Kirkerud som bostyrer. Marte har lang erfaring med dødsboskifte og har god kjennskap til arveloven. Hun har også den nødvendige forsikringsordningen. Marte vil nå ha ansvaret for å gjennomføre skiftet på en forsvarlig måte og ivareta alle arvingenes interesser.
Eksempel 2: Særskilt kompetanse
Ola Nordmann dør og etterlater seg en gård. Ola har to barn som ikke har noen erfaring med gårdsdrift. Tingretten åpner offentlig skifte og vurderer hvem som er best egnet til å være bostyrer. Retten kommer til at det er hensiktsmessig å oppnevne en person med landbruksfaglig bakgrunn som bostyrer, og oppnevner Kari Hansen, som er utdannet agronom, som bostyrer. Kari har ikke advokatbevilling, men retten finner det likevel ubetenkelig å oppnevne henne som bostyrer, da hun har den nødvendige kompetansen til å forvalte gården på en forsvarlig måte frem til den kan selges eller overføres til en av arvingene.
Eksempel 3: Testamentsfullbyrder
Lise Olsen dør og etterlater seg et testament der hun har bestemt at hennes søster, Anne Hansen, skal være testamentsfullbyrder. Anne er ikke advokat, men Lise hadde stor tillit til henne. Lise har to barn som ikke er nevnt i testamentet. Barna er uenige i testamentet og krever offentlig skifte. Tingretten åpner offentlig skifte og oppnevner Anne som bostyrer, jf. arveloven § 149 første punktum, jf. § 99.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]