Avtaler inngått utenom faste forretningslokaler: En juridisk analyse av Angrerettloven

Introduksjon

Den teknologiske utviklingen har medført en betydelig endring i måten forbrukeravtaler inngås. Stadig flere kjøp og salg av varer og tjenester skjer utenfor tradisjonelle butikklokaler, både ved fjernsalg og ved salg utenom den næringsdrivendes faste forretningssteder. For å sikre forbrukernes rettigheter og en trygg handel i disse situasjonene, har lovgiver innført særskilt regulering i Lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler (heretter Angrerettloven).

Denne artikkelen vil gi en grundig juridisk analyse av Angrerettlovens bestemmelser som gjelder for avtaler inngått utenom den næringsdrivendes faste forretningslokaler. Artikkelen vil særlig fokusere på lovens virkeområde, den næringsdrivendes opplysningsplikt, formelle krav til avtalen, angrerettens utforming og gjennomføring, samt sanksjoner ved brudd på lovens bestemmelser.

Virkeområde

Angrerettloven § 1 slår fast at loven gjelder ved salg av varer og tjenester til forbruker når avtalen inngås ved:

Fjernsalg: Avtaler som inngås uten at partene er fysisk til stede samtidig, og hvor kommunikasjonen utelukkende skjer ved bruk av fjernkommunikasjonsmidler, for eksempel telefon, internett, epost, eller SMS (Angrerettloven § 5 bokstav b).
Salg utenom faste forretningslokaler: Avtaler som inngås i nærvær av den næringsdrivende på et annet sted enn dennes faste forretningslokaler (Angrerettloven § 5 bokstav d).

Definisjon av “faste forretningslokaler”

For å avgjøre om en avtale faller inn under Angrerettloven, er det avgjørende å fastslå hva som utgjør den næringsdrivendes “faste forretningslokaler”.

Angrerettloven § 5 bokstav c definerer “faste forretningslokaler” som:

Sted for detaljsalg der den næringsdrivende utøver sin faste virksomhet.
Flyttbare forretningslokaler for detaljsalg der den næringsdrivende vanligvis utøver sin virksomhet.

Definisjonen omfatter både fysiske lokaler som butikker, boder, og varebiler, og flyttbare forretningslokaler dersom den næringsdrivende vanligvis driver virksomhet fra disse stedene. Et sentralt moment er forretningslokalets permanens og hvorvidt virksomheten drives der regelmessig.

I forarbeidene til loven (Prop. 64 L (2013-2014) punkt 3.6.2) utdypes definisjonen ytterligere:

“Jo mer stasjonært og permanent selve salgslokalet er, desto mer nærliggende er det å betegne det som faste forretningslokaler. Det må også være en viss kontinuitet over den næringsdrivendes virksomhet på det aktuelle stedet.”

Eksempler på steder som ikke anses som faste forretningslokaler:

Messestanden til en bedrift som kun deltar på messer noen få ganger i året.
Et hotellrom som en selger leier midlertidig for å vise frem sine produkter.
Forbrukerens hjem eller arbeidsplass.

Eksempler på avtaler inngått utenom faste forretningslokaler:

Kjøp av varer eller tjenester på en messe eller et marked.
Kjøp fra en dørselger eller gateselger.
Tegning av abonnement på et treningssenter etter å ha blitt kontaktet av en selger på gaten.
Bestilling av håndverkertjenester etter at håndverkeren har vært på befaring hjemme hos forbrukeren.

Unntak fra lovens virkeområde

Selv om Angrerettloven i utgangspunktet gjelder for en bred kategori av forbrukeravtaler, finnes det en rekke unntak fra lovens virkeområde, jf. Angrerettloven § 2. Disse unntakene medfører at ingen av Angrerettlovens bestemmelser kommer til anvendelse, verken reglene om forhåndsinformasjon, skriftlig bekreftelse, eller angrerett.

Følgende avtaletyper er unntatt fra Angrerettlovens virkeområde:

