Arveloven § 1: Når gjelder arveloven?

§ 1.Hva loven gjelder

Loven gjelder fordelingen av arv etter loven eller testament, ektefellers og samboeres rett til å sitte i uskifte og avtaler om arv (lovens andre del).

Loven gjelder også dødsfallsbehandling og skifte av dødsbo, herunder deling av ektefellenes eiendeler etter den ene ektefellens død og skifte av uskiftebo (lovens tredje del).

Arveloven § 1 fungerer som en inngangsport til arveretten, og angir lovens virkeområde. Bestemmelsen er todelt, og gir en kortfattet oversikt over de to sentrale delene av arveloven: for det første fordelingen av arv (andre del), og for det andre dødsfallsbehandling og skifte av dødsbo (tredje del). Bestemmelsen er relativt ny, og ble først inntatt i arveloven ved ikrafttredelsen av den nye arveloven 1. januar 2021. Tidligere var de to temaene regulert i to separate lover: lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. (arveloven 1972) og lov 21. februar 1930 om skifte (skifteloven 1930). Departementets begrunnelse for å samle reglene i én lov var å øke tilgjengeligheten og brukervennligheten for “folk flest”. [Prop. 107 L (2017-2018) s. 9]

Første ledd – fordelingen av arv

Første ledd oppsummerer de temaene som behandles i arvelovens andre del: fordeling av arv etter loven eller testament, retten til å sitte i uskifte, og avtaler om arv.

Fordeling av arv etter loven eller testament: Arveloven gir regler for hvordan arven skal fordeles, både når arvelateren har bestemt dette i testament (testamentsarv), og når arvelateren ikke har opprettet testament (legalarv). Reglene om legalarv angir den fordelingen av arven som man antar at arvelateren i de fleste tilfeller ville ha valgt. [NOU 2014: 1 s. 22] Ønsker arvelateren en annen fordeling av arven, må han eller hun opprette testament. [Arveloven § 3 første ledd]
Retten til å sitte i uskifte: Uskifte er en ordning som gjør det mulig for gjenlevende ektefelle eller samboer å utsette arveoppgjøret etter den førstavdøde. [Arveloven § 3 annet ledd] Uskifteretten er nærmere regulert i arveloven kapittel 5 og 6.
Avtaler om arv: I en viss utstrekning kan arvingene og arvelateren inngå avtaler om hvordan arven skal fordeles. [Arveloven § 22.1 første ledd] Slike avtaler er et unntak fra hovedregelen om at arven fordeles etter loven eller etter testament. Reglene om avtaler om arv er inntatt i arveloven kapittel 9.

Annet ledd – dødsfallsbehandling og skifte av dødsbo

Annet ledd i arveloven § 1 gir en kort oppsummering av temaene som behandles i arvelovens tredje del. Tredje del av arveloven avløser de fleste av bestemmelsene i skifteloven 1930 om skifte av dødsbo.

Annet ledd angir at arvelovens tredje del gjelder “dødsfallsbehandling og skifte av dødsbo, herunder deling av ektefellenes eiendeler etter den ene ektefellens død og skifte av uskiftebo”.

Dødsfallsbehandling og skifte av dødsbo: Arveloven gir regler om de oppgavene som må utføres fra det tidspunktet en person dør, og frem til boet etter avdøde er gjort opp og avsluttet. [Arveloven § 98 første ledd]
Deling av ektefellenes eiendeler etter den ene ektefellens død: Hvis ektefellene hadde felleseie, må dette deles før arveoppgjøret kan gjennomføres. Reglene for deling av ektefellenes felleseie er inntatt i ekteskapsloven, jf. arveloven § 109.
Skifte av uskiftebo: I et uskiftebo utsettes arveoppgjøret etter den førstavdøde ektefellen eller samboeren. [Arveloven § 3 annet ledd] Før eller senere må imidlertid også et uskiftebo skiftes. Reglene om skifte av uskiftebo er inntatt i arveloven kapittel 5 og 6.

Bestemmelsens rettslige betydning

Arveloven § 1 har et pedagogisk formål. Bestemmelsen gir en kortfattet oversikt over lovens innhold, og den markerer et brudd med den tradisjonelle inndelingen i arvelov og skiftelov. Bestemmelsen kan bidra til å gjøre arveretten mer tilgjengelig og forståelig for de gruppene loven skal gjelde for, jf. proposisjonens uttalelse om at “arveloven og reglene om skifte av dødsbo retter seg mot oss alle, ikke bare de profesjonelle brukerne”. [Prop. 107 L (2017-2018) s. 35]

Arveloven § 1 har ellers ingen selvstendig rettslig betydning. Det er de materielle reglene i arvelovens andre og tredje del som angir hvilke rettigheter og plikter arvelateren, arvingene og kreditorene har.

Avsluttende bemerkninger

Ved å samle reglene om arv og dødsboskifte i én felles lov er det skapt en mer oversiktlig struktur. Dette er positivt, men en utfordring er at loven blir omfattende og kan virke uoversiktlig. Departementet har forsøkt å avhjelpe dette blant annet ved en inndeling i kapitler, og et brukervennlig språk. [Prop. 107 L (2017-2018) s. 35] Etter komiteens syn er det likevel fortsatt behov for forenklinger, jf. Innst. 252 L (2018-2019) s. 11.

Litteraturliste:

Prop. 107 L (2017-2018) Lov om arv og dødsboskifte (arveloven)
Innst. 252 L (2018-2019) Innstilling fra justiskomiteen om Lov om arv og dødsboskifte (arveloven)
NOU 2014: 1 Ny arvelov
Lov om arv og dødsboskifte (arveloven)

[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]

[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]