Aksjelovens § 1-3 definerer hva som forstås med et “konsern”. Bestemmelsen er sentral for å forstå hvordan konsernforhold påvirker rettsforholdet mellom ulike selskaper innenfor samme konsern. Paragrafen er bygget opp rundt en definisjon av morselskap og datterselskap, og hvordan disse begrepene brukes for å definere konsernstrukturen.
§ 1-3. Konserner
(1) Et morselskap utgjør sammen med et datterselskap eller datterselskaper et konsern.
Dette første leddet gir en kort og konsis definisjon av hva et konsern er. Det etablerer en grunnleggende treenighet: et morselskap og minst ett datterselskap. Eksistensen av et morselskap er forutsetningen for at et konsern eksisterer. Flere datterselskaper kan være en del av samme konsern. Det sentrale poenget er kontrollen som morselskapet utøver over datterselskapet(ene).
(2) Et aksjeselskap er et morselskap hvis det på grunn av avtale eller som eier av aksjer eller
selskapsandeler har bestemmende innflytelse over et annet selskap. Et aksjeselskap skal alltid anses å ha
bestemmende innflytelse hvis selskapet:
-
1. eier så mange aksjer eller andeler i et annet selskap at de representerer flertallet av stemmene i det andre
selskapet, eller -
2. har rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i det andre selskapets styre.
Dette leddet definerer morselskapet. Det presiseres at et aksjeselskap anses som morselskap dersom det, enten gjennom avtale eller eierskap av aksjer/selskapsandeler, har bestemmende innflytelse over et annet selskap. Loven presenterer to klare kriterier for å bestemme om et aksjeselskap har bestemmende innflytelse:
-
Kvantitativ kontroll: Morselskapet eier så mange aksjer eller andeler at de representerer et flertall av stemmene på generalforsamlingen i datterselskapet. Dette betyr at morselskapet har en sterk posisjon til å påvirke beslutninger i datterselskapet. Prosentandelen som definerer “flertallet” vil avhenge av selskapets vedtekter og aksjestruktur, men ligger som regel over 50%.
-
Kvalitativ kontroll: Morselskapet har rett til å velge eller avsette et flertallet av styremedlemmene i datterselskapet. Dette gir morselskapet betydelig innflytelse på datterselskapets ledelse og strategiske retning. Dette er et tegn på reell kontroll, selv om morselskapet ikke nødvendigvis har majoritetseierskap.
Det er viktig å merke seg at disse to punktene er kumulative. Et aksjeselskap vil alltid anses å ha bestemmende innflytelse dersom det oppfyller begge disse vilkårene.
(3) Et selskap som står i forhold som nevnt i annet ledd til et morselskap anses som datterselskap.
Dette leddet gir den motsatte definisjonen, og definerer hva et datterselskap er. Enkelt sagt er et datterselskap et selskap som er under bestemmende innflytelse av et morselskap.
(4) Ved beregningen av stemmerettigheter og rettigheter til å velge eller avsette styremedlemmer skal
rettigheter som morselskapet og morselskapets datterselskaper innehar, regnes med. Det samme gjelder
rettigheter som innehas av noen som handler i eget navn, men for morselskapets eller et datterselskaps
regning.
Dette siste leddet presiserer at ved beregning av stemmerettigheter og rettigheter til å påvirke ledelsen, skal alle rettigheter som morselskapet og datterselskaper har, tas med i betraktningen. Dette inkluderer også de rettighetene som innehas indirekte gjennom avtaler eller partnere som handler på vegne av, eller har en nær tilknytning til, morselskapet eller datterselskapet.
Konklusjon:
Aksjelovens § 1-3 gir en relativt tydelig og presis definisjon av et konsern, basert på et morselskaps bestemmende innflytelse over et eller flere datterselskaper. Definering av “bestemmende innflytelse” gjennom kriterier for kvantitativ og kvalitativ kontroll er essensielt for å avgjøre om et konsernforhold foreligger. Det siste leddet understreker viktigheten av å ta hensyn til alle relevante rettigheter, direkte eller indirekte, når man skal analysere konsernstrukturen. Bestemmelsen er viktig i forståelsen av blant annet konsernregnskap, ansvar og forholdet mellom de enkelte selskaper i et konsern.