Avtaler om salg av varer og tjenester fra salgsautomater og automatiserte forretningslokaler: Dette unntaket gjelder avtaler som inngås uten menneskelig interaksjon, for eksempel kjøp av brus fra en automat, eller parkering i et parkeringshus med automatisk betalingssystem. Unntaket gjelder imidlertid ikke for kjøp av finansielle tjenester (Angrerettloven § 2 bokstav a).
Avtaler om salg eller oppføring av fast eiendom og avtaler som gjelder rettigheter i fast eiendom, med unntak av utleie: Dette unntaket gjelder avtaler som reguleres av andre lover, som Avhendingsloven og Bustadoppføringsloven. Utleie av fast eiendom, både til boligformål og annet, er imidlertid omfattet av Angrerettloven (Angrerettloven § 2 bokstav b).
Avtaler som omfattes av Lov om avtaler om deltidsbruksrett og langtidsferieprodukter (tidspartloven): Tidspartloven regulerer avtaler om deltidsbruksrett til for eksempel ferieboliger, og inneholder egne bestemmelser om angrerett (Angrerettloven § 2 bokstav c).
Avtaler om pakkereiser: Avtaler om pakkereiser er regulert av Lov om pakkereiser og reisegaranti (pakkereiseloven), og inneholder egne regler om avbestilling (Angrerettloven § 2 bokstav d).
Avtaler om persontransporttjenester: Dette unntaket gjelder avtaler om transport av personer, for eksempel kjøp av flybilletter, togbilletter, eller bussbilletter. Unntaket er begrunnet i at persontransport allerede er regulert av andre lover, som for eksempel forordning (EF) nr. 1371/2007 om jernbanepassasjerers rettigheter og forpliktelser. Bestemmelsene i Angrerettloven § 16 om tydelige opplysninger før elektronisk bestilling gjelder imidlertid også for avtaler om persontransporttjenester (Angrerettloven § 2 bokstav e).
Avtaler som omfattes av Finansavtaleloven og Forsikringsavtaleloven: Disse lovene inneholder egne bestemmelser om forbrukervern og angrerett ved avtaler om finansielle tjenester og forsikring (Angrerettloven § 2 bokstav f).
Avtaler om salg av varer og tjenester utenom faste forretningslokaler når den samlede kontraktssummen, inkludert frakt og tilleggskostnader som forbrukeren skal betale, er kr 300 eller mindre: Dette unntaket gjelder kun for avtaler inngått utenom faste forretningslokaler, og er begrunnet i at det vil være uforholdsmessig byrdefullt å kreve at Angrerettlovens bestemmelser skal gjelde for avtaler om små beløp (Angrerettloven § 2 bokstav g).
Avtaler som er inngått med ekomtilbyder gjennom offentlig tilgjengelige betalingstelefoner for bruk av disse, eller som er inngått for bruk av én enkelt telefon, internett, eller telefaksforbindelse opprettet av en forbruker: Dette unntaket gjelder avtaler om bruk av andres telefonlinje, bredbånd eller telefaks, for eksempel ved at man benytter telefonen på en bensinstasjon eller bruker trådløst nettverk på en kafé. Unntaket gjelder ikke for avtaler om kjøp av ekomtjenester mellom forbruker og ekomtilbyder etter Ekomloven, for eksempel telefon og bredbåndsabonnement (Angrerettloven § 2 bokstav h).
Avtaler om pengespill: Dette unntaket gjelder avtaler om pengespill som er regulert av andre lover, som for eksempel Lov om pengespill (Angrerettloven § 2 bokstav i).
Avtaler om salg av varer som selges på tvangsauksjon eller på annen måte tvangsmessig i henhold til lov: Dette unntaket gjelder avtaler der selger er tvunget til å selge varen, for eksempel ved konkursbo (Angrerettloven § 2 bokstav j).

Den næringsdrivendes opplysningsplikt før avtaleinngåelse

En sentral del av Angrerettloven er den næringsdrivendes omfattende opplysningsplikt før avtalen inngås. Formålet med opplysningsplikten er å sikre at forbrukeren får tilstrekkelig informasjon om avtalen og om sine rettigheter, slik at han eller hun kan ta en veloverveid beslutning om å inngå avtalen.

Angrerettloven § 8 stiller en rekke krav til hvilke opplysninger den næringsdrivende skal gi forbrukeren før avtalen inngås. Disse opplysningene skal gis på en klar og forståelig måte, og på norsk dersom markedsføringen er rettet mot norske forbrukere.

Opplysningsplikten omfatter blant annet følgende punkter:

Om varen eller tjenesten:

Viktigste egenskaper: Den næringsdrivende skal opplyse om varens eller tjenestens viktigste egenskaper, i den utstrekning det er hensiktsmessig for kommunikasjonsmåten og for varene eller tjenestene (Angrerettloven § 8 bokstav a). Hvilke egenskaper som er “viktigste” må vurderes konkret, og vil avhenge av hva som er relevant for forbrukeren i den aktuelle situasjonen.
Funksjonalitet og kompatibilitet: For digitalt innhold skal den næringsdrivende opplyse om funksjonaliteten, kompatibiliteten og samvirkingsevnen med annen maskinvare og programvare, i den utstrekning den næringsdrivende kjenner til eller med rimelighet kan forventes å kjenne til dette (Angrerettloven § 8 bokstavene b og c).

Om avtalen:

Næringsdrivendes identitet: Den næringsdrivende skal opplyse om foretaksnavn, geografisk adresse, telefonnummer, epostadresse, og eventuelle nettbaserte kommunikasjonsmidler. Dersom den næringsdrivende opptrer på vegne av en annen næringsdrivende, skal det også gis opplysninger om denne (Angrerettloven § 8 bokstav d).
Samlet pris: Den næringsdrivende skal opplyse om den samlede prisen for varen eller tjenesten, inkludert alle avgifter og tilleggskostnader, eller om metoden for prisberegning dersom prisen ikke kan fastsettes på forhånd. For avtaler uten tidsbegrensning eller abonnementsavtaler skal den samlede prisen omfatte kostnadene per avregningsperiode, og ved betaling med fast beløp, også de samlede månedlige kostnadene (Angrerettloven § 8 bokstav e).
Kostnader ved bruk av fjernkommunikasjonsmiddel: Dersom kostnadene ved bruk av fjernkommunikasjonsmiddelet ikke beregnes etter grunntakst, skal den næringsdrivende opplyse om dette (Angrerettloven § 8 bokstav f).
Betalings, leverings, og oppfyllelsesordning: Den næringsdrivende skal opplyse om ordningene for betaling, levering, oppfyllelse, leveringsfrist, og hvordan reklamasjoner håndteres (Angrerettloven § 8 bokstav g).
Angrerett: Den næringsdrivende skal opplyse om at det foreligger angrerett, og om vilkårene, tidsfristene, og fremgangsmåten for å bruke angreretten (Angrerettloven § 8 bokstav h). Den næringsdrivende skal også gi forbrukeren et standardisert angreskjema (Angrerettloven § 8 annet ledd).
Returkostnader: Dersom angreretten brukes, skal den næringsdrivende opplyse om at forbrukeren må bære kostnadene ved å returnere varene. Dersom varene ikke kan returneres med post på vanlig måte, skal kostnadene ved å returnere varene opplyses (Angrerettloven § 8 bokstav i).
Kostnader ved førtidig oppstart: Dersom forbrukeren ber om at tjenesteleveringen skal starte før angrefristen utløper, skal den næringsdrivende opplyse om at forbrukeren i så fall må betale rimelige kostnader dersom han eller hun senere angrer kjøpet (Angrerettloven § 8 bokstav j).
Unntak fra angrerett: Dersom avtalen omfattes av unntakene fra angreretten, skal den næringsdrivende opplyse om dette (Angrerettloven § 8 bokstav k).
Rettslig garanti: Den næringsdrivende skal opplyse om den rettslige forpliktelsen til å levere en kontraktsmessig vare (Angrerettloven § 8 bokstav l).
Ettersalgsservice og garantier: Dersom det er relevant, skal den næringsdrivende opplyse om ettersalgsservice og kommersielle garantier, og om vilkårene for disse (Angrerettloven § 8 bokstav l).
Relevante atferdsregler: Dersom det er relevant, skal den næringsdrivende opplyse om relevante atferdsregler, og hvor disse kan finnes (Angrerettloven § 8 bokstav m).
Avtalens varighet: Dersom det er relevant, skal den næringsdrivende opplyse om avtalens varighet, eventuell minste bindingstid, eller vilkårene for å si opp avtalen dersom avtalen er uten tidsbegrensning eller forlenges automatisk (Angrerettloven § 8 bokstav n).
Depositum: Dersom det er relevant, skal den næringsdrivende opplyse om eventuelle depositum eller andre økonomiske garantier som forbrukeren skal betale, og om vilkårene for disse (Angrerettloven § 8 bokstav o).
Utenrettslig klageordning: Dersom det er relevant, skal den næringsdrivende opplyse om utenrettslig klage og erstatningsordning som den næringsdrivende er tilknyttet, og om fremgangsmåten for å få tilgang til denne (Angrerettloven § 8 bokstav p).

Formelle krav til avtalen

I tillegg til kravene til forhåndsinformasjon stiller Angrerettloven også formelle krav til avtaler inngått utenom faste forretningslokaler. Disse kravene skal sikre at forbrukeren har tilgang til avtalevilkårene på en klar og varig måte.

Krav til skriftlighet og varig medium

Angrerettloven § 11 fastslår at avtaler inngått utenom faste forretningslokaler skal:

Inneholde de opplysningene som den næringsdrivende har plikt til å gi før avtalen inngås: Dette sikrer at forbrukeren har tilgang til all relevant informasjon om avtalen på ett sted.
Være lett leselige og på et enkelt og forståelig språk: Dette skal gjøre det enklere for forbrukeren å forstå avtalens innhold og sine rettigheter.
Være på norsk dersom forhåndsopplysningene er gitt på norsk: Dette sikrer at forbrukeren får avtalen på et språk han eller hun forstår.
Gis til forbrukeren på papir, eller på et annet varig medium dersom forbrukeren samtykker: Dette sikrer at forbrukeren har en varig kopi av avtalen, som han eller hun kan gå tilbake til senere.

Definisjon av “varig medium”

“Varig medium” er definert i Angrerettloven § 5 bokstav f som:

“Enhver innretning som gjør forbrukeren eller den næringsdrivende i stand til å lagre opplysninger på en slik måte at opplysningene i fremtiden er tilgjengelige i uendret form.”

Definisjonen omfatter både tradisjonelle lagringsmedier som papir, og elektroniske medier som epost, SMS, og lagring på den næringsdrivendes servere, forutsatt at informasjonen er sikret mot endringer og sletting.

Krav om bekreftelse av inngått avtale

I tillegg til å gi forbrukeren en kopi av avtalen, skal den næringsdrivende gi forbrukeren en bekreftelse på den inngåtte avtalen, jf. Angrerettloven § 11 annet ledd. Bekreftelsen skal gis på papir eller på et annet varig medium dersom forbrukeren samtykker, og skal inneholde:

De opplysningene som den næringsdrivende har plikt til å gi før avtalen inngås.
Forbrukerens samtykke til nedlasting av digitalt innhold og erkjennelse av at angreretten dermed bortfaller, dersom dette er relevant (Angrerettloven § 22 bokstav n).

Angrerett

Angrefristens lengde og utgangspunkt

Angrerettloven gir forbrukeren rett til å gå fra avtalen (angrerett) innen 14 dager etter at avtalen ble inngått, jf. Angrerettloven § 21. Fristen regnes fra dagen etter at avtalen ble inngått, og inkluderer alle kalenderdager.

Unntak fra angrerett

Det finnes en rekke unntak fra angreretten, som er listet opp i Angrerettloven § 22. Disse unntakene gjelder for avtaler om:

Levering av varer som på grunn av sin art blandes med andre varer etter levering på en slik måte at de ikke kan skilles fra hverandre (Angrerettloven § 22 bokstav a).
Levering av varer som forringes eller raskt går ut på dato (Angrerettloven § 22 bokstav b).
Tjenester som er levert fullt ut, dersom levering har begynt med forbrukerens uttrykkelige forhåndssamtykke, og forbrukeren har erkjent at angreretten vil gå tapt når avtalen er oppfylt fullt ut (Angrerettloven § 22 bokstav c).
Levering av varer eller tjenester der prisen er avhengig av svingninger i finansmarkedet som kan skje innen utløpet av angrefristen og som ikke kan kontrolleres av den næringsdrivende (Angrerettloven § 22 bokstav d).
Levering av varer som er fremstilt etter forbrukerens spesifikasjoner, eller som har fått et tydelig personlig preg (Angrerettloven § 22 bokstav e).
Levering av legemidler og medisinsk utstyr (Angrerettloven § 22 bokstav f).
Levering av forseglede varer som av hensyn til helsevern eller hygiene ikke er egnet for retur, og der forseglingen er blitt brutt etter levering (Angrerettloven § 22 bokstav g).
Levering av alkoholholdige drikker til en pris som ble avtalt på avtaletidspunktet, og levering først kan skje etter 30 dager, og der den faktiske verdien avhenger av svingninger i markedet som ikke kontrolleres av den næringsdrivende (Angrerettloven § 22 bokstav h).
Reparasjoner eller tjenester som det haster å få utført, der forbrukeren uttrykkelig ber den næringsdrivende om å besøke forbrukeren. Tilleggstjenester eller tilleggsvarer som ytes samtidig, og som ikke dekkes av første punktum, omfattes ikke av unntaket fra angreretten (Angrerettloven § 22 bokstav i).
Levering av forseglede lyd eller bildeopptak eller forseglet programvare som forbrukeren har brutt forseglingen på (Angrerettloven § 22 bokstav j).
Levering av en avis, et tidsskrift eller et magasin, med unntak av abonnementsavtaler for levering av slike publikasjoner (Angrerettloven § 22 bokstav k).
Varer eller tjenester som er inngått ved offentlig auksjon (Angrerettloven § 22 bokstav l).
Levering av innkvarteringstjenester for andre formål enn boligformål, transport av varer, bilutleietjenester, catering, og tjenester knyttet til fritidsaktiviteter, når det i avtalen er fastsatt en bestemt dato eller et bestemt tidsrom for utførelsen av slike tjenester (Angrerettloven § 22 bokstav m).
Levering av digitalt innhold som ikke leveres på et fysisk medium, dersom leveringen er begynt med forbrukerens uttrykkelige samtykke, og forbrukeren erkjenner at angreretten dermed går tapt (Angrerettloven § 22 bokstav n).

Gjennomføring av angreretten

Dersom forbrukeren ønsker å bruke angreretten, må han eller hun gi melding til den næringsdrivende om dette innen angrefristens utløp. Meldingen kan gis på en hvilken som helst måte, men forbrukeren har bevisbyrden for at meldingen er gitt, jf. Angrerettloven § 20.

Når angreretten brukes, faller partenes plikt til å oppfylle avtalen bort. Partene skal deretter tilbakeføre det de eventuelt har mottatt i henhold til avtalen, jf. Angrerettloven § 23.

Den næringsdrivendes plikter ved bruk av angrerett

Den næringsdrivende skal tilbakeføre alle betalinger som er mottatt fra forbrukeren, inkludert leveringskostnader, senest 14 dager etter at han eller hun mottok melding om bruk av angrerett, jf. Angrerettloven § 24.

Dersom forbrukeren har valgt en annen og dyrere leveringsmåte enn den billigste standardleveringen, skal den næringsdrivende likevel ikke betale tilleggskostnadene dette medførte.

Ved avtaler om varer kan den næringsdrivende holde tilbakebetalingen tilbake til han eller hun har mottatt varene, eller til forbrukeren har lagt frem dokumentasjon på at varene er sendt tilbake.

Ved avtaler inngått utenom faste forretningslokaler, der varene er levert til forbrukerens hjem på avtaletidspunktet, og varene ikke kan returneres med post på vanlig måte, skal den næringsdrivende hente varene for egen regning.

Forbrukerens plikter ved bruk av angrerett

Forbrukeren skal returnere varene eller overlevere dem til den næringsdrivende senest 14 dager etter at han eller hun ga melding om bruk av angrerett, jf. Angrerettloven § 25.

Forbrukeren skal betale de direkte kostnadene ved å returnere varene, med mindre annet er avtalt. Den næringsdrivende kan kreve at forbrukeren erstatter verdireduksjon som følge av forbrukerens håndtering av varene som ikke har vært nødvendig for å fastslå varenes art, egenskaper, og funksjon.

Tilsyn og håndheving

Forbrukertilsynet og Markedsrådet skal føre kontroll med at Angrerettloven overholdes, jf. Angrerettloven § 41. Tilsynet utøves i samsvar med reglene i Markedsføringsloven.

Ved brudd på Angrerettloven kan Forbrukertilsynet og Markedsrådet fatte vedtak om:

Forbud mot handlinger som strider mot Angrerettloven (Angrerettloven § 42 bokstav a).
Påbud som finnes nødvendige for å sikre at Angrerettloven overholdes (Angrerettloven § 42 bokstav b).
Tvangsmulkt for å sikre at et forbud eller påbud overholdes (Angrerettloven § 42 bokstav c).
Overtredelsesgebyr ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av en rekke av Angrerettlovens bestemmelser, dersom overtredelsen anses som vesentlig eller har skjedd gjentatte ganger (Angrerettloven § 42 bokstav d).

Avslutning

Angrerettloven spiller en viktig rolle for å sikre forbrukervern ved avtaler inngått utenom faste forretningslokaler. Loven stiller strenge krav til den næringsdrivendes opplysningsplikt og formelle krav til avtalen, og gir forbrukeren en sterk angrerett. Forbrukertilsynet og Markedsrådet har et ansvar for å føre kontroll med at loven overholdes, og kan ilegge sanksjoner ved brudd på lovens bestemmelser.

Ansvarsfraskrivelse

Denne artikkelen gir generell informasjon om Angrerettloven og avtaler inngått utenom faste forretningslokaler. Artikkelen er ikke ment å være uttømmende, og kan ikke erstatte juridisk rådgivning i konkrete saker. Feilinformasjon kan forekomme. Leseren bør kontakte advokat for juridisk rådgivning i enkeltsaker.

Avtaler inngått utenom faste forretningslokaler: se dine rettigheter